Dette politidistriktet oppklarer flest voldtektssaker

– Det ser ut som det svinger mye, sier påtaleleder i Troms politidistrikt, Elin Norgård Strand, når hun ser oversikten.

Hun sitter på et møterom på politihuset i Tromsø. Ved siden av henne er seksjonsleder for etterforskning og medlem av regjeringens nye voldtektsutvalg, Ståle Luther.

Troms politidistrikt har ligget stabilt på 38 i oppklaringsprosent de siste fem årene. I 2022 var dette den høyeste oppklaringsprosenten i landet for voldtektssaker.

Men Strand og Luther ønsker ikke å klappe seg selv for mye på skulderen.

– Mørketallene er vanskelige. Hvor mange var det som ikke tok kontakt? sier Luther.

Kan ha betydning hvor du bor

Anmeldte du en voldtekt i 2022 kan geografi ha påvirket utfallet, viser NRKs undersøkelser.

Om saken ble etterforsket av Troms politidistrikt, var det mye større sannsynlighet for at den ble oppklart, enn for tilsvarende saker i Finnmark eller Innlandet politidistrikt.

Men hvor mange voldtektssaker oppklarer egentlig politiet?

NRKs undersøkelser viser stor variasjon mellom politidistriktene.

Seks av ti voldtektssaker uoppklarte

NRK har det siste året gransket voldtekt som samfunnsproblem, for å belyse konsekvenser denne kriminaliteten får for enkeltmennesker og samfunn.

I den sammenhengen har vi undersøkt hvilke politidistrikt som oppklarte flest voldtektssaker i 2022, og sammenlignet oppklaringsprosenten i disse sakene med andre kriminaltyper.

NRK fant at Troms politidistrikt oppklarte flest voldtektssaker i 2022 med 38,2 i oppklaringsprosent.

Nederst ligger Innlandet politidistrikt, med oppklaringsprosent på 10,8. Finnmark politidistrikt er nesten like dårlige, med en oppklaringsprosent på 13,8.

Politidistriktenes gjennomsnittelige oppklaringsrate er dermed 26,2 prosent dette året.

Tillit til politiet

– Hva mener dere skal til for at politiet oppklarer flere voldtektssaker?

– At vi jobber med tilliten folk har til politiet og får dem til å melde saker tidligere. En stor andel voldtektssaker meldes lenge etterpå, her skiller saksfeltet seg ut fra andre. Det er en stor utfordring, svarer Luther.

– Hva tror du er grunnen til det?

– Det handler om skam, skyldfølelse og manglende tiltro til politiet fordi mange saker blir henlagt. Mange vil ikke utsette seg for det. For oss er det derfor viktig å ha fokus på kvalitet i det vi gjør og ivareta dem som kommer til oss godt. Vi gjør det vi kan for å ha høy troverdighet, sier han.

Ikke umulig å løse

Luther mener voldtektssaker ikke bør være så vanskelige å etterforske som man ofte får inntrykk av.

– Jeg er ikke enig i at dette er umulige saker å løse. Men de kan bli veldig vanskelige hvis man har et dårlig utgangspunkt. Derfor er det viktig at politiet kommer raskt i gang med bevisinnhenting gjennom forklaringer, biologiske spor, elektroniske spor og mer, sier Luther.

Han sier politiets muligheter til å finne disse støttebevisene blir raskt redusert om tiden får gå.

– Det er som med straffbare forhold flest – vi må innhente bevis, så er det opp til retten å dømme. Dersom politiet hadde kommet raskere på banen hadde det betydd mye for å oppklare enda flere saker, sier han.

Mest mulig likt

De tror en av grunnene til at Troms har høyest oppklaringsprosent er det tette samarbeidet internt i politidistriktet. Blant annet gjennom faste møter mellom straffesakslederne.

– Påtalejurister og politifaglige etterforskningsledere har også hyppige saksmøter, som er svært viktig for framdrift og kvalitet i straffesakene.

Strand og Luther synes det er vanskelig å si konkret hva det er Troms politidistrikt gjør som de andre ikke gjør. Samtidig er de tydelige på at vold og overgrep har vært i fokus hos dem de siste årene.

– Troms har i mange år satset på utdanning og kompetanseheving for etterforskere og politijurister. Vi har deltatt på nasjonale konferanser og seminarer som kanskje ikke alle distrikt har prioritert, sier Strand.

Luther trekker også frem etterforskningsenheten kalt Felles Straffesaksinntak (FSI).

– Der sitter det politi og påtalefaglige etterforskningsledere som sørger for at straffesakene blir godt håndtert i startfasen. FSI støtter patruljene på stedet og kaller inn ekstra ressurser ved behov.

Kort erfaring

Troms politidistrikt består av fem ulike driftsenheter skilt av lange avstander, og alle fem jobber med voldtektssaker.

– Har etterforskerne i Troms lang erfaring med voldtektssaker?

– Tvert imot. Det er gjennomgående kort erfaring hos de som jobber med feltet. Men gode fagledere og etterforskningsledere gir større stabilitet. Det har vært viktig.

– Flere kilder har sagt til NRK at det ikke er prestisje eller status blant politietterforskere å jobbe med seksuallovbrudd. Stemmer dette?

– Det er et problem. Manglende stabilitet og høy turnover blant etterforskere har vært et problem over lengre tid. Etterforskningsfaget har ikke status nok blant nyutdannete politifolk. Vi forsøker å få gjort mye med lønns- og arbeidsvilkår, og å identifisere hvorfor det har blitt sånn.

Strand trekker også frem at voldtekt og overgrep er et belastende saksfelt som tærer på de ansatte over tid.

– Det er mange menneskeskjebner og den nye teknologien gjør at vi får inn mange bilder og filmer som må gjennomgås av etterforskere og jurister. Belastningen over tid har vært den største utfordringen i det siste, sier hun.

– Vi vet ikke om vi gjør noe annerledes

Strand forklarer at oppklaringsprosent i politiet også inkluderer noen saker som er henlagt. Dette gjelder saker som er foreldet, saker hvor gjerningspersonen er død og saker som henlegges på koden «intet straffbart forhold bevist».

Oppklaringsprosenten består altså av saker med disse tre henleggelseskodene, i tillegg til sakene som har endt opp i domstolen.

– Vi vet ikke om vi gjør noe annerledes enn andre distrikt, men vi har fokus på å avklare tidlig om de objektive vilkårene for voldtekt er oppfylt. Om de ikke er det vil saken ofte bli henlagt fordi den er å anse som oppklart i favør av den mistenkte, for eksempel «Intet straffbart forhold bevist», sier Strand.

Det strenge beviskravet og alle vilkårene som må være oppfylt er den største utfordringen med å ta ut tiltale i voldtektssaker, mener påtalelederen.

– I de fleste sakene vi får har noen skaffet seg seksuell omgang mens fornærmede var bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg. Oftest fordi vedkommende sov eller var svært beruset. I slike saker kan det være vanskelig for oss å være sikre nok på hva som har skjedd, sier Strand.

Lavere oppklaringsprosent enn voldtektssaker

NRK har også sjekket hvordan oppklaringen av voldtekt sto i forhold til andre kriminalitetstyper i 2022.

Tall fra politiets straffesaksregister viser at politiet oppklarer færrest lovbrudd innenfor kategoriene økonomisk kriminalitet, tyveri og skadeverk. Disse har en lavere oppklaringsprosent enn voldtektssakene.

Ser en på seksuallovbrudd som helhet, og ikke kun voldtekter av voksne, er oppklaringsprosenten høyere. Da ligger de fleste politidistrikt på litt over 50 prosent.

– Altfor lavt tall

Dårligst ut i 2022 kom Innlandet politidistrikt med en oppklaringsprosent på 10,8.

– Oppklaringsprosenten som ble registrert hos oss i 2022 var et altfor lavt tall, sier leder for felles enhet for påtale i Innlandet politidistrikt, Johan Martin Welhaven.

Han sier Innlandet politidistrikt i likhet med alle de andre politidistriktene prioriterer voldtektssaker.

– Dette er alvorlig kriminalitet. Vi undrer oss jo over hva dette tallet egentlig betyr.

Innlandet har generelt ligget på en oppklaringsprosent for voldtektssaker som tilsvarer landsgjennomsnittet. 2022 utpeker seg negativt sammenliknet med tidligere år og så langt i 2023, ifølge Welhaven.

Fikk kritikk av statsadvokaten

I 2022 kom det en inspeksjonsrapport fra Hedmark og Oppland Statsadvokatembeter om Innlandet politidistrikts håndtering av voldtektssaker.

Der har statsadvokaten gått detaljert gjennom syv voldtektssaker eldre enn seks måneder. De gir politidistriktet krass kritikk på flere punkter:

«Dessverre er det ingen bedring å spore i forhold til fjorårets funn – hverken hva gjelder fremdrift i sakene eller aktiv bruk av etterforskningsplan ... I seks av de syv sakene er det påvist unødvendig liggetid/avbrudd, mens saksbehandlingstiden i den siste saken har blitt unødvendig lang. Aktiv bruk av etterforskningsplan kan ikke sees å ha forekommet i noen av sakene. Det synes heller ikke å foreligge tilfredsstillende rutiner for sikring av retten til offentlig oppnevnt forsvarer under politiavhør», skriver de i sin rapport.

– De opplever et stort arbeidspress

Welhaven sier Statsadvokatens inspeksjonsrapport er viktig for dem, og at de skal følge opp forbedringspunktene i rapporten med nødvendige tiltak.

– Rapporten sier det er «ingen bedring å spore i forhold til fjorårets funn». Hva tror dere er årsaken til det?

– Det fremkommer av rapporten at inspeksjonen omfattet syv saker. Noen av disse sakene har hatt mangler ved seg, som det selvfølgelig er viktig å ta lærdom av for å bli bedre. Men vi skal være forsiktige med å trekke generelle slutninger fra denne begrensede rapporten, sier Welhaven.

– Kan ikke utelukkes

Han viser til at etterforskerne og påtalejuristene er kompetente og gjør en gjennomgående god jobb.

– De opplever et stort arbeidspress, fordi de også etterforsker mange andre typer alvorlige saker. Da er de ofte i en situasjon hvor de må prioritere blant prioriterte saker.

– Kan mangel på etterforskningsplan og fremdrift i sakene være årsaken til oppklaringsprosenten på 10,8?

– Etterforskningsplanene er viktige for fremdriften i sakene og kvaliteten. Det kan ikke utelukkes at mangler på etterforskningsplan i enkelte tilfeller kan være utslagsgivende, men jeg tror ikke det er den generelle årsaken, sier påtalelederen.

Har satt inn tiltak

Hva som skjedde i 2022 har de foreløpig ikke funnet ut av, men politidistriktet jobber nå med å forstå hva som skjedde.

– Det kan være flere årsaker til den lave oppklaringsprosenten dette året. Fagspesialister går gjennom sakene for å finne eventuelle årsaker. Dette kan ha sammenheng med innholdet i anmeldte forhold, hvilke bevis som forelå og henleggelsespraksis, sier Welhaven.

Han sier politidistriktet har gjort endringer i rutinene sine. Blant annet går etterforskningsleder på påtalesiden og politisiden sammen etter 30 dager og vurderer fremdrift og oppklaringspotensial.

– Vi har i tillegg egne koordinatorer, som følger med i sakene. De følger blant annet opp at det opprettes etterforskningsplaner. Bruk av etterforskningsplaner er viktig for best mulig håndtering av voldtektssakene, og vi mener å ha en positiv utvikling hvor slike opprettes i stadig flere saker, sier han.

Påtalelederen håper de ikke ser oppklaringstall som ligner på 2022 igjen.

– Foreløpig i år har Innlandet politidistrikt hatt en oppklaringsprosent på linje med nasjonalt gjennomsnitt, 25,9 prosent. Vi håper at vi i 2023 vil se stadig bedre resultater, herunder fremdrift, bruk av etterforskningsplaner og oppklaringsprosent, sier Welhaven.

Variasjon fra år til år

Morten Daae, Påtaleleder i Finnmark politidistrikt, er blitt forelagt tallene i denne saken. Han sier til NRK at oppklaringsprosenten «dessverre har falt noe det siste året».

– Men vi ser en variasjon fra år til år. Hva som er årsaken til at oppklaringsprosenten varierer kan ha flere årsaker. Antallet voldtektssaker er ikke så stort i Finnmark, så enkeltsaker kan slå prosentvis sterkere ut i Finnmark enn andre steder. Det er også slik at anmeldte saker ofte ikke blir påtaleavgjort innenfor samme kalenderår, dette vil derfor ikke avspeile seg i oppklaringsprosenten, sier han.