Krever tiltak etter NRKs opplysninger: – Et svik mot voldtektsutsatte

Forrige uke avdekket NRK innhold fra en Kripos-rapport som ikke tidligere har vært offentliggjort.

Rapporten fra 2021 omhandler alle voldtektssaker fra 2019 som ble anmeldt innen 48 timer. Den oppsummerer hvordan politiet jobbet med å hente inn biologiske spor som bevis i disse sakene; og at de i mange tilfeller ikke gjorde det.

Dette fører til at det blir tatt ut tiltale i langt færre voldtektssaker.

I mer enn én av fire voldtektssaker var det ikke dokumentert at det var gjort søk etter biologiske spor på åstedet, for eksempel blod, hud, hår og sæd, som kunne gitt en DNA-profil.

Dette til tross for at politiet visste hvor ugjerningen hadde skjedd.

Kripos lister opp flere mulige årsaker til at sporsøk ikke ble gjort i utvalget. For eksempel at åstedet var utendørs, at det var dårlige værforhold eller at overgrepet skjedde et sted mange ferdes, som på et utested.

«Det er likevel nærliggende å tro at det i noen av disse sakene fantes biologiske spor som kunne ha bidratt til oppklaring av saken, men som gikk tapt på grunn av manglende sporsøk», heter det i rapporten.

– Det minste man kan forvente

Medlem av Stortingets justiskomité og jurist Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) har lest Kripos-rapporten i sin helhet.

Hun kaller det som kommer frem i denne et svik mot personer som har blitt utsatt for alvorlig kriminalitet.

– Dette er et svik mot voldtektsutsatte. Jeg er veldig kritisk, for å si det mildt, til at politiet i så mange saker ikke foretar sporsøk.

Thorsvik viser til at det har vært politiske signaler om at denne typen saker skal prioriteres.

– Det minste man kan forvente når man går til det steget å anmelde noe så alvorlig som voldtekt, er at politiet tar sin oppgave på alvor. At de gjør det de kan for å innhente bevis som er relevant i saken, sier hun.

Også stortingspolitiker og medlem av justiskomiteen Kamzy Gunaratnam (Ap) reagerer kraftig når hun får presentert deler av innholdet i rapporten.

– Jeg har ikke noe behov for å være noen systemforsvarer her. Dette var veldig provoserende å høre.

Stor betydning hvem som gjør sporsøk

NRK kan også avdekke at hvem som gjør søk etter biologiske spor har stor betydning for om det tas ut tiltale eller ikke i voldtektssaker.

Det kommer frem i Kripos-rapporten.

Mer enn dobbelt så mange tiltaler ble tatt ut når kriminalteknikere utførte sporsøket, sammenlignet med når dette ble gjort av andre yrkesgrupper i politiet.

I sakene der kriminalteknikere utførte sporsøkene, ble det reist tiltale i 34 prosent av sakene.

I sakene der en patrulje utførte sporsøkene, ble det reist tiltale i 16 prosent av sakene.

Likevel ble kriminalteknikere kun brukt i én av fem saker der det ble gjort sporsøk.

I rapporten peker Kripos på at det er mange grunner til at kriminalteknikere bør tilkalles i voldtektssaker.

En av disse er at patruljer kan få andre oppdrag, og må avbryte sporsøket for å jobbe med noe annet.

En annen grunn er ulik kompetanse i politiet. Ikke alle vet hvordan man kan finne det Kripos kaller usynlige spor.

Trykke på den røde knappen

Nå vil politikerne følge opp politiets arbeid i voldtektssaker.

– Hva er det som mangler? Har de ikke nok kriminalteknikere? Brukes kriminalteknikerne feil? Dette er spørsmål jeg har lyst til å stille til POD og Kripos, sier Gunaratnam.

Ap-politikeren mener det er på tide å brette opp ermene, og trykke på den røde knappen.

– Vi må stille de det gjelder til ansvar, og de må tåle at vi ser enda mer i kortene deres. Da kan de ikke bare si at de vil disponere pengene selv, og så blir ikke disse tingene prioritert, sier hun.

Hentet ikke spor fra overgrepsmottaket

NRK har tidligere fortalt historien om Helene som ble voldtatt av en kollega. I hennes tilfelle ble biologiske spor avgjørende for at mannen som voldtok henne ble dømt.

NRK har også vært i kontakt med en kvinne som anmeldte en voldtekt i 2018. Hun vet hvilke konsekvenser det kan få når politiet ikke henter inn nødvendige spor.

Kvinnen, som ønsker å være anonym, oppsøkte et overgrepsmottak hvor de ansatte undersøkte henne, tok prøver og sikret spor.

Dette materialet skulle hentes av politiet, slik at det kunne legges frem som bevis i saken.

Hennes bistandsadvokat minnet politiet flere ganger om å hente ut spormaterialet fra overgrepsmottaket.

Dette ble likevel ikke gjort før det var for sent, og prøvene var destruert.

Etter dette ble kvinnens sak henlagt.

Hennes historie har tidligere blitt omtalt i Fædrelandsvennen.

I Kripos-rapporten kommer det imidlertid frem at dette ikke er den eneste saken der dette har skjedd.

I minst to prosent av voldtektssakene i utvalget fra 2019 hentet ikke politiet sporsikringsjournalen fra overgrepsmottaket, eller de hentet den, men la den ikke inn i saken.

– Helt forferdelig

Kvinnen selv omtaler politiets arbeid i hennes sak som tragisk.

– Å dra på overgrepsmottaket var helt forferdelig. En slik situasjon hvor du vet du må, men alt i deg stritter imot. Man føler seg både lettet og stolt etterpå for at man gjennomførte. Så da er det jo rett og slett helt jævlig å få beskjed om at politiet ikke har hentet ut bevisene i tide, sier hun.

Kvinnen forteller til NRK at hun har brukt mye av de siste årene på å være sint og skuffet. Samtidig tror hun feilene som skjedde i hennes sak er en del av en større svikt i systemet.

– I min kommunikasjon med politiet unnskyldte de seg med for lite ressurser. Jeg har ingen grunn til å ikke stole på den informasjonen. Jeg tror virkelig de som jobber på politistasjonen gjør så godt de kan med det de har. Så får det være opp til de høyere i systemet å tildele flere ressurser.

Anmeldte politiet

Etter henleggelsen anmeldte kvinnen politiet for at de ikke hadde hentet sporene fra overgrepsmottaket.

At spormaterialet ikke ble hentet i tide, ble beskrevet som en grov tjenestefeil av Spesialenheten for politisaker da de etterforsket saken.

De konkluderte likevel med at verken tjenestepersoner eller politidistriktet skulle straffes, og henla saken.

Leder av Felles enhet for etterretning, forebygging og etterforskning i Agder politidistrikt, Gordon Petterson, sier at dette er en sak de har beklaget sterkt.

– Politiet iverksatte umiddelbart et arbeid for å endre rutinene etter at denne saken ble kjent, nettopp for at det ikke skal skje igjen. De endrede rutinene gjør at politiet nå får en automatisk påminnelse når det er registrert at prøver skal innhentes.

Kritiske til at funn ikke er offentliggjort

Etter å ha lest deler av Kripos-rapporten mener stortingsrepresentant Gunaratnam at det er mye å følge opp.

– Jeg sitter igjen og lurer på hva det er politiet mangler for å gjøre jobben sin. Og hva mer politikere må si og gjøre i våre tildelingsbrev for at dette skal stå høyere på dagsordenen.

Hun er svært kritisk til at innholdet i Kripos-rapporten har blitt holdt tilbake fra offentligheten.

– Det skjønner jeg ingenting av. Vi må skape en kultur der vi snakker høyt om områder der det er potensial for forbedring. Gjør vi ikke det, vet ikke vi politikere om vi bevilger pengene riktig, sier Gunaratnam.

Ingvild Wetrhus Thorsvik mener også at rapporten burde vært gjort kjent. Politikerne er enige om at det som kommer frem er relevant for deres arbeid i justiskomiteen.

– Dette har definitivt allmenn interesse. Og ikke minst politisk interesse i form av hvilke valg vi gjør politisk, hvilke signaler vi sender politisk, og hvilke budsjettvalg vi tar, sier Thorsvik.

– Burde kanskje laget en offentlig versjon

Emil Kofoed er leder for seksjon for seksuallovbrudd i Kripos. Han understreker at det er viktig for Kripos å løfte frem bekymringer på feltet, men at det kan være utfordrende å vurdere hva som skal gjøres offentlig og ikke.

Den aktuelle Kripos-rapporten ble skrevet med politiet og lederne i politiet som målgruppe.

Etter å ha lest kritikken fra politikerne, mener han det kunne vært tatt en ny vurdering etter at rapporten var ferdig.

– Sett i ettertid, når du ser at det skaper veldig masse interesse og fokus, så har jeg ikke noe problem med å se at vi kanskje burde laget en offentlig versjon.

Kofoed sier han har forståelse for at politikerne reagerer, og at informasjonen i rapporten kan være relevant for flere.

– Hvis de opplever at de ikke har fått informasjon de trenger, så er det åpenbart at vi kan forbedre oss. Dette eksempelet tar vi med oss videre.

Krever tiltak

Etter å ha lest rapporten mener Thorsvik at det bør stilles strengere krav til at biologiske spor sikres, og hvordan de skal sikres.

– Dette er jo et veldig klart signal om at det er blant tiltakene som må gjøres, sier hun om funnene.

Som en klar hovedregel bør det være krimteknikerne som gjør sporsøk, mener Thorsvik.

Det er langt fra realiteten i dag.

– Og det er jo selvfølgelig et ressursspørsmål. Skal vi klare å gjøre noe med dette så er det jo snakk om tilførsel av ressurser og prioritering hos politiet.

Ikke lenger krav til etterforskningstid

Hvilke typer forbrytelser som skal prioriteres høyest i landets politidistrikter, bestemmes av Riksadvokaten. Dette beskrives i et årlig skriv.

I 2018 ble det innført et krav i dette skrivet om at voldtektssaker skal ha en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 130 dager.

Da hadde saksbehandlingstiden steget i flere år. Politiet brukte i snitt 217 dager på en voldtektssak.

De neste årene, mens Riksadvokaten stilte dette kravet, gikk saksbehandlingstiden drastisk ned. På fire år falt gjennomsnittlig behandlingstid for voldtektssaker fra rundt syv måneder til rundt fire og en halv måned.

Fra 2022 er dette kravet fjernet.

Samme år som fristkravet ble fjernet, steg gjennomsnittstiden for politiets behandling av voldtektssaker igjen for første gang på mange år.

Gjennomsnittlig behandlingstid gikk fra 139 dager til 149 dager.

–Ikke nedprioritering

– Riksadvokaten ønsker å understreke at selv om fristkravet for saksbehandlingstid i voldtektssaker ikke ble videreført i 2022, så er dette ikke uttrykk for noen form for nedprioritering.

Det skriver konstituert statsadvokat Ole Kristian Bjørge i en e-post til NRK.

Videre skriver Bjørge at selv om Riksadvokaten har fjernet dette kravet, så har Politidirektoratet videreført fristen på 130 dager i sine avtaler med politidistriktene.

Han mener tendensen går i riktig retning når det gjelder saksbehandlingstid.

– Som NRK nevner, ser en likevel en økning i saksbehandlingstid fra 2021 til 2022. Dette er en utvikling som Riksadvokaten vil følge med på.

Om Riksadvokaten vil sette i gang tiltak hvis saksbehandlingstiden fortsetter å øke, er ikke mulig å svare på nå, skriver Bjørge.