Mannen i mørket

Mannen som sitter på den andre siden av bordet bruker et dekknavn.

Det han opplevde i tjueårene er det nesten ingen som vet om, men det har preget livet hans.

Midt-Norge, tidlig på 2000-tallet

De løfter glassene og skåler.

«Ivar» er hos kompisen «Petter» for å ta en øl og slappe av etter jobb.

De har vært mye sammen de siste månedene. Petter er noen år eldre, og har blitt både en kompis og en farsfigur. En som Ivar kan komme til for råd.

«Jeg synes vi skal ta en shot», husker Ivar at Petter sa, før han hentet frem noen minibarflasker.

Ivar er ikke så glad i sprit og takker nei. Men Petter insisterer.

Etter en stund gir Ivar etter.

«Det kan ikke skade,» tenker han og drikker. Han er tross alt ferdig på jobb og har det hyggelig med en kompis.

Omkring tjue minutter senere kjenner han på kroppen at noe ikke er som det pleier.

– Jeg merket at det ikke var ren alkoholrus, sier Ivar.

Plakaten på toalettet

På jentetoalettet på et utested i Oslo i 2023 henger det en plakat med store, svarte bokstaver:

Hvordan se at noen har TILSATT DOP i drikken din?

Videre står det beskrevet hva man skal gjøre hvis man mistenker neddoping:

«Ring en ambulanse hvis deres tilstand forverres. Ikke la dem gå hjem alene. Ikke la dem forlate stedet med noen du ikke kjenner eller stoler på».

Tilsvarende plakater finnes sjeldent på guttetoaletteter.

Norske medier skriver ved jevne mellomrom om kvinner som opplever å bli dopet ned mot sin vilje. NRK har funnet over 2000 nyhetsartikler med ordene: «Dopet ned på byen».

Helsepersonell kaller dette «påført forgiftning».

«En påført forgiftning er en situasjon der du mistenker å ha blitt forgiftet, for eksempel ved at noen har puttet noe oppi drinken din. Du er i risiko for å bli seksuelt misbrukt eller bestjålet», skriver Norsk pasienthåndbok på sine nettsider.

Men hvor ofte skjer dette? NRK har de siste månedene forsøkt å kartlegge omfanget av neddoping i Norge.

Har ikke oversikt

Vi har blant annet vært i kontakt med alle tolv politidistrikt, Kripos, overgrepsmottak og sykehus, på leting etter tall.

Men det finnes ingen oversikt over omfanget av neddoping i Norge.

Det finnes heller ikke en egen kategori for neddoping i politiets straffesaksregister. Der registreres kun forgiftning som ender med døden.

Derfor er det ikke mulig å se hvilken sammenheng det er mellom neddoping og seksuelle overgrep i Norge, eller, ut fra politiets registre, lese om det er et stort problem.

Tallene NRK har funnet, som kan si noe om omfang av neddoping, stammer fra en rapport fra Oslo universitetssykehus: «Funn i blodprøver tatt i forbindelse med overgrepssaker 2010-2020».

Forskerne har analysert totalt 8697 blodprøver fra overgrepsmottak. Utvalget omfatter kun prøver fra overgrepsmottakene, og ikke fra politiet.

Analysen viser at:

• Andre stoffer enn alkohol ble påvist i 16 % av de innsendte prøvene.
• I nesten halvparten av de innsendte prøvene ble det påvist minst ett rusgivende stoff. Dette kan være alkohol eller andre rusmidler.

Rapporten gir ikke svar på hvilke rusmidler som er tatt frivillig og hvilke som er blitt gitt mot personens vilje. Det er derfor vanskelig ut ifra tallene å si noe tydelig om omfanget av neddoping.

– Jeg hadde ingen mulighet

Den ubehagelige følelsen i kroppen til Ivar går ikke over. Det er ulikt noe han har kjent tidligere.

Etter hvert føler han seg så dårlig at han må legge seg nedpå hjemme hos Petter.

Det er bare ett soverom i leiligheten.

Etter noen minutter kommer Petter inn. Han tar av seg klærne.

– Jeg hadde ingen mulighet til å si imot eller gjøre motstand. Jeg var så ruset. Det var som om jeg var på en annen planet, husker Ivar.

Ivar så på Petter som en venn, støttespiller og farsfigur.

– For meg var det ikke overgrepet i seg selv som var det verste, men tillitsbruddet. Det sitter så dypt. Man tror man kjenner noen, så viser det seg at det ikke stemmer i det hele tatt, sier han.

I mange timer føler han seg for dårlig til å reise seg fra sengen. Så snart han klarer det, skynder Ivar seg ut utgangsdøren.

På vei hjem bestemmer han seg for å glemme det som nettopp har skjedd.

– Jeg skyldte på meg selv og forsøkte å legge lokk på hele greien, sier han.

Men en fest med kompiser noen år senere gjør at alle følelsene kommer tilbake.

Alkohol brukes for neddoping

Se for deg at du har drinken din rett foran deg. Du snur deg vekk et øyeblikk.

Da strekker noen en arm over glasset ditt og tømmer – ikke piller – men sterk sprit i glasset.

Du er allerede beruset, så når du tar en ny slurk merker du kanskje ikke at drinken din er blitt mye sterkere. Og om du gjør det, er det ikke sikkert du reagerer så mye på det.

– Erfaring fra overgrepsmottakene tyder på at også sprit og annen alkohol brukes for neddoping. Det er ikke mulig å avsløre med analyser, sier Merete Vevelstad.

Hun er overlege og spesialist i klinisk farmakologi ved Avdeling for rettsmedisinske fag, Oslo universitetssykehus. Der analyserer de blant annet prøver fra overgrepsmottak.

– Det er en utfordring at prøvene ofte tas flere dager etterpå. Da er ikke korttidsvirkende stoffer, som GHB, lenger mulig å spore i blod eller urin, sier Vevelstad.

Hun forklarer at de på rettsmedisinsk anser alkoholrus og høy promille som hovedproblemet, og at prøvene ofte viser en høy promille hos begge partene.

– Både våre data, undersøkelser i Midt-Norge og forskning fra andre land, viser at en typisk blodalkoholkonsentrasjon ved overgrepstidspunktet er omtrent 1,5-2 promille. Det er en svært høy promille, hvor alle ferdigheter er kraftig svekket. Inkludert innlæring og dømmekraft, og i verste fall, bevissthet, sier Vevelstad.

Ikke i stand til å huske

Ved 1,5 i promille kan man være rimelig våken der og da, og ha bevart korttidshukommelse, men i ettertid er man ikke i stand til å huske hva som skjedde. Alkohol hemmer nemlig lagringen av minner. Ved 2 i promille kan en ha betydelig svekket bevissthet, eller være bevisstløs.

– Man kan altså ikke selv finne ut om man var bevisstløs, eller om man bare ikke husker, sier hun.

Utsattes bevissthet på handlingstidspunktet kan være utslagsgivende for tiltale i voldtektssaker.

Straffeloven omfatter blant annet voldtekt ved makt og tvang, og voldtekt der personen er hjelpeløs eller «av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen». For eksempel på grunn av alkoholpåvirkning, annen type rus eller søvn.

Dødsangst på fest

«Kommer jeg til å dø?», tenker Ivar.

Musikken dunker i veggene. Hjertet til Ivar dunker hardere.

På utsiden ser han ut som en hvilken som helst fyr i slutten av tjueårene, på fest med kompisene. Men Ivar står med en øl i hånden og kjenner panikken bre seg i kroppen.

«Har noen puttet noe i drikken min?»

Ingen av dem på festen vet hva som hendte, den gangen. Ivar har kuttet all kontakt med Petter, men klarer ikke glemme det som skjedde.

«Jeg må dra», sier Ivar og rømmer festen.

– Jeg var livredd for at jeg var dopet ned, og at noe vondt skulle skje med meg igjen. Det var en reaksjon jeg ikke kunne styre, sier han til NRK i dag.

Etter hvert lærer han seg det: Angsten kommer hvis han går på fest og drikker med folk han ikke kjenner, eller han ikke er sikker på at han kan stole på. Slike situasjoner fremkaller de samme følelsene i kroppen hans som dem han opplevde, den gangen.

Ivar finner måter for å ikke bli trigget.

– Jeg unngikk sånne situasjoner. Jeg takket nei til ølflasker som allerede var åpnet, eller drinker jeg ikke hadde laget selv.

Slik forsøkte han å leve 20-årene sine mest mulig normalt.

– Jeg jobbet i ukedagene og festet med kompiser i helgene. I en periode døyvet jeg problemene mine med mye festing.

Men til slutt smalt det likevel for Ivar.

– Du har fortsatt druknet

«Vi vet mindre om hvor utbredt seksualisert vold er mot voksne menn, men vi vet at også voksne menn blir utsatt», skriver ressurssenteret for voldtektsutsatte, Dixi, på sine nettsider.

Da NKVTS kom med sin en ny omfangsrapport om vold og overgrep tidligere i år, svarte 3 prosent av mennene i undersøkelsen at de hadde opplevd voldtekt.

I samme rapport kom det frem at 8 prosent av menn mellom 18 og 28 år var blitt utsatt for seksuelle krenkelser digitalt.

Martin Hristov er faglig rådgiver ved Nok. Oslo – senter mot incest og seksuelle overgrep. Det er et senter som spesialiserer seg på de som har opplevd overgrep i barndommen, og deres pårørende. Hristov har også hatt samtaler med menn som har opplevd voldtekt som voksne.

Selv om kvinner er overrepresentert i voldtektsstatistikken, mener Hristov det er viktig å snakke om at også menn utsettes for overgrep.

– Hva er forskjellen på om man drukner i fem liter vann eller 300 liter vann? Du har fortsatt druknet. Derfor er det viktig at det finnes ressurser der ute som kan hjelpe dem det gjelder, sier Hristov.

De samme traumene

Han mener det er mørketall og at mange menn aldri blir ført opp i noen overgrepsstatistikk.

– Er voldtekt av menn mer tabu enn voldtekt av kvinner?

– Ja. Uten tvil. De fleste menn tenker ikke tanken på at de kan bli neddopet og voldtatt. Og hvis det skjer, vet menn ofte ikke hva de skal gjøre. Da tar de ofte en beslutning om å holde alt inne.

Det er en strategi Hristov ikke anbefaler.

– At det tar lang tid for menn å finne mot til å snakke om det de har opplevd, kan føre til at mange menn får senskader.

Hristov har flere års erfaring med å hjelpe personer som er blitt utsatt for seksuelle overgrep.

– Min erfaring er at kvinner og menn får de samme traumene og senskadene etter overgrep, men at kvinner ofte er flinkere enn menn til å betro seg til noen. Menn snakker ikke om det de er blitt utsatt for. De prøver heller å komme seg vekk fra det.

Ifølge Hristov kan senskadene etter overgrep hemme livskvaliteten og vise seg i form av, blant annet, psykiske problemer, konsentrasjons- og lærevansker, dårlig selvbilde, rusmisbruk, uro i kroppen, tankekjør, depresjon og selvmordstanker.

Mørket kommet

Ivar ligger våken om natten, mens samboeren og barna sover.

Tankekjøret holder ham våken.

Tjueårene er forbi, og han har i mange år vært plaget med dårlig selvbilde, depresjon og selvmordstanker.

– Det begynte etter den hendelsen, sier han.

Flere ganger har han satt seg på et rom ovenfor en ny psykolog og fortalt om dagen hjemme hos Petter. Shotten han drakk, følelsen i kroppen og det som skjedde inne på soverommet.

– Jeg syntes ikke terapi hadde så stor virkning. Det var en runddans hvor du hele tiden ble tildelt en ny psykolog. Da måtte man starte på nytt med historien og du kom ingen vei med terapien, sier han.

I 2020 hadde Ivar det som verst.

– Jeg hadde bare lyst å dra dynen over hodet og ikke stå opp, sier han.

Ivar vet ikke hva han fikk i glassene hos Petter den kvelden. Han forteller at det ikke var aktuelt for han å anmelde saken til politiet.

– Var du redd for ikke å bli trodd?

– Uten en blodprøve hadde jeg ikke noe å stille opp med for å backe opp historien min, sier han.

Han har savnet å se andre menn snakke om voldtekt i media. Derfor velger han nå å fortelle sin historie.

– Jeg gikk aldri rundt og var redd for voldtekt, men jeg har innsett at det kan skje alle. At jenter blir utsatt for overgrep er skremmende normalt. Jeg tror det hadde vært lettere å snakke om det hvis jeg så flere menn stå frem i media, sier Ivar.

– Menn skal ikke bare omtales som utøvere

Nok. Oslo får omkring 2000 henvendelser i året, de fleste av dem fra kvinner.

Faglig rådgiver Martin Hristovs erfaring er at menn kan tenke at det er noe galt med dem fordi de har blitt utsatt for overgrep.

– Flere av mennene som kommer til samtale etter å ha opplevd voldtekt, er sjokkert og overrasket over at de, som menn, kunne bli utsatt for noe sånt. De kan få uheldige tanker om at det må være noe galt med dem. Dette har noe med mannsbildet i samfunnet å gjøre, at menn ikke kan utsettes for seksuell vold eller bør kunne forsvare seg mot det.

Ifølge Hristov er det viktig at samfunnet jobber for at voldtekt av menn skal bli mindre tabubelagt.

– Hvordan kan vi gjøre det?

– Det er viktig med opplysning om at gutter og menn kan bli utsatt for voldtekt. Ikke le og bagatelliser voldtekt av menn, sier Hristov.

Han håper også at ungdom blir stadig mer opplyst om tematikken.

– Gutter og menn skal ikke bare omtales som utøvere. Vi må omtale at også de kan utsettes for overgrep. Det er en tanke vi må bli vant til, så flere menn får hjelp til å snakke om det, så flere kan få hjelp i tide.

– Slapp å bære det alene

I dag har Ivar det bedre. Han klandrer ikke lenger seg selv for det som skjedde.

– Jeg har innsett at livet ikke er over.

Han har nå fortalt noen venninner og kompiser om det han har opplevd.

– De nikket og lyttet til meg. Det er kanskje det som har gjort størst endring for min del. Det føles som om den sekken jeg har båret på hele livet har blitt mye lettere fordi jeg sa det. Jeg slapp å bære det alene.

NRK kjenner til «Ivars» virkelige identitet.