Voldtektsmistenktes DNA ble ikke lagt inn i politiregisteret

En kvinne blir voldtatt av en ukjent mann.

Hun oppsøker et overgrepssmottak hvor de tar prøver som sendes til sykehuset for analyse.

Kvinnen anmelder saken, men den blir henlagt på politikoden «ukjent gjerningsmann».

Men noen uker senere får politiet et brev fra Kripos. De har fått et treff i DNA-registeret.

Mannens DNA-profil var registrert for en annen kriminell handling. Det ga treff på biologiske spor funnet på kvinnens kropp.

Nå har han fått et ansikt og et navn. Voldtektssaken blir gjenopptatt av politiet og mannen blir senere dømt for voldtekt mot kvinnen.

Dette er et eksempel fra en sak NRK kjenner til.

Men hva skjer om voldtektsmistenkte ikke blir registrert i politiets DNA-register?

Samme gjerningsperson

Forrige uke kunne NRK avdekke innholdet fra en Kripos-rapport som tidligere ikke har vært offentliggjort.

Rapporten omhandler alle voldtektssaker fra 2019 som ble anmeldt innen 48 timer. Den oppsummerer hvordan politiet jobbet med å hente inn biologiske spor som bevis i disse sakene, og at de i mange tilfeller ikke gjorde det.

I den samme rapporten har politiet undersøkt om DNA-profiler som blir sikret på åstedet eller den mistenkte, lagres i Kripos' sentrale DNA-register.

Rapporten NRK har fått tilgang viser at i nesten én av fire saker ble voldtektsmistenktes DNA ikke lagt inn i politiets register.

Dersom disse gjerningspersonene har vært anmeldt tidligere eller blir anmeldt i fremtiden, vil det dermed ikke være mulig å se anmeldelsene i sammenheng gjennom søk i DNA-registeret.

Det kan redusere muligheten for å oppklare flere saker som har samme gjerningsperson. Dette til tross for at den samme rapporten viser at mange personer anmeldes for seksuallovbrudd flere ganger.

Mer enn hver fjerde person anmeldt for voldtekt i rapportens utvalg, var også tidligere anmeldt for seksuallovbrudd.

Nå tar Politidirektoratet selvkritikk.

– Det er alvorlig at det er såpass mange som ikke legges inn. Her burde det ha vært alle. Vi er ikke fornøyde før vi er på 100 prosent i innhenting av DNA-prøver, sier avdelingsdirektør i Politidirektoratet (POD), Bjørn Vandvik.

– Sjokkerende

André Oktay Dahl er styreleder i Dixi, et tjenestetilbud for voldtektsutsatte.

Han mener det er sjokkerende at informasjonen virket å komme overraskende på Politidirektoratet (POD), som er fagansvarlig og leder av norsk politi.

De hadde nemlig ikke lest Kripos-rapporten før NRK tok kontakt i april.

– Hva vet man egentlig om praksis her? Jeg håper at dette er noe man kommer til bunns i. Politidirektoratet sier klart at det ikke skal være slik. Da vil jeg vite hva de har tenkt å gjøre med dette, sier Dahl.

Han viser til at voldtekt har vært et stort samfunnsproblem i mange år, og noe mange politikere fra ulike partier har engasjert seg i.

– Tar det for gitt at Stortinget samler seg

Dahl håper det nå tas grep for å se hvor problemet ligger.

Han viser til NRK-saken der medlemmer av justiskomiteen også hadde kritiske spørsmål til innholdet i rapporten, og ønsket en oppklaring.

– Nå må politikere i opposisjon, i posisjon, statsråden og Politidirektoratet sørge for at man får et system der DNA-prøver som skal inn i politiregisteret legges inn. Jeg tar det for gitt at Stortinget sørger for en ordentlig gjennomgang med alle politidistrikt om hvorfor det ikke har vært gjort, sier Dahl.

Ikke gjort jobben sin

– Hvilket signal sender rapporten til voldtektsutsatte?

– Et forferdelig dårlig signal. Enhver som har opplevd voldtekt vil tenke at samfunnet som er satt til å beskytte dem ikke har gjort jobben sin.

Dahl sier han har forståelse for at politi og rettsvesen ikke kan rette opp i alt, men at dette handler om respekt for dem som har blitt utsatt for en voldtekt.

– Det er ikke en bagatell. Jeg mener voldtekt må regnes på lik linje som terror eller å være i en krigssone fordi det er det det gjør med kroppen til dem som er utsatt for det. Da bør samfunnet behandle det deretter. Når det gjelder antiterrorberedskap prøver vi å være best, men gjelder det voldtektssaker er vi ikke det, sier styrelederen.

– Tror du dette kan ha ført til at voldtektsforbrytere har gått fri?

– Det er fare for det, sier Dahl.

– Slipper unna

Bistandsadvokat Hege Salomon har representert mange voldtektsutsatte de siste årene.

Hun synes DNA-tallene i Kripos-rapporten er oppsiktsvekkende.

– Dette kan føre til at noen slipper unna. Det er veldig uheldig og kan få betydning for oppklaringen av andre saker og fremtidige anmeldelser på vedkommende, sier hun.

Hun har selv erfart at saker har blitt gjenopptatt nettopp på grunn av DNA-treff fra politiets register.

Ifølge advokaten gjelder dette i hovedsak saker hvor det tidligere var en ukjent gjerningsperson eller den siktede nektet seksuell omgang med hennes klient.

– Jeg har hatt flere saker henlagt på koden «ukjent gjerningsmann» som ble gjenopptatt flere år senere fordi vedkommende hadde begått en ny straffbar handling og fått sitt DNA-registrert, sier Salomon.

I noen saker skjer det etter noen uker, andre ganger etter flere år.

– Ikke vi som er ansvarlig

Politiets DNA-register er delt inn i et identitetsregister, et etterforskningsregister og et sporregister (Se faktaboks).

Det er Kripos som har behandlings- og oppfølgingsansvar for DNA-registeret.

– Det betyr at det ikke er vi som er ansvarlig for hva som sendes inn. Det ansvaret ligger hos de ulike politidistriktene og særorgan, sier Heidi Frydenberg.

Hun er leder for seksjon for DNA og savnede i Kripos. Frydenberg sier Kripos ikke ønsker å kommentere DNA-funnene i rapporten.

– Det er vanskelig. Jeg kan ikke mene noe om politimesternes prioriteringer eller ressurssituasjon, sier hun.

– Vi har ingen rest

Hun er tydelig på at det ikke er hos dem problemet ligger, og at Kripos er nøye med å registrere alle DNA-profiler så snart de får dem.

– Vi har ingen rest på uidentifiserte spor, sier Frydenberg.

Hun forklarer at Kripos følger opp politidistriktene ved å sende dem måltall som gir oversikt over hvilke DNA-profiler de har utestående, samt bistå med råd og annen informasjon.

– Pleier politidistriktene å be om råd om DNA-registrering i voldtektssaker?

– Nei. Påtalemyndigheten vet hvem de skal beslutte registrert og har generelt gode rutiner på hvem de skal ta prøver av.

Kan bety at man ikke får treff

Seksjonslederen bekrefter at det er en liten gruppe personer som er registrert i DNA-registeret som man får gjentatte DNA-treff på.

– Hvilken betydning kan det at DNA-profiler ikke registreres ha for dere?

– Det kan bety at man ikke får treff eller at det ikke blir mulig å se anmeldelser i sammenheng.

– Synes du ikke dette er en viktig oppgave for dem å prioritere?

– Absolutt. DNA-registeret kan gi raske svar og ses i sammenheng med andre bevis i saken.

Ulike årsaker

Ifølge Frydenberg kan det være ulike årsaker til at DNA-profiler mangler fra registeret.

– Det kan være at en prøve ikke er tatt etter beslutning fra påtale, eller at personen som skal tas prøve av er etterlyst. Mange møter ikke opp til prøvetaking. Det kan også hende at en profil ikke ble lagt inn i DNA-registeret før personen var domfelt.

– Skal ikke DNA-profilene legges inn så snart noen er siktet?

– Det skal de.

Kripos peker på at Kripos-rapporten er en del av deres kunnskapsstøtte til distriktene.

– Men alle relevante miljøer i politidistriktene har ikke fått rapporten?

– Rapporten er distribuert i politiet. Politiet kan sikkert forbedre rutinene når det gjelder å distribuere til riktig mottakere.

Medlemmer av justiskomiteen har også tidligere reagert på at hverken de eller offentligheten har hatt tilgang til rapporten før NRK gjorde dem kjent med denne.

– Vi vil følge opp dette

Avdelingsdirektør for politifagavdelingen i Politidirektoratet, Bjørn Vandvik, har blitt forelagt kritikken som kommer frem i denne saken.

Han sier det er alvorlig at nesten en av fire anmeldte ikke ble lagt inn i politiets DNA-register, slik Kripos-rapporten viser.

Hva som er årsaken til det vil POD sammen med Riksadvokaten, som har det overordnede ansvaret for straffesaksbehandlingen, følge opp nærmere.

– Rapporten og temaet vil bli tatt opp i vårt neste møte, sier Vandvik.

Han viser til at det er tydelige føringer for hvordan prøver skal hentes inn og føres i de ulike politiregistrene.

– Manglende DNA-registrering som rapporten viser til, må politidistriktene følge opp for å ivareta god kvalitet i etterforskningen. Vi vil følge opp dette fra vår side overfor politidistriktene gjennom apparatet vi har sammen med Riksadvokaten. Dette er alvorlig kriminalitet som er svært belastende for dem som er ofre i slike saker.

Deler bekymringen

Vandvik sier POD deler bekymringen som kommer frem, og er kjent med at svikt i slik registrering kan få betydning for oppklaring av andre saker og fremtidige anmeldelser.

Derfor er de ikke fornøyde før de er på 100 prosent innhenting av DNA-prøver i saker som skal registreres.

– At kunnskapen Kripos har innhentet ikke har blitt tatt inn i den faglige utviklingen tidligere er ikke heldig.

Vil vurdere funn

Førstestatsadvokat hos Riksadvokaten, Guri Lenth, skriver i en e-post at når en person er anmeldt for voldtekt, bør det vurderes om vilkårene for registrering av DNA i etterforskingsregisteret er til stede.

– Og hvis de er det, bør vedkommende som utgangspunkt registreres. Et grunnleggende vilkår for registrering er at vedkommende er mistenkt «med skjellig grunn», dvs. at det er sannsynlighetsovervekt for at vedkommende er skyldig.

Lenth påpeker at det ikke kommer frem i Kripos-rapporten om dette vilkåret var oppfylt for de som ikke ble registrert. Heller ikke om det var andre grunner til at de ikke ble lagt inn i registeret.

Man kan altså ikke uten videre konstatere at de kunne eller burde vært registrert i etterforskingsregisteret, mener førstestatsadvokaten

– At tallet er såpass høyt som en fjerdedel kan imidlertid indikere at det var, og er, potensial for å registrere flere i dette registeret. Riksadvokaten vil sammen med Politidirektoratet vurdere hvordan funn som fremkommer i rapporten skal følges opp.