Brennpunkt: Skjulte bånd
Foto: Peter Breivik/NRK

Skjulte bånd

Hver dag blir det bestemt at barn skal skilles fra familien sin. Avgjørelsene tas på råd fra psykologer, bak lukkede dører. Vi må stole på at atskillelsen er til barnas beste. Men en undersøkelse NRK har gjort viser at mange av de sakkyndige har skjulte bindinger til barnevernet.

– Det får så fatale følger når de griper inn feil. De må være sikre, sier en ung mor til NRK Brennpunkt.

I 2011 hentet barnevernet det nyfødte barnet hennes på fødeavdelingen. Det biologiske båndet skulle brytes.

Barnevernet var bekymret for barnets fremtid på grunn av morens rushistorie og psykiske helse. Den lille jenten ble plassert rett i fosterhjem. Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker skulle avgjøre om det var der barnet skulle vokse opp.

– Sakkyndig var ensidig negativ
Nemnda oppnevnte en sakkyndig psykolog til å gjøre en grundig og uavhengig utredning av morens omsorgsevne. Psykologen anbefalte at barnet skulle bli i fosterhjemmet. Fylkesnemnda fulgte hans råd, og vedtok omsorgsovertakelse.

Men 18 måneder etter fødselen fikk moren barnet tilbake, etter en dom i tingretten.

Tingretten mente at den sakkyndige psykologens rapport var for ensidig negativ mot moren. Det var ikke bevist at hun manglet omsorgsevne. Dermed måtte den lille jenten bryte opp igjen, denne gangen fra fosterhjemmet.

Mor og barn på fødeavdelingen

Den unge moren fikk bare en time sammen med babyen sin.

Foto: Privat

Redd for ettervirkninger
Psykolograpporten bidro til at hun ble værende hos fosterforeldrene i halvannet år, før hun ble gjenforent med en mor hun til da bare hadde møtt annenhver måned ved korte samvær.

– Det var forferdelig. Jeg tenkte på om jeg bare måtte la henne være der hun var. Men tenk om hun da skulle hjem seinere, sier moren.

Ingen kan vite om barnet har tatt skade av de to atskillelsene hun har måttet gjennomgå i sitt korte liv. Mor og barn følges i dag opp av barnevernet i hennes hjemkommune.

– Hvis hun får problemer, kommer jeg selvfølgelig til å ta kontakt så hun får bearbeidet det. For det kan komme senere, sier moren.

Jente tilbakeført til mor etter 18 måneder

Jenten ble tilbakeført til mor etter 18 måneder.

Foto: Lars Chr Wallace/NRK

Uavhengig psykolog tok oppdrag fra barnevernet
Det ingen visste, var at den sakkyndige som skulle være nøytral og uavhengig i denne saken, samtidig hadde et annet oppdrag for barnevernstjenesten som var part i saken.

Han fikk utbetalt 70.000 kroner for dette. Få måneder seinere fikk han 90.000 kroner for et nytt oppdrag, for barnevernet i samme kommune. Det viser undersøkelser Brennpunkt har gjort.

Fylkesnemnda vil ikke i ettertid ta stilling til psykologens habilitet i saken. Psykologen selv mener oppdragene ikke har påvirket hans vurdering. Han har bedt om at NRK ikke røper hans identitet, fordi han som sakkyndig i andre saker har opplevd trakassering fra familiene.

Saken fortsetter under videoen:

Tingretten mente at den sakkyndige psykologens rapport var for ensidig negativ mot moren. Det var ikke bevist at hun manglet omsorgsevne.

VIDEO: Fikk tilbake datteren etter 18 måneder

Professor i barnepsykologi, Willy-Tore Mørch

Professor i barnepsykologi, Willy-Tore Mørch

Foto: Tarald Aaby/NRK

Bekymret for rolleblanding
Professor i barnepsykologi, Willy-Tore Mørch, er bekymret over at hans kollegaer blander rollene når de tar oppdrag i barnevernsaker. Han mener dette går utover folks tillit til beslutningene.

Psykologer bør velge enten å ta oppdrag for barnevernet, eller for nemnd og rett, mener Mørch.

– I dag er det jo slik at man helst anbefaler at man ikke tar sakkyndighetsoppgaver i det område man sitter i fylkesnemnda for, altså at man holder seg unna sitt eget distrikt. Men jeg er enda strengere. Jeg mener at man bør rendyrke disse rollene helt, sier Mørch.

Flertallet av psykologene blander rollene

Men flertallet av psykologene blander disse rollene, og påtar seg oppdrag både for barnevernet, og for nemnd og rett som skal være uavhengig. Det viser en undersøkelse NRK har gjort.

Brennpunkt har samlet inn opplysninger om psykologoppdrag i barnevernsaker fra 55 kommuner, og fra fylkesnemnder og rettsinstanser i samme geografiske område, i perioden 2006–2011.

Vår undersøkelse viser at over halvparten av psykologene som tar oppdrag for kommunene i barnevernsaker, også tar oppdrag for nemnd og rett.

Krevende å gripe inn tidlig
Barn skal bare skilles fra familien sin når det er helt nødvendig, sier barnevernloven. Det kalles det biologiske prinsipp.

Mørch er selv blant dem som mener det biologiske prinsippet bør svekkes. Han deltok i en ekspertutredning som konkluderte med at barnevernet må gripe raskere inn og hente flere spedbarn ut av familier der omsorgen svikter, for å unngå at barna får skader som ikke lar seg reparere.

Men å utrede spedbarn krever ekspertise, mener Mørch, og ekspertene må være uavhengige.

– Vi ser at ikke alle barneverntjenester har den nødvendige kompetansen i dag. Derfor er det en sikkerhet å ha sakkyndige som er nøytrale, sier Mørch.

Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Bergen

Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker bestemmer om barnevernet Avgjørelser her kan ankes videre til tingretten og lagmannsretten.

Foto: Christian Kråkenes/NRK

Ingen plikt til å opplyse om oppdrag
I tingretten sitter psykologene som fagkyndige meddommere, sammen med den juridiske dommeren og en lekdommer. De tar også oppdrag som rettsoppnevnte sakkyndige. Det vil si at de utreder sakene på oppdrag fra domstolen.

Også i fylkesnemnda er psykologene med på å avgjøre sakene som fagkyndig medlem, sammen med en jurist og et lekmedlem. I sjeldne tilfeller, hvis nemnda mener det kommunale barnevernet ikke har gjort en grundig nok undersøkelse, oppnevner nemnda egne sakkyndige for å utrede sakene.

Når psykologene tar oppdrag for nemnd og rett, enten det er som fagkyndige eller sakkyndige, skal de være nøytrale og uavhengige i forhold til barnevernet. En psykolog skal ikke påta seg slike oppdrag hvis det foreligger «omstendigheter som er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet», slik det er formulert i domstolsloven paragraf 108.

Veldig få vil representere familien
Hverken domstolene eller fylkesnemndene har noen oversikt over hvor mange oppdrag psykologene tar for barnevernet, eller hva de tjener på dette. Psykologene har heller ingen plikt til å opplyse om oppdragene sine.

Fra 2010 og til i dag er det skrevet over 3000 sakkyndigrapporter i barnevernssaker. Kommunene er oppdragsgiver for 70 prosent av rapportene, tingrettene 22 prosent og fylkesnemndene bare 3 prosent, ifølge Barnesakkyndig kommisjon.

Enda sjeldnere skjer det at psykologer påtar seg sakkyndigoppdrag for familiene. Bare 1 til 2 prosent av rapportene skrives på oppdrag for privat part.

Tjener store penger på barnevernsoppdrag
Brennpunkt har funnet flere eksempler på at psykologer er med på å avgjøre saker mot kommuner de selv har hatt oppdrag for. Psykologene tar ikke bare sakkyndigoppdrag for kommunene. De kan også ha store inntekter på andre oppdrag for barnevernet, som kurs og veiledning til ansatte og fosterforeldre.

En psykolog var med på å avgjøre flere saker i fylkesnemnda, etter å ha fått utbetalt nær 300.000 kroner i honorarer fra kommunen som var part i saken. En annen fikk 900.000 kroner i honorar fra en og samme kommune over tre år.

I samme periode var han med på å avgjøre flere saker med denne kommunen som part, både i nemnda og retten.

Skrev én rapport i uka
Blant de mest hardt arbeidende psykologene er en kvinne som i tre år har toppet statistikken for antall leverte sakkyndigrapporter, ifølge tall NRK har fått fra Barnesakkyndig kommisjon. Hun skrev 36 sakkyndigrapporter bare i 2012.

Jussprofessor Hans Petter Graver

Jussprofessor Hans Petter Graver tror mer åpenhet ville ført til større tillit til avgjørelsene som fattes.

Foto: Ingrid Tangstad Hatlevoll/NRK

Det nærmer seg én rapport i uken, hvis hun tok seg tid til ferie. De fleste oppdragene var for barnevernet.

Samtidig påtok hun seg et stort antall oppdrag for fylkesnemnder og tingretter i samme geografiske område, både med å avgjøre og utrede sakene. Ifølge skattelistene tjente hun i alt 1,7 millioner kroner dette året, etter fradrag.

Forslag om åpenhet lagt bort

Jussprofessor Hans Petter Graver mener opplysninger som de Brennpunkt har samlet inn, bør bli offentlige. Skjulte bindinger svekker tilliten til beslutningene, mens åpenhet skaper tillit.

– Tillit til at avgjørelser treffes av personer som er uhildede og kvalifiserte, og ikke har egne personlige interesser inne i bildet. De skal ikke tenke på hvordan de selv best kommer ut av et oppdrag eller behandlingen av en sak, sier Graver.

Han mener helsepersonell som påtar seg sakkyndigoppdrag bør avgi egenerklæring om alle sine oppdrag og oppdragsgivere siste 2 år. I 2006 ledet han et utvalg som foreslo nettopp dette. Men helsedepartementet la forslaget bort.

Vanskelig å avgjøre inhabilitet
Departementet mente det ville bli for vanskelig å avgjøre nøyaktig hvor grensen for inhabilitet skulle gå.

– Men er det noen forsikring mot inhabilitet at man ikke vet noe som helst om bindingene?
– Nei, det er å omgå problemet. Det betyr at man har en risiko for at personer som ikke skulle ha vært med på avgjørelsen likevel er med, så det er ikke en god løsning, sier Graver.

Ønsket åpenhet – forslaget lagt bort
I tingretten i Trondheim sitter en dommer som selv har fått erfare følgene av skjulte bindinger mellom psykologer i barnevernssaker. Også hun vil ha åpenhet om dette.

– Vi ønsket en selvangivelse, at de sakkyndige skulle si hvem de har hatt oppdrag for, slik at de som er part i saken kan være klar over det og få mulighet til å si fra om de ikke har tillit, sier sorenskriver Hilda Gerd Kolbjørnsen.

Kolbjørnsen satt i et offentlig utvalg som foreslo at sakkyndige skulle ha plikt til å oppgi hvem som hadde vært deres oppdragsgivere siste 3 år. Men heller ikke dette forslaget ble gjennomført. Det er beklagelig, sier Kolbjørnsen.

Begrunnelsen for hemmelighold er hemmelig
Barne- og likestillingsdepartementet vil ikke begrunne hvorfor forslaget ble lagt bort. Begrunnelsen er unntatt offentlighet, opplyser kommunikasjonssjef Maria Brit Espinoza.

I høringsrunden gikk psykologforeningen imot forslaget.

– Dette er høykonfliktsaker, hvor fokus må være på saken og ikke den sakkyndige, sier fagsjef i Norsk Psykologforening, Anders Skuterud.

Han ser ikke bort fra at foreningen kunne ha vurdert dette annerledes i dag, men vil ikke ta initiativ til noen endring.

Saken fortsetter under videoen:

Psykologenes bindinger fikk store konsekvenser for en gutt som ville hjem til familien sin.

Rettens psykolog delte venterom med barnevernets psykolog

I 2008 var sorenskriver Hilda Gerd Kolbjørnsen selv dommer i en sak der psykologenes bindinger fikk store konsekvenser for en gutt som ville hjem til familien sin.

I 2004 ble han skilt fra moren ved et akuttvedtak. 2007 ba han selv om å få komme tilbake til mor. Retten oppnevnte en sakkyndig psykolog, som også gikk inn for dette.

Søskenbarn

Kusinene har gode barndomsminner med guttene som ble plassert i fosterhjem for ni år siden.

Foto: Privat

Hun mente familien kunne klare omsorgen sammen. Men barnevernets psykolog gikk imot. Psykologen som skulle dømme i saken var enig med barnevernet, og familien tapte.

Dommen forkastet – for sent å flytte
Først etter at dommen var falt, oppdaget familien at psykologen som avgjorde saken, delte dørskilt og venterom med psykologen som jobbet for kommunen.

Psykologdommeren ble kjent inhabil, og dommen forkastet. Men det tok ett år før saken kunne behandles på ny. Da var det blitt for sent å flytte gutten. En ny flytting ville bli en for stor omveltning.

Dommer Kolbjørnsen beklager det som skjedde.

– Det er sånt som retten skulle ha klarlagt i forkant. Det var uheldig, i forhold til at det ble den prosessen i ettertid, og ting at tok tid, sier Kolbjørnsen.

Sorenskriver Hilda Gerd Kolbjørnsen

Sorenskriver Hilda Gerd Kolbjørnsen ønsker mer åpenhet om psykologers bindinger i barnevernssaker.

Foto: Tarald Aaby/NRK

Det hører med til historien at inhabilitetskjennelsen seinere ble opphevet, på grunn av en saksbehandlingsfeil. Men konsekvensene for gutten ble varige.

Halvparten jobbet også for barnevernet
Brennpunkt har samlet inn opplysninger om psykologoppdrag i en treårsperiode fra tingretten i Bergen og Oslo, og fra kommunene som er part i sakene. Av alle oppdrag for retten i barnevernssaker, var over halvparten utført av psykologer som også hadde oppdrag for kommunen, samme år eller året før.

  • Oslo tingrett: 148 oppdrag, hvorav 130 som fagkyndig meddommer, 18 som rettsoppnevnt sakkyndig. Av 148 oppdrag var 83 utført av psykologer som hadde hatt betalte oppdrag for barnevernet i Oslo kommune i samme periode – 53 prosent.
  • Bergen tingrett: Av 137 fagkyndig- og sakkyndigoppdrag var 78 utført av psykologer som hadde hatt betalte oppdrag for Bergen kommune i samme periode – 57 prosent.

Tingrettene vil ikke gå inn i enkeltsaker, men sier habiliteten vurderes i hver sak, etter at partene har fått uttale seg

– Det vi må passe på er at de er habile i den enkelte sak. Det har de selv et ansvar for å opplyse oss om, og vi har et ansvar for å sjekke det ut ved å spørre, sier sorenskriver i Bergen, Kari Johanne Bjørnøy. Tingrettene stoler på at psykologene gir beskjed om de er i tvil.

NRKs undersøkelse av psykologer og dobbeltroller

NRKs undersøkelse viser at det er vanlig å jobbe som sakkynding for barnevernet, samtidig som man skal være en uavhengig dommer.

Foto: NRK

Sjekker ikke bakgrunn
– I den innledende kontakten mellom Oslo tingrett og den aktuelle psykolog spør man om vedkommende har hatt befatning med saken og partene tidligere, sier sorenskriver Geir Engebretsen.

Også Kolbjørnsen vedgår at hun fortsatt overlater til psykologene selv å vurdere om de er habile. Hun spør dem ikke engang.

– Når vi spør en sakkyndig om å ta et oppdrag, sjekker vi ikke ut om vedkommende har hatt et oppdrag for akkurat den kommunen i forrige uke, eller kanskje har et oppdrag underveis parallelt.

Mangel på sakkyndige
– Hvorfor gjør dere ikke det?
– Det er mangel på sakkyndige, og det er mye som skal klaffe. Vi kan sikkert bli styrt litt av det. Saken skal ikke vente for lenge, det skal ikke gå for lang tid før den kommer opp.

– En burde kanskje spurt mer om det, som utvalget foreslo. I hvert fall kunne man spurt om vedkommende har et oppdrag parallelt for barneverntjenesten, sier Kolbjørnsen.

Begrunnelse for omsorgsovertakelse

Grunn til å setje i verk tiltak

0-17 år

0-2 år

3-5 år

6-12 år

13-17 år

Antall barn

10877

655

1023

3781

5418

Manglande omsorgsevne hos foreldra

5305

411

606

2107

2181

Tilhøva i heimen, særlege behov

2435

134

213

784

1304

Foreldra sitt rusmisbruk

2330

143

277

919

991

Psykiske lidingar hos foreldra

1941

198

261

787

695

Anna grunnlag

1367

43

60

262

1002

Åtferda til barnet (sosialt avvik, kriminalitet)

677

-

13

108

556

Fysisk mishandling

611

27

64

278

242

Vald i heimen

551

50

80

245

176

Vanskjøtsel

448

40

55

181

172

Psykisk mishandling

376

16

28

159

173

Psykiske problem hos barnet

275

-

3

39

233

Foreldra døde

195

1

10

68

116

Barnet funksjonshemma

164

1

10

68

85

Somatisk sjukdom hos foreldra

163

12

17

65

69

Rusmisbruken til barnet

148

1

-

6

141

Seksuelle overgrep/incest

111

2

6

43

60

Kriminalitet hos foreldra

98

13

19

41

25

Uoppgitt grunnlag

1

-

-

-

1

En omsorgsovertakelse kan ha mer enn en begrunnelse. Barn 0-17 år med plasseringstiltak fra barnevernet per 31.12.2012 Kilde: SSB