Enhver thriller – eller spenningsroman – er en konstruksjon. På godt og vondt. Under fortellingen og spenningen, ligger et nøye planlagt rammeverk, et som helst ikke skal være synlig for leseren, der plot og spenningsutvikling bygges nøye inn i helheten. Det er her thrillerforfatterens håndverk er avgjørende. Fungerer ikke dette grunnleggende, spiller det ingen rolle hvor inspirert og velformulert teksten er ellers. Det faller hjelpeløst sammen.
Vanntett plott og handling
Gillian Flynn behersker denne delen av håndverket – i sin nyeste på norsk, til perfeksjon. ”Flink pike” har alt som skal til for å holde leseren i ånde underveis.
Det over gjennomsnitt vellykkede paret Nick og Amy, begge med gode mediejobber i glansede New York-magasiner, møter internett og magasindødens krav. De mister jobbene sine. Klarer seg fordi hun er passe rik. Men; de flytter ut av byen til hans hjemsted i Missouri da farens Alzheimer og morens sykdom krever Nicks tilstedeværelse. Akkurat der er det slutt på normaliteten. Ekteskapet er ikke hva det var, han driver en bar, hun går hjemme. På parets femte bryllupsdag forsvinner Amy. I utgangspunktet uten spor – annet enn etter et slagsmål i stua. Mistankene retter seg mot Nick – alt peker mot ham.
Noe stemmer ikke
For den oppmerksomme leser ligger det allerede tidlig i kortene at ikke alt er som det ser ut til i denne fortellingen – da hadde den da også vært mer enn tålelig ordinær. Leseren venter og må ha en vri. Den kommer og den er snedig. Om ikke totalt overraskende. Så snedig er den uansett at spenningskurven stiger bratt og det må leses ferdig.
Ikke helt farlig
I blant, med bøker som denne, der håndverket er upåklagelig og spenningsnivået holder vann, blir leseren også velsignet med inspirasjon, språklig glede og protagonister som virkelig lever i historien, drives av viktige ting leseren kan tro på. Til det nivået har ikke Gillian Flynn nådd ennå. Selv om handlingsrekkene er patente og plottet vantett, bør man ikke lene seg tilbake for lenge av gangen og fundere over ”Flink pike” psykologi – dersom man vil ha moroa gående til siste side er lest. Selv om beskrivelsen av sosiopatisk fantasi og virkelighetsoppfatning er malende nok, kommer vi ikke dit hvor det virkelig blir skremmende – der galskapen blir mer enn ord på en side.
Solid oversettelse
Flynn språk er som det skal være i en moderne amerikansk thriller, muntert-kynisk, vittig og med god fremdrift – i en tradisjon der forfattere som Harlan Coben og Jonathan Kellerman også hører hjemme. Og altså; spennende er det.
