Ung energi løfter Høstutstillingen

I en unntakstid som aldri ser ut til å gå over, er det ganske herlig med de tingene som smaker av normalitet og hverdag. Og et like sikkert høsttegn som gylne blader og skarp luft, er det at Statens egen kunstutstilling, Høstutstillingen, åpner på Kunstnernes Hus i Oslo og trekker til seg store skarer av besøkende, gjerne også mennesker som ikke resten av året går på utstilling.

Nærmere 20 ganger har jeg vandret inn på Kunstnernes Hus slik som dette om høsten. Ofte har utstillingen irritert meg fordi den ikke lenger er det stedet der flunkende nye ting skjer, og fordi den mangler « ... den frigjorte ånd ...» som maleren Christian Krohg i sin tid tilskrev den.

Men i år er det nettopp det gjenkjennelige og forutsigbare som fyller meg med glede:

Her er høstutstillingen akkurat slik den alltid har vært, og akkurat slik den bør være – like konglomeratisk, frodig og ujevn.

Noen etablerte navn

Noen år har høstutstillingen vært full av store, veletablerte kunstnere, slik er det ikke i år. Men noen giganter er likevel kommet med som tekstilkunstneren Kari Dyrdal og maleren Ida Lorentzen. Lorentzen er representert med et av sine karakteristiske interiørmotiver av stille, ensom tid.

En annen relativt veletablert kunstner er billedhuggeren Asbjørn Andresen. Han har bidratt med et mektig og urovekkende verk. En slags skulptur som fremstiller en lut mannsfigur med stokk. Skikkelsens hode, hender og føtter er realistisk og detaljert utformet i tre, mens kroppen kun er antydet gjennom et lappverk av treklosser, planker, pinner.

Ung dominans

Men likevel er det de unge stemmene som i år dominerer. Det mest iøynefallende arbeidet er 32 år gamle Einar Grindes skulptur «Triumf».

Ved første øyekast ser den ut som en gigantisk edderkoppaktig portal. Men går man nærmere ser man at det er ni oppblåsbare hester sydd sammen av søppelsekker. Hesten er et mektig symbol på kraft og virilitet. Kanskje handler det om denne tiden vi står midt oppe i, om restriksjoner; om å holde ting i sjakk, tøyle begjæret, så vel som utfoldelsestrangen.

En annen kunstner i 30-årene er Erika Reed som har skapt et vakkert grafisk trykk på håndlaget papir med motiv hentet fra utbrente skoger.

Verket heter «Regen 1» et ord som betegner de første plantene som vokser opp igjen etter at en brann har forstyrret økosystemet. Verket er både formmessig kraftfullt, men får oss også til å tenke på naturens skjøre kretsløp.

En av de unge debutantene, 29 år gamle Sidsel Bonde, har laget et verk som består dels av noe som likner et gammelt avisutklipp, der man kan lese om kornets utvikling gjennom historien og dels av et gyllent kvadrat bestående av gule hveteaks.

Et lite stykke duftende natur forvandlet til en tredimensjonal veggskulptur, eller abstrakt maleri, eller kanskje et mykt, levende tekstil, som også bærer i seg potensialet til å bli mat. Spillet mellom de stive stråene, og de myke frøkapslene der hvetekornet ligger skjult danner en vakker kontrast. Jeg ville nok likt verket enda bedre om hun hadde droppet teksten som tvinger betrakteren litt for mye i en bestemt retning.

Herlig gjenkjennelig

Etter å ha vandret frem og tilbake i salene i Kunstnernes Hus, studert skulpturer, malerier og filmer, konkluderer jeg med at det ikke bare er pandemiens dystre bakteppe som gjør årets høstutstilling til en positiv opplevelse.

Det er fremfor alt alle de sterke, unge stemmene som preger den i år, og som gjør utstillingen vital og spennende!

Alle anmeldelser og anbefalinger fra NRK finner du på nrk.no/anmeldelser.

Anbefalt videre lesing: