Årets julealbum med klassisk musikk holder kvaliteten høy og stemningen god innenfor trygge og konvensjonelle rammer.
Blant de utvalgte utgivelsene fra 2020 finner vi to seksere, to femmere og en firer.
Det er imidlertid få bestrebelser på å utvide eller utfordre den tradisjonelle norske eller vestlige julestemningen.
Tittel: «Juleroser»
Denne sjarmoffensiven fra Herborg Kråkevik kommer nok til å snurres og strømmes i mange hjem i ukene fremover. Det er det all grunn til, for her er det mye kvalitet i mange ledd.
«Juleroser» har siden 2015 vært Herborg Kråkeviks julehefteprosjekt, hvor hun har samlet bidrag fra noen av Norges ledende litterære stemmer. Med dette albumet er konseptet utvidet til musikkens område, i skjæringspunktet mellom visepop, jazz og klassisk.
Ispedd noen kjente julesanger synger Kråkevik låter av blant andre Mari Boine, Odd Nordstoga og Anne Grete Preus. Kompet leveres av ingen ringere enn Bergen Filharmoniske Orkester, under stødig ledelse av Torodd Wigum. Blant gjestevokalistene finner vi navn som Aurora Aksnes, Trygve Skaug og Bjørn Eidsvåg. Trompetmaestro Mathias Eick legger på noen smakfulle blå toner og foretar et par diskré ekskurser uti jazzen.
I sentrum står den alltid naivt undrende Kråkevik, som her gir ut sin første plate siden 2012, også den gang en juleplate med klassisk backingband.
Som forrige gang har resultatet blitt en trivelig og velklingende miks av tradisjonell julestemning og forsiktige skritt i retning av fornyelse.
Det jeg savner mest er en større kreativitet og variasjon i orkesterarrangementene, som alle har en tendens til å ende opp i det storslagne stemningsleiet. De bærer preg av proft håndverk snarere enn en tydelig og helhetlig kunstnerisk idé. I tillegg er det bare å konstatere at ambisjonen om å utfordre den gode stemningen, som har vært tydelig i juleheftene, i mindre grad er til stede i Kråkeviks musikalske juleroser.
Tittel: «Handel: Messiah»
George Frideric Handels oratorium «Messias» (1741) er strengt tatt ikke julemusikk – komponisten selv oppførte det i fastetiden – men har endt opp med å bli det gjennom tradisjon og sedvane. I en førjulstid hvor musikk i det store formatet har stilnet i mange av landets kirker kan det være fint å trøste seg med en ypperlig ny innspilling av verket.
Pussig nok begynte «Messias» sin historiske løpebane som et stykke konservativ teologisk propaganda. Prosjektet til librettisten Charles Jennens var å forsvare bibelens guddommelige autoritet i en tid hvor enkelte dristet seg til å antyde at denne nokså sprikende og underfulle boka kunne være et produkt av høyst menneskelige forfattere og redaktører.
Ved omhyggelig utklipping av tekststeder håpet Jennens (en uutholdelig surpomp ifølge Handel) å demonstrere utvetydig at profetiene i Det gamle testamentet bekreftes av hendelsene i Det nye testamentet. Folk som Jesaja, Sakarja og Malaki visste hva de drev med. I likhet med manusforfatterne til dagens TV-serier satt de ikke bare og fant på ting.
Det er imidlertid lite som minner om propaganda i musikken som Handel komponerte til Jennens’ katalog av bibelsitater. Tvert imot er «Messias» feelgood-verket framfor noe i vestlig kunstmusikk. Kanskje ikke så rart når budskapet ender opp med å bli av den heller oppbyggelige sorten: «Frelseren skal komme! Hans lidelse leder til triumf! Døden skal overvinnes! Lo and behold!»
Denne nye innspillingen byr på kor og orkester i toppklasse fra Berlin, med ditto dirigent og solister fra Storbritannia. Bedre kunstnerisk argument for Brexits meningsløshet finner du ikke.
Tittel: «Stille som sne»
Wow, dette er virkelig en perle. Her får du kjente og litt mer ukjente julemelodier i svært velklingende innpakning, og med en fin balanse mellom tradisjon og fornyelse.
For en herrlig klang disse skjønne qvinder varter opp med! Kanskje ikke så rart, for dette koret har holdt det gående i 125 år. Kvindelige Studenters Sangforening er rett og slett verdens eldste damekor. De har høstet internasjonale priser jevnt og trutt de siste åra.
Dirigent Marit Tøndel Bodsberg Weyde former en lys, homogen og variert ensembleklang på albumet, og gjør ellers et strålende arbeid med tekst og frasering. Et flott og viktig bidrag kommer også fra Inger-Lise Ulsrud, som supplerer koret med den store og mektige klangen fra orgelet i Uranienborg kirke.
Flere av arrangementene løfter velkjente melodier til uante høyder. Mette Østby Kamperhaugs arrangement av «Fra fjord og fjære» får nesten et symfonisk løft innenfor sine knappe fem minutter. Idunn Vindspoll, som står bak fire av arrangementene, har en sjelden evne til å utfolde sin kreativitet og skape variasjon uten å overlesse melodiene med altfor intrikate idéer.
«Stille som sne» er utvilsomt en av årets beste juleplater, og et hett julegavetips til den som fremdeles har noe så gammeldags som en CD-spiller hjemme i stua.
Tittel: «Britten: Saint Nicolas & A Ceremony of Carols»
Britene har sine egne musikalske juletradisjoner, og selve juvelen er Benjamin Brittens «A Ceremony of Carols» for harpe og guttekor (opprinnelig damekor). Britten komponerte denne sjarmerende lille suiten over engelske middelaldertekster om bord i båten «MS Axel Johnson» i mars 1942. Britten og hans livspartner, tenoren Peter Pears, var da på vei hjem til England etter et treårig eksil i USA.
Heldigvis var ferden over Atlanterhavet fri for tyske ubåtangrep. Og heldigvis fikk Britten tilbake sine notemanuskripter etter at de ble beslaglagt ved ankomst til England, mistenkt for å inneholde kodede meldinger av anti-britisk karakter.
Denne fine innspillingen er med kvinnestemmene fra et av Englands ledende amatørkor, Crouch End Festival Chorus. Med på kjøpet får du Brittens kantate «Saint Nicolas» (1948), som skildrer livet til helgenen som utgjør et av opphavene til den hvitskjeggete mannen som forhåpentligvis kommer ned gjennom pipa på julaften.
Tittel: «Per la Notte di Natale. Italian Christmas Concertos»
La oss til slutt ikke glemme våre danske venner i barokkorkesteret Concerto Copenhagen, et av de fineste på planeten.
På dette albumet spiller de instrumental julemusikk av et knippe italienske barokkmestere. Instrumentalkonserter med juletematikk ble svært populært i Italia utover på 1700-tallet. Flesteparten av dem er skrevet helt eller delvis innenfor den såkalte «pastorale stil», med folkemusikkaktige elementer som skildrer hyrdene på Betlehemsmarken natten hvor Jesusbarnet kom til verden.
«CoCo» blir ledet med sedvanlig gjød og entusiasme av cembalist Lars Ulrik Mortensen, som altså ikke må forveksles med sin landsmann Lars Ulrich. Han spiller som kjent i et litt annet orkester.
