Johann Sebastian Bach: Weinachts-Oratorium
Denne troner øverst, og vil trolig alltid gjøre det. Juleoratoriet er og blir selve emblemet på klassisk julemusikk.
Juleoratoriet består egentlig av seks kantater, én til hver av høytidsdagene i juletiden. Hver kantate forteller en del av juleevangeliet, med musikk som skildrer englenes jubel, hyrdenes andektighet, barnets uskyld, de vise menns undring, kort sagt: alle følelser som hører jula til.
Man trenger ikke å være troende for å forstå hvorfor Bach kalles «den femte evangelist».
Denne innspillingen er dirigert av Nikolaus Harnoncourt, kanskje den største Bachfortolker i nyere tid. Den er akkurat passe rølpete og røff i kantene, bobler over av glede og humor, samtidig som den har det dypeste alvor, haugevis av geniale innfall og ikke så rent få pussigheter.
Jeg tror Bach selv var akkurat sånn.
Passer for deg som: Liker musikk, simpelthen.
Rós: Songs of Christmas (Det Norske Solistkor m.fl., Grete Pedersen)
Dirigent Grete Pedersen har i år vært nominert til Nordisk råds musikkpris, vunnet Lindemanprisen, og blitt utnevnt til ridder av St. Olavs Orden. Hvis du lurer på hvorfor, er denne juleplata med Det Norske Solistkor fra 2014 et svar like godt som noe annet.
Sjelden har forslitte fraser om «fornyelse av tradisjon» vært mer treffende. Tidligmusikk, folkemusikk og samtidsmusikk går her opp i en høyere enhet.
Passer for deg som: Synes lutt og jazzbass er en helt naturlig kombinasjon, og liker å høre de kjente, fine julesangene med en litt annerledes vri.
George Frederick Handel: Messiah
Messias er ikke opprinnelig julemusikk, men har i årenes løp blitt et verk som først og fremst assosieres med adventstiden. Kanskje ikke så rart: Jula er gledens tid, og Messias er feelgood-verket framfor noe annet. Skildringen av englene og hyrdene på Betlehemsmarken burde få selveste Scrooge til å glise i kotelettskjegget.
Det finnes haugevis av gode innspillinger av Messias. Selv vender jeg ofte tilbake til denne klassikeren fra 1988 med The English Concert, ledet fra cembalokrakken av legendariske Trevor Pinnock. Den er høytidelig uten å bli monumental, samtidig som den barokke spensten er fullt til stede.
Passer for deg som: Elsker The Crown og alt britisk, eller rett og slett bare trenger en skikkelig vitamininnsprøytning.
Peter Warlock: «Bethlehem Down» (Voces8)
Min personlige favoritt blant engelske julesanger er komponert av den mest fargerike figuren i britisk musikkhistorie: den biseksuelle sadisten og okkultisten Peter Warlock (1894-1930), notorisk berømt i sin samtid for fester som i praksis var rene orgier i rusmidler og gruppesex.
«Bethlehem Down» ble til da Warlock og hans svirebror, journalisten Bruce Blunt mangler penger til å finansiere et planlagt fylleslag av episke dimensjoner jula 1927. De sendte inn «Bethlehem Down» til avisa Daily Telegraphs årlige julesangkonkurranse – og vant.
Denne innspillingen med koret Voces8 fremhever fint den særegne blandingen av mirakel og sorg som gjør denne julesangen så spesiell: Jomfru Maria med Jesusbarnet i armene, mens hun ser for seg en konge kledd i vakre kapper (i stedet for liksvøp), og en krone av gull (i stedet for torner).
Kanskje kom sorgen fra Warlocks eget liv. Han døde av kullgassforgiftning under «uklare omstendigheter» én uke før julaften i 1930, tre år etter at han skrev seg inn i historiebøkene med «Bethlehem Down».
Passer for deg som: Liker noe godt i glasset, robust fysisk fostring og mørke krefter. Eventuelt bare synes at kor er fint, og liker en litt annerledes julestemning.
Olivier Messiaen: La Nativité du Seigneur
Noen få år etter at Peter Warlock døde i sin leilighet i London, var den 27 år gamle organisten og komponisten Olivier Messiaen på sommerferie i Grenoble, nær de franske alper.
Inspirert av det ruvende fjellandskapet komponerte han det mange fremholder som det største av alle orgelverk fra forrige århundre: Vår frelsers fødsel, som består av ni «meditasjoner» over Jesusbarnet og dets menneskelige, religiøse og kosmiske betydning.
Som du sikkert skjønner: dette er svære greier. Men ikke la deg skremme av den grunn. Denne musikken har en særegen skjønnet som ikke ligner noe annet, og er ikke så veldig vanskelig å lytte til. Satsen «Les Mages» er noe så jordnært som en skildring av de vise menn fra Østerland og deres ferd gjennom ørkenen!
Passer for deg som: Liker band som Radiohead og Motorpsycho. NB! Bør lyttes på høyt volum.
