En god, gammel­dags roman

I den forrykende åpnings­scenen er vi på et nattog på vei fra Helsingfors til Norrköping i januar 1940.

En gjeng med skue­spillere reiser til det nøytrale Sverige for å spille teater og samle støtte og sympati for hjemlandet, som er under angrep fra Sovjetunionen.

Om bord er skuespillerinnen Molly Timm, «vår ikke lenger så unge Starlet», som en kollega syrlig kaller henne.

Den andre hoved­karakteren er kjæresten hennes, Henry Gunnars, journalist i finlands­svenske Hufvudstads­bladet.

Gunnars er sendt til fronten, og han skal snart få kjenne på hva det vil si å slites mellom å rapportere uavhengig om det han ser.

Samtidig har han tydelige ordre ovenfra om å bidra med patriotisk rapportering, slik at de finske soldatene som slåss mot den russiske over­makten ikke skal miste motet.

Dreven historie­forteller

I den grad «Skumring 1941» også er en kjærlighets­historie, er det i så fall en historie om kjærlighet på distanse.

Krigen har drevet de to hoved­personene fra hverandre. De har høyst ufrivillig blitt tildelt sine roller i dette krigs­dramaet.

Svært mange sakprosafortellinger om andre verdenskrig er kronologisk oppbygget. Det vil si at forfatteren forteller om hendelsene i den rekkefølgen de skjedde.

«Skumring 1941» har også en kronologisk ramme­fortelling, men her blir hendelsene brutt av Henry og Mollys minner fra andre og fredeligere tider. Kjell Westö er en dreven forteller som vet å utnytte dette potensialet som roman­sjangeren har i seg.

Kjærlighets­forholdet mellom Molly og Henry utspiller seg i brev de sender til hverandre, og i minnene fra årene før krigs­utbruddet.

Kjell Westö hadde ikke vært Westö om han ikke hadde skildret den finske hoved­staden gate for gate.

Men byen er merket av krigs­handlingene på en måte som bringer tankene til dagens krigsskueplasser:

Under dobbelt ild

Westö har gjort et nydelig research­arbeid. Erik Krogstads oversettelse er utmerket, og det finnes nok av kostelige scener her. Det syder og koker på innsiden av teater­truppen, og intrigene hoper seg opp i avis­redaksjonen.

Landet er under dobbelt ild, mellom Hitler og Stalin. Mange blir tvunget til å velge side, og blir sympatisører med enten den ene eller den andre stor­makten.

Krigen er, også her, heslig.

Det er altså nok å glede seg over (og å forferdes over) i denne romanen. Det som er så gjennom­gående fint med Kjell Westö, er at han forteller en ordentlig historie – og at man lærer så mye underveis.

Døde 28 år gamle i krig

«Skumring 1941» er en veldreid historisk roman. Og en antikrigs­roman.

Allikevel er jeg noe avventende etter endt lesning. Det er som om jeg egentlig ønsker å lese en enda sannere – og kanskje mer moderne – roman.

Kjell Westö har skrevet boken til minne om sine to beste­fedre. Farfaren Erling Vestö ble drept under vinter­krigen. Morfaren Gunnar Hedberg ble drept under fortsettelses­krigen.

Men romanen handler altså ikke om dem.

Jeg blir sittende og tenke på de to beste­fedrene som romanen er skrevet til minne om. De som bare ble 28 år gamle. Og på de følgene det må ha hatt for generasjonene som kom etter.

Jeg klarer ikke helt å fri meg fra tanken på at det er de to denne romanen egentlig burde handle om.

Slik det nå står, blir de på en måte stående og spøke ett eller annet sted under denne fortellingen om Henry og Molly.