Anmeldelse

Gir lyst til å passe på pinnsvinet

Dette er en faktabok for alle som er nysgjerrige på de små dyrene rundt oss.

Bokforside. Pinnsvin

NYTTIG FOR FLERE: Boken inneholder fakta som appellerer både til store og små.

Illustrasjon: ena forlag

«Pinnsvin» er en bok det er lett å like.

Sammen med barna mine oppdaget jeg tre pinnsvin i bakgården. Hva gjorde de der? Barna spurte meg, men jeg visste ikke.

Dette er starten på Henrik Hovland og illustratør Karen Aarres sympatiske lille bok om pinnsvinet.

En far blir svar skyldig. For hvordan lever et pinnsvin midt i byen? Hva lever det av, hvor bor det, og hvordan greier det seg med farer som hunder, biler og mennesker på alle kanter?

Lillesøster vil gjøre det fint for pinnsvinene, så kanskje de vil bli værende. Men hva synes pinnsvin er fint? undrer storebror.

Forener fortelling og fakta

«Og dermed var vi i gang med å lære alt om pinnsvin, dette rare, piggete, lille dyret som mange er glade i, men få vet mye om», skriver Henrik Hovland.

Jeg liker denne inngangen til en faktabok. Den skaper nærhet og gjenkjennelse. Rammen for de naturfaglige studiene er en helt vanlig familie som oppdager noe spennende, og som begynner å lure.

Far, storebror og lillesøster er med gjennom hele boken. De drar til biblioteket for å finne bøker om pinnsvin. De sniker seg ut en sen sommerkveld når det rasler i hagen – og der oppdager de pinnsvinet som tusler rundt! Til jul får faren en overraskende gave: Storebror har snekret et pinnsvinhus.

Pinnsvin, illustrasjon

Pinnsvin trives i en vedstabel. Man kan også lage et hus til pinnsvinene selv – bruksanvisning får du i denne boken.

Illustrasjon: Karen Aarre

Den personlige rammefortellingen er et velbrukt grep som fungerer. Språket er inviterende, faktaopplysningene spennende. De kommer organisk i teksten, også ispedd en tilforlatelig filosofering. Barna lurer, og sammen må familien forsøke å finne svar.

Vi lærer at pinnsvinet har mange fiender: Grevlinger, ugler eller robotklippere. Vi lærer også at de er hageeierens beste venner fordi de spiser snegler. Dessuten spiser de huggorm.

Jeg visste ikke før jeg leste denne boken at pinnsvinet kan svømme, at de første dukket opp for 70 millioner år siden, eller at de er totalfredet i Norge. Dette vet jeg nå. Boken inneholder fakta som appellerer både til store og små.

Varme illustrasjoner

Svart-hvitt-illustrasjonene til Karen Aarre viser pinnsvinet som et godmodig lite dyr. De er også litt hemmelighetsfulle med sine duse gråtoner – og understreker nærmest karakteristiske trekk ved pinnsvinet. De utfordrer ikke, men er ofte naturtro nærstudier av ett konkret dyr, luntende eller krøllet sammen som en ball.

Pinnsvin

Karen Aarres illustrasjoner er nitide og naturtro. Og de utstråler en fin varhet.

Illustrasjon: Karen Aarre

Illustrasjonene forsterker varmen og omtanken som ligger i teksten.

For denne faktaboken har også et budskap: Det handler om å ta vare på noe som er sårbart. Det handler om å finne ut den beste måten å gjøre det på.

Karen Aarre er billedkunstner, dette er hennes første barnebok. Henrik Hovland er forfatteren bak fortellingene om Johannes Jensen, en krokodille som bekymrer seg for det meste, og med seg fra de skjønnlitterære bøkene har Hovland en undring som jeg setter stor pris på.

Veien videre

«Pinnsvin» fungerer både som en fortelling og som en bruksbok. Med tekst og illustrasjoner gir Hovland og Aarre en bruksanvisning i hvordan vi selv kan snekre et pinnsvinhus.

Pinnsvinforsker Beate Strøm Johansen får takk bakerst i boken. Hun går god for det faglige innholdet. Og som seg hør og bør følger en liste med lenker til kilder forfatteren har brukt – og som den interesserte kan oppsøke selv for mer informasjon.

«Pinnsvin» er en hyggelig og inspirerende faktabok for barn. Den vil garantert gi det virkelige pinnsvinet flere nye venner.

Anbefalt videre lesing: