Johannes Jensen er krokodille.
Bortsett fra det er han som alle andre mennesker. En fyr som engster seg for så mye, og som helst ikke vil utsette seg for alt han frykter.
Han tør for eksempel ikke ta nattoget. Men det skal han. Han skal ta nattoget fra Oslo til Bergen, for han skal på en konferanse for likningsfunksjonærer. Johannes nekter.
–Slutt å tøyse, sier kona Frida kontant.
–En gang i livet må vi alle reise til Bergen. Det kan virke skummelt, men er ikke farlig.
Det handler om mestring
Ja, en gang i livet må vi alle reise til Bergen, eller gjøre noe vi frykter. Er det best å la være? Eller kan vi komme oss gjennom det, og kanskje komme styrket ut av opplevelsen?
Jeg kjenner meg godt igjen i Johannes Jensen. Det er det nok mange som gjør.
Med en liten og tilforlatelig fortelling forklarer Henrik Hovland kompliserte psykologiske strukturer.
Hovland og illustratør Torill Kove lar den trygge Doktor Fjeld - som er en elefant - fortelle hvordan frykten kan være en beskyttelse mot å gjøre dumme og farlige ting, men at den også kan virke begrensende på helt normal livsutfoldelse.
–Ta et skritt av gangen, sier Doktor Fjeld og lar Johannes Jensen få bruke den tiden han trenger.
Skildrer virkelige farer
Torill Kove er en erfaren illustratør og filmskaper som til og med har vunnet Oscar for animasjonsfilmene sine. Illustrasjonene hennes veksler mellom truende nattebilder, der mørket tetter seg rundt Jensen og kan skjule ulver, slanger, sinte menn med skjegg eller selveste døden, og forseggjorte og naturtro gjengivelser av togstasjonen i Bergen eller den karakteristiske musikkpaviljongen.
Oppslagene kan fylle boksidene helt, eller deles opp i ruter med snakkebobler som i en tegneserie. Variasjonen gir et fremoverlent inntrykk; det hender noe, selv om det egentlig ikke hender så mye annet enn at Johannes Jensen kommer seg til Bergen og hjem igjen.
Bildene er rene i uttrykket, de kan føles litt overflate-glatte. Men ser man bedre etter, ligger det kulturelle referanser både i teksten og illustrasjonene som voksne lesere kan humre over.
Johannes Jensens øyne er blikkfang gjennom hele boken. Engstelig? Skrekkslagen? Krokodilletårer? Vi er aldri i tvil om at frykten hans er ekte.
Fint samarbeid
En krokodille i menneskeklær, som snakker og tenker som et menneske, er fremmed og kjent på samme tid. Johannes Jensen blir en fyr barn kan føle omsorg for, kanskje le av - og samtidig kjenne seg igjen i.
Den første boken om Johannes Jensen handlet om at han følte seg annerledes. Var det kanskje halen som gjorde det? Også her kom den kloke Doktor Fjeld krokodillen til unnsetning.
Jeg applauderer Hovland og Koves innsats for å beskrive vanskelige følelser for helt små barn. Bøkene viser oss at vi ikke er alene, alle vi som engster oss for alt det er mulig å engste seg for.
Passer for deg som:
- er mellom 3 og 7 år, eller som kan trenge en dytt for å gjøre ting du ikke tør
