«Det er ingen snarvei til toppen av et palmetre». Dette visdomsordet fra Kamerun avslutter Tore Linné Eriksens nye bok «Afrika. Fra de første mennesker til i dag». Det vel heller ingen snarveier til en så mangslungen historie om Afrika.
Forfatteren har studert og levd på kontinentet i en mannsalder. Dette har åpenbart gitt ham en avstand til stoffet som gjør at han kan gi også helt gjennomsnittlig interesserte lesere en følelse av oversikt.
Ser enkeltmenneskene
Det er en interessant øvelse å beholde fugleperspektivet uten å miste enkeltpersonene av syne, men det lykkes Linné Eriksen i stor grad med her.
Vi møter Charlotte Maxeke, som var med å stifte African National Congress (ANC) i 1912.
Vi er innom sentrale afrikanske filosofer som Zera Jacob og Wilhelm Anton Amo.
Vi er med den søkkrike kongen Mansa Musa fra Mali når han legger ut på pilegrimsreise til Mekka via Kairo med hundre kameler søkklastet med gullstøv og gullbarrer.
Også kunstens verdenshistoriske betydning blir anerkjent. Linné Eriksen trekker spesielt frem forfatteren Chinua Achebe, som utga klassikeren «Når mønsteret rakner» i 1958, og afropopfenomenet Fela Kuti – begge fra Nigeria.
Ibsen ved Suez-kanalen
Litt i utkanten ser vi også noen nordboere: Henrik Ibsen får med seg åpningen av Suezkanalen i 1869. Matrosen Hans Joachim Strand ender opp som garderobevakt for en prins i Tunis, og skriver senere i dagboken sin at «han manglet intet uten friheten.»
Den legendariske etiopiske keiseren Haile Selassie ble kjent med Kong Haakon den syvende under krigen, og kom senere på vennskapelig visitt til Oslo.
Keiser Haile Selassie I av Etiopia på offisielt besøk i Norge. Her den etiopiske keiser (tv) på vei til omvisning på Vikingskipene sammen med bla. Kong Haakon VII. Tett snøvær møtte de to på Bygdøy.
Foto: Scanpix / NTB scanpixLærebok i toppsjiktet
Med både bilder, rammetekster og kakediagram er det ikke til å komme unna at «Afrika» har et visst preg av lærebok, men boken befinner seg i så fall helt i toppsjiktet i sjangeren. Hver billedtekst er gjennomtenkt, og det er ikke dumt å få belagt med et diagram hvor liten del av kaken en afrikansk bonde får for en kopp kaffe til tretti kroner på kaffebar i London (14 øre).
En sjelden gang hensettes leseren imidlertid til skolebenken, som når Linné Eriksen byr på søvndyssende mellomtitler som «helsestell» og «befolkningsvekst».
Mellom det håpløse og det skinnende
Veldig mye mindre søvndyssende er den strømmen av nyttig kunnskap som flyter over boksidene. Ordet «Africa» var noe romerne fant på, da de skulle finne et nytt navn til kolonien de etablerte i ruinene av Kartago i nåværende Tunis. Saharaørkenen utgjør åtte prosent av jordens landareal, og kan fint romme hele USA.
Skildringen av Afrika i de siste tiårene balanserer mellom det håpløse og det skinnende. Nedslående fortellinger om kaos og konflikt i Kongo og Sudan under diktatoren al-Bashir står i kontrast til mer positive utviklingstrekk i fredsprisvinner Abiy Ahmeds Etiopia.
Lite eurosentrisk
Tore Linné Eriksen argumenterer avslappet og lite polemisk for at det er få grunner til fortsatt å være eurosentriker. Vi kommer uansett alle sammen fra Afrika. Noen fotspor i en vulkan fra Tanzania, datert et sted mellom 3,6-3,9 millioner år tilbake, er en av flere nyere funn som dokumenterer at det var der vi vandret fra.
Etter å ha tråkket opp og ned til Akropolis noen ganger, er det kanskje på tide å orientere seg litt mer på den andre siden av Middelhavet? Da kan i så fall en tur til det såkalte «Store Zimbabwe» være et alternativ. Denne staten skal ha hatt sin storhetstid rundt 1350, da store mengder gull og elfenbein ble fraktet gjennom landet på vei til kystbyene ved Indiahavet.
Vilt i Dakar
Et annet fristende alternativ kunne være Senegals hovedstad Dakar i 1968. Der gikk det ifølge den gamle sekstiåtteren Linné Eriksen like fargerikt og vilt for seg både politisk og popkulturelt som i Frankrikes hovedstad Paris. Dette skulle man selvsagt gjerne visst mye mer om, men det er begrenset hvor langt og dypt en kan tillate seg å dykke i et oversiktsverk som dette. Det er da en pløyer gjennom den omfattende litteraturlisten, for å finne ut hvor man skal dykke videre.
Det er mulig det ikke finnes noen snarvei til toppen av et palmetre. Med sin bok har Tore Linné Eriksen bevist at det er fullt mulig for en allment interessert leser å finne en snarvei inn til alt hun ikke visste hun lengtet etter å vite om Afrika.
