Hopp til innhold

Fiskeridirektoratet gjør helomvending: Lov å dumpe lusegift der torsken gyter

Fiskeriministerens tidligere arbeidsgiver, Sølvtrans, brøt likevel ikke reglene da de tømte avlusningsvann i en forbudssone. Fiskeridirektoratet beklager at de har feiltolket regelverket, men Miljøpartiet De Grønne er ikke fornøyd.

Dumping i gytefelt

IKKE REGELBRUDD: Båten «Øytind» fra brønnbåtselskapet Sølvtrans tømte avlusningsvann med hydrogenperoksid rett ved anlegget Bjelkavik i Vindafjord kommune i november i fjor. Fiskeridirektoratet har tidligere sagt at denne kjemikaliedumpingen var et klart regelbrudd – men nå har direktoratet gjort en helomvending i saken.

Foto: Grafikk / NRK

– Vi har tolket regelverket for strengt. Det er uheldig, og det beklager vi, sier direktør i kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet, Øyvind Lie, til NRK.

Fiskeridirektoratet har gjentatte ganger overfor NRK slått fast at brønnbåtselskapet Sølvtrans brøt reglene da båten «Øytind» dumpet avlusningsmiddelet hydrogenperoksid i et gytefelt for torsk i Vindafjorden i Rogaland, 16. og 17. november 2017.

Mars 2017 ble det innført et strengere regelverk for dumping av avlusningskjemikalier. Nå er hovedregelen at brønnbåter som driver med avlusing av oppdrettsfisk må gå minst 500 meter bort fra reke- og gytefelt, såkalte forbudssoner, før de slipper kjemikaliene ut i havet.

Men NRK har avdekket at flere selskap har brutt dette regelverket.

Ett av disse omtalte selskapene var Sølvtrans – hvor den nåværende fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) jobbet som kommunikasjonssjef.

Arendalsuka 2018

TØMTE KJEMIKALIER I FORBUDSSONE: – Vi kan bekrefte at «Øytind» gjennomførte avlusning med hydrogenperoksid på lokalitet Bjelkavik 16. og 17. november 2017. Alle arbeidsoperasjoner skjedde ved anlegget, skrev Harald Tom Nesvik til NRK tidligere i sommer, da han arbeidet som kommunikasjonssjef i Sølvtrans. 13. august 2018 ble Nesvik utnevnt som fiskeriminister.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

MDG er skuffet: – Store mangler i regelverket

Miljøpartiet De Grønne (MDG) anmeldte lusemiddeldumpingen til Økokrim – som raskt avviste saken og sendte spørsmålet om regelbrudd videre til Fiskeridirektoratet.

Tommy Reinås i MDG er ikke fornøyd med konklusjonen fra Fiskeridirektoratet:

– Reglene her må forbedres. Det er åpenbart store hull og mangler når det er greit å dumpe lusegift like ved et oppdrettsanlegg, sier Reinås.

Senest 20. august fastholdt Fiskeridirektoratet at Sølvtrans hadde brutt reglene, da NRK tok kontakt for å få deres vurdering av saken på nytt. Konklusjonen fra Fiskeridirektoratet var da følgende:

«Dersom oppdrettslokaliteten ligger i en forbudssone (f.eks. i et gytefelt for torsk, inklusive 500 meters buffersone) må brønnbåt derimot forholde seg til den nye transportforskriften som sier at brønnbåt ikke kan slippe ut behandlingsvann innenfor forbudssonen. Det vil her være det «strengeste» regelverket som gjelder, og det er i dette tilfellet transportforskriften ved § 22a»

Båten lå fortøyd – da er det lov å dumpe

Men to uker senere har Fiskeridirektoratet snudd helt i saken. De innrømmer at de har feiltolket regelverket de er satt til å forvalte.

– Det har nå gått opp for oss at vi har tolket regelverket for strengt. I Sølvtrans-saken er det opplyst at båten lå fortøyd ved merd da behandlingsvannet ble tømt. Og dette er en lovlig handling i tråd med regelverket, sier Lie.

Fiskeridirektoratet mener dermed at Sølvtrans ikke har gjort noe ulovlig, og det vil derfor ikke bli noen reaksjoner i denne saken.

De nye reglene gjelder ikke når brønnbåten – som avluser fisken om bord i en badebehandling med kjemikalier – ligger rett ved et oppdrettsanlegg. I slike tilfeller gjelder utslippstillatelsen til oppdrettsselskapet, gitt fra Fylkesmannen.

Øyvind Lie

BEKLAGER: Direktør i kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet, Øyvind Lie, innrømmer at de har tolket reglene feil.

Foto: NRK

426 oppdrettsanlegg innenfor forbudssoner

Det er først når brønnbåten går vekk fra anlegget at det blir ulovlig å dumpe kjemikaliene i vannet, forklarer Lie i Fiskeridirektoratet.

– Så det betyr at brønnbåten kan dumpe avlusningsvann ved oppdrettsanlegget, selv om anlegget ligger midt i et reke- eller gytefelt – en forbudssone?

– Det er korrekt. Det kan anlegget gjøre, og det kan båten gjøre. Men dersom brønnbåten går ut fra merd, kan de ikke slippe ut behandlingsvannet før de er 500 meter fra forbudssonen. Først da trer transportforskriftens forbud i § 22a inn, sier Lie.

I Norge har totalt 426 oppdrettsanlegg fått tillatelse til å være plassert innenfor forbudssoner, inkludert 500 meters buffersone, opplyser Fiskeridirektoratet.

Tommy Reinås (MDG)

SKUFFET: Gruppeleder for MDG i Trøndelag, Tommy Reinås, mener det er store mangler i regelverket når det er greit å dumpe lusegift like ved et oppdrettsanlegg.

Foto: Even Langmo / NRK

Tommy Reinås (MDG) mener det ikke burde være lov å dumpe lusemidler på denne måten. Derfor har han også anmeldt dumpingen til politiet. Anmeldelsen er nå mottatt av Vest politidistrikt.

– For meg er det en ny side av saken at det er tillatt å dumpe rett ved oppdrettsanlegg. Det blir for dumt, da er man jo omtrent like langt. Det er ingen annen industri i Norge der vi tillater dumping av gift i naturmiljø, så dette må vi se nærmere på, sier Reinås.

Oppdretterne vurderer selv miljøkonsekvenser

– Hva var egentlig hensikten med det nye regelverket som kom i 2017?

– Det er å forsøke å redusere utslipp av lusemidler og ta mest mulig hensyn til miljøet, innenfor en totalramme, sier Lie i direktoratet.

– Men vil ikke miljøkonsekvensene være akkurat det samme om en brønnbåt tømmer avlusningsvann rett ved merden i en forbudssone – eller båten gjør det 100 meter unna anlegget, fortsatt i en forbudssone?

– Sånn er regelverket konstruert, og det forholder vi oss til. Vi forvalter det regelverket som er, sier Lie.

Det er helt opp til oppdrettsselskapene selv å vurdere om det er miljømessig forsvarlig å gjennomføre avlusinger i en forbudssone, med tilhørende utslipp av kjemikalier.

– Dagens regelverk sier at oppdretter må gjøre en aktsomhetsvurdering i forkant, sier Lie.

– Men det er helt opp til oppdrettsselskapene selv å ta denne vurderingen?

– Ja, det er det.

NRK har bedt om kommentar fra Alsaker Fjordbruk, som var ansvarlig oppdrettsselskap for den kjemiske avlusingen utført av brønnbåten «Øytind» ved anlegget Bjelkavik, 16. og 17. november i fjor. Alsaker Fjordbruk har ikke besvart våre henvendelser.

Fiskarlaget har sendt bekymringsbrev

Også selskapene Marine Harvest og Seistar har blitt anmeldt av MDG.

Fiskeridirektoratet sier at de nå vil gå gjennom disse sakene og vurdere videre skritt.

– De sakene håndteres av respektive regionkontorer på vanlig måte, sier Lie i Fiskeridirektoratet.

Norges Fiskarlag har i etterkant av NRKs avsløring sendt et bekymringsbrev til direktoratet. De forventer at eventuelle regelbrudd blir straffet:

«Norges Fiskarlag er svært bekymret for denne utviklingen, særlig når det fra våre medlemmer rapporteres som stadig dårligere og uteblitte rekefangster i områder med mye oppdrett. Vi forutsetter at overtredelser blir påtalt og sanksjonert.»

Brevet er signert av Kjell Ingebrigtsen og Otto Gregussen, henholdsvis leder og generalsekretær i Fiskarlaget.

Lederen i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen

BEKYMRET FOR MASSEDØD AV KREPSDYR: Leder i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen, skriver følgende i brevet til direktoratet: «Det har vist seg at utslipp av legemidler mot lakselus kan være langt mer problematisk enn antatt. Det har vist seg å være en sammenheng i tid og rom mellom utslipp av lusemidler og mange tilfeller med massedød av krepsdyr.»

Foto: Håkon Jacobsen / NRK

Sølvtrans er glade for konklusjonen

– Vi er veldig glade for at det nå er enighet om at vi ikke har brutt regelverket, og at det er en klarhet om hvordan dette disse reglene skal forstås, sier Henrik Hareide, akvakultursjef i Sølvtrans, til NRK.

Hareide viser til at «Øytind» lå fortøyd ved anlegget da lusebehandlingen og tømmingen foregikk.

– Vi tok kontakt med Fiskeridirektoratet umiddelbart etter at NRK henvendte seg til oss. Vi ønsket en dialog, og få klarhet i hvordan reglene skal forstås, sier Hareide, som påpeker at Sølvtrans i forbindelse med denne saken har skjerpet rutinene for å overholde gjeldende regler.

Døde reker

LUSEMIDLER OG REKEDØD: Norges Fiskarlag har de siste årene mottatt mange bekymringsmeldinger fra ulike fiskere om døde reker, hummer, krabber og krill nær oppdrettsanlegg.

Foto: Åge Wee

Nye retningslinjer til bransjen

Fiskeridirektoratet har sammen med Miljødirektoratet nettopp blitt ferdig med å lage en veileder med retningslinjer til oppdrettsbransjen, som skal hjelpe selskapene å etterleve det nye regelverket.

Bransjeforeningen Sjømat Norge har på vegne av sine over 550 fiskeri- og havbruksbedrifter etterlyst denne veilederen i ett og et halvt år.

– Hvorfor har det tatt så lang tid å få ferdig denne veilederen?

– Det er på grunn av total ressurssituasjon. Vi har veldig mange oppgaver, og vi beklager sterkt at det har tatt halvannet år, sier direktør i kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet, Øyvind Lie.

I forbindelse med godkjenningen av denne veilederen har fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) bedt om å få habiliteten vurdert av Justisdepartementet.