Hopp til innhold

Urfolksleder: – Winnipeg-politiet sviktet i å beskytte Tina Fontaine (15)

Canadisk urfolksleder anklager politiet for ikke å beskyttet en savnet 15 år gammel jente i timene før hun sist ble sett i live.

Winnipeg-politiet

En urfolksgruppe i USA mener at Winnipeg- politiet ikke har gjort jobben sin i forbindelse med forsvinningen av Tina Fontaine.

Foto: Pressebilde/Scanpix / Winnipeg PD

Perry Bellegarde

AFN-leder Perry Bellegarde.

Foto: DON HEALY / AP

– De skulle ha gjort jobben sin. De er jo til for å tjene og beskytte folket, påpeker Perry Bellegarde, nasjonal leder i urfolksorganisasjonen Assembly of First Nations til CTV News.

Bellegarde mener at Winnipeg-politiet ikke gjorde jobben sin da de kom i kontakt med Tina Fontaine dager før kroppen hennes forsvant i Red River innpakket i plast.

Fontaine ble tatt inn i en politibil av to politimenn mer enn en uke etter at hun ble meldt savnet fra fosterhjem i august i fjor, men hun ble ikke tatt i forvaring.

Tina Fontaine ble meldt savnet av politiet i Winnipeg 8. august 2014.

Politiet i Winnipeg uttalte tirsdag at ingen av politimennene vil bli tiltalt for tjenesteforsømmelse.

En av politimennene er imidelrtid suspendert uten lønn; den andre er på betalt administrativ permisjon mens den faglige prosessen pågår.

Tina Fontaine

Tina Fontaine (15) ble meldt savnet i august 2014 og ble funnet pakket inn i plast i Red River.

Foto: Pressebilde / Winnipeg PD

– Burde fått sparken straks

Fontaines død har rørt folk over hele landet og det snakkes nå om å sette igang en nasjonal gransking av de nesten 1200 urfolkskvinnene i Canada som har forsvunnet eller blitt myrdet i siden 1980.

– Familier av noen av disse kvinnene sammen med frivillige foretok søk i Red River i sine egne båter for å mudre vannet i håp om å finne svar politiet ikke har vært i stand til å gi. Det er en økende frustrasjon med rettsvesenets tilnærming til forsvunne og myrdete urfolkskvinner, sier Bellegarde.

– Måten Fontaines forsvinning ble håndtert er ikke akseptabelt i dagens samfunn, understreker han.

Tina Fontaines grandtante, Thelma Favel, er ikke i tvil om hva som burde ha skjedd med de to politimennene.

– Politimennene som kom over Fontaine kunne ha reddet livet hennes, og når de ikke gjorde noe så burde de ha fått sparken straks, mener Favel.

Assembly of First Nations har bedt for en uavhengig granskning av hvordan politiet håndterte Fontaines forsvinning. En talsmann for justisminister James Allum sa det ville være upassende for ham å kommentere saken mens politiet fortsatt vurderer disiplinærtiltak.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP