Hopp til innhold

Veien med alle de uløste drapene

Urfolkskvinner forsvinner langs ruten på Highway 16 i Canada. Politiet prioriterer ikke drapene og nå heter drapsruten "Tårenes vei".

Denne veien sprer frykt hos urfolkskvinner i Canada.
Foto: Wikipedia

Snødekte fjell, øde skogsområder og store fjellbekker. Et yndet område for de som driver med jakt og fiske. Prærielandet i Alberta, Saskatchewan og Manitoba er blant de rikeste kornproduserende områder i verden.

En hovedvei på 700 km gjennom Cental-Alberta og Britisk Colombia på Canadas vestkyst skaper uro og frykt. Mange urfolkskvinner forsvinner langs ruten.

En hverdag med et tøft budskap

Urfolkskvinnene i Canada setter økt fokus på alle de uløste drapene som skjer langs hovedveien.

Foto: Spiegel / Carolin Saage

Den offisielle statistikken viser at 18 kvinner er forsvunnet, men tallet kan være mye høyere. Urfolksledere i Canada forteller at 43 kvinner er drept, og ingen av sakene er blitt oppklart.

Det er Spiegel som setter fokus på alle de uløste drapene og frykten som sprer seg blant urfolkskvinnene.

Politiet degraderer sakene

Både Amnesty International og urfolksledere kritiserer det kanadiske politiet som ikke pioriterer forsvinningene langs "Tårenes vei". Amnesty International setter nå fokus på alle de uløste drapssakene, og kaller forsvinningene et mysterium , som myndighetene gjennom flere ti år har degradert bevisst.

Savnet plakater blir hengt opp i indianerreservater i Canada

Familiemedlemmer henger opp savnet plakater og håper at drapsmennen blir tatt.

Foto: Spiegel / Carolin Saage

– Drapene som blir begått i urfolksområder, skaper psykisk stress og mange kvinner kvier seg for å gå til jobben. Vi hører stygge historier fra kvinner som overlever kidnappingene på landeveiene. De fleste overlevende er blitt seksuelt misbrukt og det er svært mange hvite menn som begår overgrepene, sier Celeste Mc Kay, direktør for det Internasjonale Menneskerettighetssekretariatet i Canada.

Politiet har ikke klart å løse drapssakene som har skjedd de siste 30 årene.

Moren funnet drept og naken

Vicki Hill leter nå etter morens drapsmann. Hun er 35 år og bor i Prince Rupert, en by med 12 000 innbyggere. Det er her "Tårenes vei" slutter, på Kaien Island, ved Stillehavskysten i Britisk Columbia.

Vicki Hill gir aldri opp kampen, morens drapsmann må dømmes.

Vicki gir aldri opp, morens drapsmann må dømmes for drapet som skjedde for 34 år siden.

Foto: Spiegel / Carolin Saage

Vickis mor forsvant 26. mars 1978. Et lite barn på seks måneder ble morløs.

– Moren min ble funnet drept ca. 30 km fra Prince Rupert. Hun var naken og ble kastet inn i buskene, bare noen hundre meter fra hovedveien, forteller Vicki Hill.

Hun viser bilder og avisutklipp av moren. En pen indianerkvinne som kledde seg i tradisjonelle klær. Vicki får ikke ro i sjelen, og forteller at morens dødsattest er et mysterium med ordet "pneumonia".

– Det står at moren min døde av lungebetennelse, men alle vet at hun ble drept. Det er ingen som har etterforsket drapet og jeg vet heller ikke hvem fant henne, sier Vicki.

50 detektiver studerte profiler

Myndighetene bevilget 11 millioner kanadiske dollar for å oppklare drapene, men de forble uløste. Privatetterforsker Ray Mihalko forteller at 50 privatdetektiver satte seg ned foran datamaskinene og trodde at de ville få et treff på seriemorderen.

"Highway of Tears" sprer frykt blant kanadiske urfolk
Foto: Spiegel / Carolin Saage

– Vi har samlet mange profiler og navn i databasen, men vi klarte aldri å finne noen som har begått drapene på Highway 16, sier Mihalko til Spiegel.

Vicki går alltid rundt med en frykt, for drapsmannen kan jo bo i Prince Rupert. Er det en hun kjenner og dersom de møtes i butikken, tenker han på drapet som gjorde henne morløs.

Hun vil knuse den tause veggen og få svarene som har plaget familien i 34 år.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK