Hopp til innhold

Klassevenner ble tvunget til å lage graver for skolekameratene

Barn måtte spa opp jorda for de døde vennene. – Det er ufattelig tungt å høre historiene, sier student rundt minnestundene.

Under minnestundene hadde folk blant annet kranser.

EMOSJONELT: Andrea Redman fra Standing Buffalo First Nation ville bringe noe for å minnes de som ikke lenger er med dem.

Foto: aptn

De siste dagene har det har vært flere minnestunder i Cowessess urfolksområde i Canada. Nylig ble levningene av 751 personer, de fleste barn, funnet ved en tidligere internatskole i Saskatchewan.

– Det er ufattelig tungt å tenke på og å høre de forskjellige historiene fra folk som har vært på skolene, spesielt her i Saskatchewan hvor den siste internatskolen stengte for bare 25 år siden, i 1996.

Elle Sina Raanes Sørensen - Masterstudent i Urfolksstudier i Canada

URFOLKSSTUDENT: Elle Sina Raanes Sørensen (22) deltok i en minnestund sammen med tidligere elever ved internatskolene.

Foto: Privat

Det sier samejenta Elle Sina Raanes Sørensen som tar master i urfolksstudier på universitetet i Saskatchewan i Canada.

Hun har selv deltatt i en av minnestundene. Hun trekker fram en historie fra en eldre mann, en elder, som er en kunnskapsholder blant hans folk. Hans historie gjorde sterkt inntrykk på henne.

Cowessess First Nation minnestund

TIL MINNE: De siste dagene har det har vært flere minnestunder, og tente lykter ved gravene

Foto: APTN National News

– Han ble bedt om å lage hull i jorda for å begrave sine klassekamerater, og han gledet seg litt til det fordi han visste at hvis han gjorde det så fikk han godteri, forteller Sørensen, og fortsetter:

– Det forteller jo at det var veldig mye straff og veldig lite belønning, det at han gledet seg til denne ene belønningen, uansett hvor fælt det var det han gjorde.

Gravene ligger ved internatskoler som tidligere var beregnet på landets urbefolkning, for å få barna til å tilegne seg vestlig kultur. De ble drevet fra 1831 helt fram til 1996.

Et sjokk

Raanes Sørensen forteller at det der hun bor er forskjellig oppfatning av situasjonen.

– Man merker i den Canadiske befolkningen at flere blir veldig overrasket og veldig sjokkert over at det her kunne skjedd, og at de ikke visste at det gikk an at det fantes så mange graver rundt omkring, sier hun.

Men urbefolkningen har ikke samme opplevelse:

– De visste at dette har skjedd. De har sagt det i alle år, men ingen har hørt eller trodd på dem, eller hatt lyst til å høre på dem, forteller hun.

– Nå har det plutselig kommet frem konkrete bevis som støtter det de har sagt i alle år, så folk kan ikke ignorere det lenger, understreker 22-åringen fra Tromsø.

– Det gjør vondt

Sier en tidligere elev ved en av internatskolene, 65 år gamle Meranda Desjarlais, til ATPN National News.

Canadiske Meranda Desjarlais (65), en tidligere elev ved internatskole for urfolk

BERØRT: Meranda Desjarlais (65) var elev ved skolen der det ble funnet 751 graver sist uke.

Foto: APTN National News

Hun fikk fri av sjefen sin for å være sammen med sitt eget folk da nyheten ble kjent:

– Du burde dra hjem og bruke tid med folket ditt, sa sjefen min. Det gjør vondt i hjertet, sier Desjarlais med tårer øynene.

Ikke så overraskende

Torjer Olsen, professor i urfolksstudier i Universitetet i Tromsø, er ikke sjokkert over omfanget av gravene.

Torjer Olsen

URFOLKSPROFESSOR: Torjer Olsen ved UiT, forteller at de ikke vet noe om omfanget av gravene, men at at det er flere barn som ingen vet hvor er begravd.

Foto: forskning.no

– Innenfor urfolkssamfunnene i Canada er ikke dette her noen overraskelse, det er en blanding av lettelse at det kommer frem, men også sorgen over at det blir så konkret, sier han.

Han forteller at nesten 150 tusen barn ble tatt fra foreldrene sine, og mange tusener kom aldri hjem.

– Ett sted må de jo være.

Det ventes at det vil bli funnet flere graver i tiden fremover.

Mange berørte

Mange av elevene ved internatskolene døde fordi de ble dårlig tatt vare på, eller de ble mishandlet – også seksuelt.

– Det er ufattelig mange som er berørt av det her, enten de har vært elev ved skolen selv eller de har vokst opp i et hjem hvor foreldre rett og slett ikke vet hvordan man skal være en forelder for de fikk aldri den pleien og kjærligheten som barn skal ha, forklarer Raanes Sørensen.

Flyselskapet Norwegian får kritikk fra næringsministeren for å ha betalt ut skyhøye bonuser. Selskapet mener de ikke har gjort noe galt. I kveld spilles selve klassikeren i fotball-EM: England mot Tyskland. Vi tar pulsen på fotballnervene fem timer før kampstart. ADHD er trolig like vanlig hos begge kjønn, men jentene får ofte diganosen først i voksen alder. Overgrep mot urfolk i Canada sjokkerer verden. Er Canada verst i klassen, og hvordan har Norge behandla sin urbefolkning?

HØR «DAGENS» PÅ RADIO: Overgrep mot urfolk i Canada sjokkerer verden. Er Canada verst i klassen, og hvordan har Norge behandla sin urbefolkning?

Canadas myndigheter har beklaget behandlingen av urfolk tidligere, men urfolksprofessoren mener det ikke er nok.

– Jeg tror det er viktig at myndighetene i Canada går forbi det å bare beklage det, understreker Olsen og sier:

– Dette er ikke kun et svart kapittel i Canadas historie, det er et hovedkapittel, og det er kanskje den anerkjennelsen som mangler fra myndighetshold i Canada.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.