Hopp til innhold

– Regjeringen bryr seg lite om forsvunne og myrdede urfolkskvinner

Opposisjonspartiet New Democratic Party kritiserer Harper-regjeringen for ikke å gjøre noe for å forebygge at urfolkskvinner forsvinner og myrdes.

Canadisk politi

Illustrasjonsbilde av canadisk politi i arbeid. Bildet er fra en skyteepisode 3. desember i år i Kamloops, British Columbia. Da en en politimann skutt og skadet.

Foto: Andrew Snucins / Reuters

Flere av opposjonspartiets medlemmer gikk til verbalt angrep på Canadas statsminister Stephen Harper og anklaget ham for å nekte å gjøre noe med at så mange inuitter, métiser og First Nations kvinner forsvinner og myrdes, opplyser Kalaallit Nunaata Radioa.

Mer enn 1200 urfolkskvinner i Canada er savnet eller myrdet siden 1980. Få av sakene er oppklart.

I hele 2014 har opposisjonen sammen med andre partier i parlamentet samt mange grupper av urfolkskvinner, inuitter, First Nations organisasjoner og regjeringsledere i de fleste provinser, anmodet statsministeren om å opprette en nasjonal høringsprosess om hvorfor og hvordan disse mange kvinnene forsvinner eller blir myrdet.

Men svaret har hver gang vært nei.

Opposisjonen angrep også statsministeren for ikke å prioritere urfolks utdannelse og livskvalitet.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK