Hopp til innhold

Utsatt for grove overgrep – nå får urfolksfamiliene milliarderstatning

Religionsforsker peker på likhetstrekk med Norden.

Brandon Indian Residential School i Canada i 1940.

TVUNGET «SIVILISERING»: Barn og lærere ved Brandon Indian Residential School i Canada i 1940.

Foto: Library and Archives Canada

Det som skjedde i Canada fra 1883 til 1996 beskrives som et kulturelt folkemord. Landets opprinnelige innbyggere ble fratatt barna sine. De ble sendt på internatskoler.

Der ble barna misbrukt, mishandlet og underernært. De fikk et nummer istedenfor navn. De ble nektet å snakke morsmålet sitt.

– Den katolske kirke i Canada har en historie de ikke kan være stolte av. Blant annet var teologiske forståelser med på å legitimere denne koloniale politikken og gjennomføringen av assimileringen.

Det sier førsteamanuensis ved Kirkelig utdanningssenter nord ved VID Tromsø, Tore Johnsen, til NRK.

Tore Johnsen

FORSKER: Tore Johnsen er førsteamanuensis ved fakultet for teologi, diakoni og ledelsesfag.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Milliarderstatning til urfolksbarn

Johnsen forklarer at fra slutten av 1700-tallet ble det en utbredt teologisk oppfatning i Vesten om at kristendom og kultur var tett forbundet.

Man tenkte at kristendom hang sammen med høy sivilisasjon, en gradering som samsvarte med forestillinger om rasehierarki.

– Urfolkskulturer ble sett på som mindre verdt og lenger nede i hierarkiet. De kristne tenkte da at urfolkene må løftes opp til deres nivå. Dette ble sett på som en god handling, forklarer Johnsen., forklarer Johnsen.

Skolebarn på Fort Simpson Indian Residential School

SKULLE HJELPES: Skolebarn på Fort Simpson Indian Residential School

Foto: HANDOUT / Reuters

En føderal domstol dømte denne uka kanadiske myndigheter til å betale erstatning på 2 til 10 milliarder kroner til landets urfolk, skriver The Guardian.

Erstatningen skal gå til pårørende og barn i urfolksnasjoner som tidligere satt under offentlig omsorg på kanadiske internater, melder CNN.

Urfolkene kaller dommen en stor seier.

Justin Trudeau

BA OM UNNSKYLDNING: Statsminister Justin Trudeau.

Foto: Reuters

I sommer ba statsminister Justin Trudeau om unnskyldning for den utrolig ødeleggende politikken.

Myndighetene skal betale erstatninger på opptil 270.000 kroner til pårørende og barn.

Det er fortsatt uklart hvor mange som er berørt. Urfolkenes egne organisasjoner anslår at over 50.000 urfolksmedlemmer kan ha krav på erstatning.

Det er funnet hundrevis at umerkede graver etter barn som av ukjente årsaker døde på de kanadiske internatene. Den katolske kirke drev flere av internatene, og har denne uken beklaget.

Elevar og ei nonne fotografert i eit klasserom på Cross Lake Indian Residential School i Canada i februar 1940

Elever og ei nonne fotografert i et klasserom på Cross Lake Indian Residential School i Canada i februar 1940

Foto: Library and Archives Canada

Rundt 150.000 barn ble rammet av kanadiske myndigheters assimileringspolitikk overfor urfolk.

Avkolonisering

Johnsen har forsket på teologi, rasisme mot samer og behovet for avkolonisering.

Avkolonisering betyr i denne sammenhengen å avdekke hvordan bestemte tankesett legitimerte og naturaliserte kolonial undertrykkelse.

Han belyser temaet i artikkelen «Menneske først, kristen så», som snart blir publisert.

– Forståelsen av at kristen tro hang sammen med en sunn sivilisasjon er noe av grunnlaget for overgrepene mot urfolk i Canada og Norden, forklarer Johnsen.

Flyttsamebarn i skolen, Karasjok januar 1950

FORNORSKNING: Samiske barn skulle på samme måte som urfolksbarna i Canada læres opp til å bli «gode norske borgere». Overgrepene er ikke like grove som i Canada. Personene på bildet har ingen direkte tilknytning til saken.

Foto: Sverre A. Børretzen / SCANPIX

Han sier til Vårt Land at den teologiske avkoloniseringen bare så vidt har begynt.

– Vi må diskutere slik avkolonisering både i majoritetssamfunnet og i det samiske samfunnet. Blant annet bør Sannhets- og forsoningskommisjonen granske kirkens rolle i fornorskningen, foreslår Johnsen.

Han har ingen mening om hvorvidt kommisjonen bør foreslå individuelle erstatninger. Uansett mener han det er viktig å anerkjenne at fornorskningspolitikken ikke bare rammet enkeltpersonene som var direkte berørt, men også hele kollektivet.

Betingelsene for å leve videre som folk ble endret radikalt, noe som var målet med hele politikken. Vurderingen av egnede tiltak for oppreisning og bøtende tiltak bør derfor ta høyde for både de individuelle og de kollektive skadene det samiske samfunnet er påført, mener han.

Fornorskingspolitikk betegner den offentlige politikk som norske myndigheter førte for å assimilere samene i det norske samfunnet.

I om lag 100 år fra cirka 1850 var den offisielle norske politikken at samene skulle bli som andre norske.

Noen mener at fornorskningen fortsatt eksisterer den dag i dag.

Korte nyheter

  • Ná olu máksá elrávdnji Davvi-Norggas vuossárgga

    Les på norsk:

    Vuossárgga šaddá Davvi-Norggas elrávnnje gaskamearálaš haddi 27,3 evrre kilowattdiimmus. Dat lea 7,6 evrre eambbo go sotnabeaivvi ja 3,9 evrre eambbo go seamma beaivvi diibmá.

    Dan čájehit hvakosterstrommen.no logut.

    Alimus haddi vuossárgga šaddá 29,5 evrre kilowattdiimmus, gaskal tii. 18 ja 19.00. Dat lea 1,7 evrre eambbo go sotnabeaivvi ja 5,5 evrre eambbo go seamma beaivvi diibmá.

    Vuolemus haddi šaddá 23,1 evrre kilowattdiimmus gaskal diibmu 2 ja 3 ihkku.

    (NTB)

    Strømkabler
    Foto: Terje Bendiksby / NTB
  • Amerihkkálaš bombagirdit girde Norgga ja Suoma badjel

    Les på norsk:

    Guokte amerihkálaš B-52 Stratofortress bombagirdit girde sotnabeaivve Norgga ja Suoma badjel. Dan dieđiha Suoma suodjalusdepartemeanta.

    Bombagirdit girddiiga máttaguvlui Norggas Lapplánda guvlui Supmii. Golbma táŋkagirdi girde maŋis.

    Suoma suodjalusdepartemeantta dieđuid mielde lei dá hárjehallan mii lei koordinerejuvvon lihtolaš riikkain.

    Ruošša sáddii guokte soahtegirdi go oidne ahte guokte amerihkálaš bombagirdi lahkonišgohte Ruošša áibmolanja, Barentsábi bajábeale. Dan dieđihii Ruošša suodjalusdepartemeanta otne.

    Ruošša departemeantta dieđuid mielde de girde amerihkálaš girdit eará guvlui go fuomášedje Ruošša soahtegirdiid lahkonišgoahtimin.

    (NTB)

    Amerikanske B-52 og to svenske JAS Gripen og to norske F-35 kampfly vest for Andøya.
    Foto: Forsvaret
  • Så mye koster strømmen mandag

    I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 27,3 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 29,5 øre.

    Mandagens snittpris per kWh er 7,6 øre høyere enn søndag og 3,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

    Maksprisen mandag på 29,5 øre per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 1,7 øre høyere enn søndag og 5,5 øre høyere enn samme dag året før.

    Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (15,84 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 46,4 øre.

    90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting mandag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.

    I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

    Minsteprisen blir på 23,1 øre per kWh mellom klokken 2 og 3 på natten. (NTB)

    Strøm
    Foto: Simon Skjelvik Brandseth / NRK