Hopp til innhold

Må tilbakebetale nærmere 400.000 kroner

360.000 kroner kan ha gått tapt, etter et mislykket prosjekt i Russland. Prosjektet var det Samisk høgskole som sto for.

Diehtosiida i Kautokeino

Samisk høgskole i Kautokeino.

Foto: Johan Ánte Utsi/NRK

– Slik prosjektet var planlagt fra Samisk høgskoles side, så er det ikke startet opp et slikt prosjekt, sier prorektor ved Samisk høgskole, Inger Marie Gaup Eira til NRK Sápmi.

Inger Marie Gaup Eira

Prorektor ved Samisk Høgskole, Inger Marie Gaup Eira.

Foto: NRK

– Senteret er ikke startet opp

Prosjektet Samisk Høgskole ledet, skulle føre til oppstart av et kompetansesenter i Lovozero i Russland og formålet var å fremme samisk språk og kultur. 1,2 millioner kroner ble bevilget av Utenriksdepartementet, men nå er det uklart hva pengene er brukt til og Samisk høgskole har blitt gransket av UD i saken.

Prorektor Gaup Eira bekrefter at det ikke er startet opp et slikt senter som var planlagt og hun kan heller ikke si noe om hvor pengene har tatt veien.

– Jeg kan ikke forklare dere om detaljer akkurat nå, men media skal få opplysninger om dette når vi er ferdig med granskingen, sier Gaup Eira til NRK.

Beklager overfor UD

Sámi allaskuvlla rektor Jelena Porsanger

Rektor ved Samisk Høgskole, Jelena Porsanger har ikke villet uttale seg til media i saken.

Foto: Liv Inger Somby/NRK / NRK

Pengene ble bevilget i 2009 av Utenriksdepartementet. Samisk Høgskole gikk inn med 200.000 kroner. Fem år etter at pengene ble bevilget, så er det knyttet usikkerhet til hva pengene har gått til og resultatet av prosjektet er også usikkert.

Utenriksdepartementet har krevd tilbake penger som Samisk Høgskole ikke kan gjøre rede for.

– Vi har beklaget dette for UD og styret i Samisk Høgskole tar dette til etterretning og gjør som vi er blitt bedt om, sier prorektor.

– Uklarheter

Eskil Grendahl Sivertsen

Kommunikasjonsrådgiver Eskil Grendahl Sivertsen ved Utenriksdepartementet.

Foto: Sjøwall

– Det har vært noen uklarheter rundt bruken av noen av disse midlene og de har vi bedt om å bli tilbakebetalt og det har det blitt, sier Kommunikasjonsrådgiver Eskil Grendahl Sivertsen ved Utenriksdepartementet.

Pengesummen som nå er blitt tilbakebetalt til UD er på 360.000 kroner. Summen er en del av beløpet som Samisk høgskole ikke kan dokumentere bruken av.

Utenriksdepartementet satte i gang en egen gransking av dette prosjektet i Russland etter at det oppstod uklarheter i pengebruken. Det var etter at den var klar at de krevde tilbakebetalt endel av de 1,2 millionenen som de bevilget til prosjektet.

– Vi er opptatt av at midler som bevilges av UD bruken på den måten de var tiltenkt og etter de forutsetningene som lå til grunn i bevilgningen. Derfor har vi gjennomgått dette prosjektet og sett at det var uklarheter i bruken av noen av disse midlene, sier Grendahl Sivertsen.

Korte nyheter

  • Finnmárkku buohcceviessu háliida bisuhit DPS Deanu

    Finnmárkkubuohcceviessu HF ii doarjjo árvalusa heaittihit guovllupsykiátralaš guovddáža (DPS) Deanus ja sirdit dikšunsajiid Áltái. Nu mearriduvvui stivračoahkkimis Romssas duorastaga. Duogáš dasa lea go buohccit šattašit menddo guhkás johtit.

    Seammás Finnmárkkubuohcceviessu mieđiha leat dárbu rievdadit ja nannet psyhkalašdearvvašvuođa ja gárrendilledivššu fálaldagaid.

    HEAD-DPS-TANA
  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat