Hopp til innhold

Samisk kunstner: – Finnmark fylkeskommunes kunstpolitikk er til å gråte over

Samisk kunstner-ikon synes det er rart at Finnmark fylkeskommune støtter kulturinstitusjoner utenfor fylket, samtidig som de ikke har penger til fylkets eneste kunstskole.

Synnøve Persen

Synnøve Persen er en av kunstnerne som var med på å etablere Samiske kunstneres forening og Kunstskolen i Karasjok.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Finnmark fylkeskommunes kunstpolitikk er til å gråte over, skriver kunstneren Synnøve Persen på sin Facebook-profil.

Hun viser til at fylkeskommunen årlig bevilger driftsmidler til diverse kulturinstitusjoner utenfor fylket, for eksempel Kunstskolen i Kabelvåg, Hålogaland Teater og Nordnorsk Kunstnersenter i Svolvær.

– Betydelige midler går ut av fylket hvert år som en del av Den nordnorske kulturavtalen, påpeker hun.

Ikke enig i kritikken

Fylkesvaraordfører Ragnhild Vassvik (Ap) er ikke enig i kritikken fra kunstneren.

Ragnhild Vassvik Kalstad

Fylkesvaraordfører Ragnhild Vassvik (Ap).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det er jo trist at hun opplever det slik. Vi skal selvfølgelig være åpen for kritikk av ulik art. Persen henviser selv til Den nordnorske kulturavtalen og der bridrar vi flere steder innenfor kunstområdet. I denne avtalen bidrar vi blant annet med penger til Samisk senter for samtidskunst i Karasjok. Derfor er jeg ikke helt enig i hennes kritikk, svarer Vassvik.

Fylkesvaraordføreren minner også om at gjennom Den nordnorske kunstavtalen bidrar også Troms og Nordland fylkeskommune med penger til kunstinstitusjoner i Finnmark, blant annet Samisk senter for samtidskunst.

– Det er alltid sånn at det kan være mere penger til flere gode formål, men da er det også snakk om prioriteringer, påpeker Vassvik.

– Lite til samisk kultur

Kunstskolen i Karasjok ble startet opp som stiftelse i 2004.

Persen opplyser at Finnmark fylkeskommunes har siden da jevnlig blitt kontaktet av kunstskolens ledelse.

– Fylkeskommunens bidrag til skolen i løpet av denne tiårsperioden har vært 100.000 i oppstartmidler, pluss en videoprojektor og bokgave i forbindelse med åpningen av skolen i 2011, forklarer Persen.

– Vi var med i startfasen for å få skolen igang, men jeg er ikke kjent med om det har kommet søknader senere og hva grunnlaget har vært for eventuelle avslag. Jeg har i den korte tiden som fylkesvaraordfører ennå ikke nådd å sette meg inn i de tingene, forklarer Vassvik.

Vassvik bor i Karasjok og ble i høst valgt som fylkesvaraordfører.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kunstskolen i Karasjok, Kárášjoga dáiddaskuvla

Kunstskolen i Karasjok sliter med dårlig økonomi på grunn av altfor få elever. Styret vurderer fortsatt om de er nødt til å legge ned skolen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Synnøve Persen viser også til at bevilgningen til de 3-årige arbeidsstipendene til det visuelle kunstfeltet har ligget på samme nivå siden etableringen av stipendene i 1992.

Persen mener det er kunstnerne som taper hele tiden.

– En kunstskole i fylket er investering i fylkets framtid, minner Synnøve Persen om.

Ragnhild Vassvik går ikke med på at samisk kultur kommer dårligere ut enn annen kultur når det gjelder bevilgninger fra Finnmark fylkeskommune.

– Det vil jeg ikke si. Vi støtter både de samiske museene, Samisk senter for samtidskunst og vi er også inne med andre støtteordninger. Derfor er jeg ikke enig i at vi bidrar dårlig, mener Vassvik.

Rektor jobber uten lønn

Kunstskolen sliter med økonomien på grunn av altfor få elever. Skolen hadde regnet med å få 13 elever i år, og brukte det som grunnlag da de søkte om tilskudd fra Utdanningsdirektoratet.

Ved skolestart viste det seg at de i år har kun seks elever. Dermed har Utdanningsirektoratet bedt skolen om å tilbakebetale 164.097 kroner. Skolen har per i dag utestående fordringer på rundt 630.000 kroner.

Eva Aira

Rektor Eva Aira.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Situasjonen ved skolen har vært vanskelig allerede fra skolestart, og regnskapsføreren har måttet sette innkjøpsstopp.

Rektor Eva Aira har heller ikke tatt ut lønn til seg selv siden september og hun tar med seg blant annet toalettpapir hjemmefra i håp om å redde skolen.

Styret har søkt tre instanser om støtte på tilsammen 750.000 kroner. Vertskommunen Karasjok og Sametinget har gitt tilsagn om 250.000 kroner hver, forutsatt at de to andre finansiørene også gjør det samme.

Finnmark fylkeskommune har svart at de ikke kan gi et svar før fylkestingets budsjettbehandling 10. desember.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK