Hopp til innhold

Utøya-pengene skal diskuteres – vi streamer møtet

Torsdag skal politikerne i Karasjok gå igjennom og prate om kontrollutvalgets Utøya-rapport. Blir den godkjent, fortsetter ballen om de forsvunne pengene å rulle og hva skjer videre? Vi streamer direkte, nå har partiene et møte bak lukkede dører for å diskutere honorar til kontrollutvalget.

Karasjok kommune kunne ikke gjøre rede for hva Utøya-midlene er blitt brukt til. Torsdag skal 
Karasjok kommunestyre bestemme hvilken rapport de velger: rådmannens rapport eller kontrollutvalgets rapport.

Her kan du følge kommunestyremøte direkte. Vi sender straks direkte, Utøya-saken kommer opp nærmere kl. 11.

– Det blir en vanlig gjennomgang av rapporten, hvor vi ser på innholdet. Jeg vet at det er viktig for fylkesmannen også, saken og omtalene i media tatt i betraktning, sier rådmann Elfrid Boine til NRK.

Hun er en sentral og viktig del av debatten som utspant seg i kjølvannet av Utøya-pengene tidligere i år. Boine var den som godkjente den feilaktige rapporten som ble lagt frem om hvor to millioner Utøya-kroner ble av, og det er hun som ikke har kunnet svare på hvor pengene har tatt veien. Boine satt forøvrig ikke som rådmann da kommunen mottok flere beløp adressert Utøya-ungdommene.

– Har du fått noen signaler på hva politikerne tenker om morgendagens gjennomgang av rapporten?

– Det har jeg ikke. Det gjenstår å se under møtet.

– Det har blitt kommentert at noen, muligens du, bør ta hatten sin å gå som følge av hele situasjonen. Tror du det blir avgjort i morgen?

– Vi får ta det som det kommer det som blir bestemt av politikerne. Men jeg har ikke fått noen signaler på det. Dette kan vi prate mer om i morgen, torsdag.

Elfrid Boine

I morgen er det kommunestyremøte i Karasjok, hvor de blant annet skal snakke om de forsvunne Utøya-pengene. Rådmann Elfrid Boine er opptatt av at saken får en fin gjennomgang politisk.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

Dette er saken

I september i år ble det allmenn kjent at over to millioner kroner som skulle gå til Utøya-ungdom i Karasjok, ikke ble brukt på psykososiale tiltak slik det var tiltenkt. Hverken rådmann Elfrid Boine eller daværende ordfører Anne Torill Eriksen Balto kunne svare på hvor pengene hadde tatt veien. Dermed ble det sydd sammen en rapport om pengebruken, som rådmannen godkjente. Den viste seg imidlertid ikke å stemme.

– Vi kjenner ikke igjen den hjelpa som det står at vi har fått, verken gjennom helsesøster, psykisk helsevern eller barnevern, uttalte Ingeborg Larssen, kontakt for pårørende-gruppa, den gang.

Det førte til at kontrollutvalget ble blandet inn.

Her kan du lese hele forhistorien om Utøya-pengene i Karasjok.

Ingvald Laiti

Ingvald Laiti i kontrollutvalget kom frem til at kommunen kun har brukt i overkant av 400.000 kroner på ungdommene. – Og da har vi tatt hardt i, sa han.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

Tidligere i høst vedtok et samlet kommunestyre å ta penger fra kommunens fond for å sørge for at ungdommene får den hjelpen de har krav på, og uttalte at «det er bedre sent enn aldri.» Samtidig beklaget ordføreren pengerotet ovenfor ungdommene, og lovet bot og bedring.

Betale tilbake?

Fylkesmannen i Finnmark, Gunnar Kjønnøy, sa i september at de må vurdere eventuell tilbaketrekking av penger brukt i strid med formålet. Først må de avvente kommunestyrets behandling.

– Kommunen har fått penger til å gjennomføre en jobb. Hvis de ikke har brukt pengene i tråd med formålet, må pengene kanskje tilbaketrekkes. Det er en avgjørelse vi tar på et senere tidspunkt.

Lønn eller ei?

En annen sak som også skal opp i kommunestyremøtet er hvorvidt to av kontrollutvalgets medlemmer skal få betalt for arbeidet de har gjort med rapporten om de forsvunne pengene.

Det skriver ABC Nyheter i dag.

Totalt krever de to medlemmene utbetalt i overkant av 100.000 kroner som honorar. Rådmann Elfrid Boine har også stilt spørsmål ved habiliteten til kontrollutvalget, nemlig Ingvald Laiti og Tore-Jan Gjerpe.

Til det svarer Gjerpe følgende:

– Jeg er sjokkert. Det er skremmende at rådmannen blander seg borti kontrollutvalgets arbeid, spesielt når utvalget har gransket rådmannen og har kommet med et negativt utfall, sier Tore-Jan Gjerpe, som gjorde størsteparten av arbeidet, til ABC Nyheter.

Morgendagens kommunestyremøte skal ta stilling til hvorvidt kontrollutvalget skal få betalt for den utførte jobben eller ikke. Der får vi også forhåpentligvis mer konkrete svar på hva som har skjedd med Utøya-pengene, og hvordan politikerne stiller seg til hele situasjonen.

Korte nyheter

  • Gjenoppretter samisk forening etter 20 år

    Sámi Sosialbargiid Searvi / Samisk sosialarbeider forening ble opprettet i 1984 og i år har foreningen 40 års jubileum.

    I år har fire samiske sosialarbeidere tatt initiativ til å gjenopprette foreningen som har vært inaktiv i 20 år. Målet i år er å arrangere et jubileumsseminar og årsmøte i Alta 5. og 6. september, skriver foreningen i en pressemelding. De har fått tilskudd fra både Sametinget og Fellesorganisasjonen for sosialarbeidere.

    Leder og initiativtaker for interimsstyret, Roy-Arne Varsi, håper at Sámi Sosialbargiid Searvi kan bli et felles talerør for samiske sosialarbeidere, undervisere og forskere som arbeider med samiske- og urfolksrelatert tematikk.

    Roy-Arne Varsi
    Foto: Privat
  • Staate båantide 2,62 millijardh kråvnah faalehte.

    Les på norsk.

    Staate båantide aktem faalenassem vadteme 2,62 millijardh kråvnajgujmie laanteburrierååresjimmine.

    Daate maahta aktem baalhkalissiehtahkem vedtedh 70 000 kråvnine fïerhten jaepie, Laanteburrie- jïh beapmoedepartemeente pressebïevnesisnie tjaala .

    Departemente aaj tjaala faaleldahke sæjhta gåhkoem giehpiedidh jeatjah dåehkiej vööste 45 000 kråvnajgujmie .

    Båantah sov krïevenassem luhkie biejjiej juassah deellin , gusnie 3,9 millijardh kråvnah krïevin.

    Bonde harver jordet
    Foto: Ole Andreas Bø
  • Staten tilbyr bøndene 2,62 milliardar kroner

    Staten har gjeve bøndene eit tilbod med ei ramme på 2,62 milliardar kroner i jordbruksforhandlingane.

    Det kan gi ein inntektsauke på 70.000 kroner per årsverk, skriv Landbruks- og matdepartementet i ei pressemelding.

    Departementet skriv også at tilbodet vil redusere gapet mot andre grupper med 45.000 kroner, som er ein tredel av det utrekna inntektsgapet.

    Målet er at gapet skal bli tetta innan 2027.

    Bøndene leverte kravet sitt for ti dagar sidan. Dei kravde 3,9 milliardar kroner i jordbruksoppgjeret.