Pårørende og berørte etter Utøya er sinte og frustrerte. De mener pengerotet viser en total mangel på respekt for ofrene.
– Jeg har nesten ikke ord for dette. Så stygt er det. Det vitner om mangel på moral, når disse ungdommene ikke får den hjelpen de har krav på, sier Ingeborg Larssen.
Her kan du se Brennpunkt-dokumentaren som ble laget om Utøya-midlene.
Karasjok mottok over tre år totalt 2,55 millioner kroner av staten til oppfølging og tiltak rettet mot ungdom som befant seg på Utøya i 2011. Nå viser en fersk granskning at regnskapet ikke stemmer, og at to millioner kroner er borte. Kun 417.000 har blitt brukt på ungdommene .
– Dette er utrolig trist og leit. Det er vanskelig å si hvor disse pengene har blitt av, kommenterer ordfører Anne Torill Eriksen Balto til NRK.
Ordfattig rådmann
Rådmann Elfrid Boine derimot, ønsker ikke å kommentere noe til pressen før møtet med kontrollutvalget 28. september. Hun vil heller ikke si hvor pengene har blitt av, eller hvorfor det første regnskapet var feilaktig.
Rapporten ble levert til kommunestyret hvor regnskapet skulle ha det til at kommunen har brukt over 2,6 millioner kroner på psykososiale tilbud til ungdommene. Med andre ord mer penger enn det de fikk i støtte. Det tok ikke lang tid før de pårørende kommenterte at innholdet i rapporten var feil.
– Vi kjenner ikke igjen den hjelpa som det står at vi har fått, verken gjennom helsesøster, psykisk helsevern eller barnevern, uttalte Ingeborg Larssen den gang.
Dermed startet kontrollutvalget granskning av saken. Resultatet ble lagt frem på en pressekonferanse i dag. Den kan du se her:
Under granskningen kom det frem at kommunen kun har hatt utgifter relatert til Utøya-ungdommen tilsvarende i overkant av 400.000 kroner
Kommunen kan ikke vise til hvor de resterende 2 millioner kronene har blitt av, og ingen vil svare på hvorfor det første regnskapet var feilaktig. Elfrid Boine selv ønsker ikke å kommentere om rapporten er et resultat av juks.
Hele rapporten og sammendraget finner du nederst i saken.
Fikk ikke være med på markeringen
Under pressekonferansen tidligere i dag ramset Ingvald Laiti i kontrollutvalget blant annet opp følgende punkter:
- Ungdommen ble ikke møtt av kriseteamet da de kom hjem fra Utøya, manglet info om det meste. Ble ikke ivaretatt godt nok.
- Videregående skole viste ingen vilje til å finne en løsning i forbindelse med fravær under rettssaken.
- Foreldre fikk ingen tilbud om faglig bistand til å takle rettssaken.
- Fikk ikke økonomisk støtte av Karasjok kommune til å være med på ettårs-markering.
- Vanskelig å få kontakt med fastlegen.
Revisjonsrapporten viser at det kun er brukt 417 834 kroner til psykososiale tiltak. I beløpet er det tatt med overtidsbetaling for henholdsvis 332 581 kroner. Det betyr at kun 85 253 kroner gikk direkte til ungdommene.
Ingvald Laiti sier følgende:
– Samlet sett er det grunn til å hevde at Karasjok kommune ikke har løst dette på en god måte.
Heller ikke han ønsket å kommentere saken ytterligere.
– Dette er særdeles trist
Fylkesmannen i Finnmark, Gunnar Kjønnøy, sier at de må vurdere eventuell tilbaketrekking av penger brukt i strid med formålet. Først må de avvente kommunestyrets behandling.
– Kommunen har fått penger til å gjennomføre en jobb. Hvis de ikke har brukt pengene i tråd med formålet, må pengene kanskje tilbaketrekkes. Det er en avgjørelse vi tar på et senere tidspunkt.
– Betyr det at ungdommene ikke vil få nytte av pengene de egentlig skulle ha, okke som?
– Pengene er bevilget til kommunen for å bedre kunne yte tjenester de uansett er pliktig til å gi.
I Kontrollutvalgets granskning står det at «...ansvaret for bruken med midlene ble plassert hos fylkesmennene, som igjen skulle følge opp kommunene i det praktiske arbeid med de rammede og pårørende. »
Kjønnøy understreker at intensjonen med pengene var å styrke tilbudet om psykososiale tjenester til de berørte fra Utøya og deres pårørende, som var utsatt for en svært tragisk hendelse.
– Derfor er det trist at det ikke gikk slik. Det som er enda tristere er at ungdommene i utgangspunktet hadde krav på hjelpen, uavhengig av ekstra bevilgede midler. Her har derfor kommunen sviktet..
Fylkesmannen vil ikke svare for kommunen på hvor pengene har havnet og om det feilaktige regnskapet kan karakteriseres som juks, men sier han vil tro at de har blitt brukt til vanlig drift.
– Jeg tror alle som har et ansvar i denne saken er lei for det som synes å ha skjedd.
Men Ingeborg Larssen er ikke fornøyd med uttalelsen:
– Jeg mener fylkesmannen har vært veldig tilbakelent. Han vet hva slags kommune Karasjok er og hva slags problemer de har hatt tidligere med å gi tilbud til folk.
– Hva bør han gjøre, helt konkret?
– Be kommunen skaffe pengene til rette.
Må noen gå?
Ordfører Anne Toril Eriksen Balto skulle ønske hun hadde fått beskjed om tingenes tilstand på et tidligere tidspunkt, slik at hun kunne tatt noen grep politisk. Men, som hun sier:
– Jeg er glad for rapporten som kommer, slik at vi kan få ryddet opp i dette.
– Debatten som foregikk tidligere handlet om hvem som skulle gå og prøve å fordele skyld. Men det er klart at noen har ansvaret for det her.
– Kan dette kalles juks?
– Vi har nok alt for dårlige systemer i kommunen, for hvordan dette skal håndteres.
– Hva vil du si til ungdommene i Karasjok?
– På vegne av kommunen vil jeg beklage at de ikke har fått hjelpen de har hatt behov for. Samtidig skal vi ordne opp i dette, at vi legger av de midlene slik at det skal gå til deres formål.
– Og det får de så fort som mulig?
– Ja, det må vi sørge for.
Se kontrollutvalgets konklusjon i linken under:
Her kan du lese hele rapporten: