Hopp til innhold

Riksrevisjonen med kritikk av samisktilbudet i grunnskolen

OSLO (NRK): Riksrevisjonens undersøkelse viser at det er betydelige mangler i opplæringen både når det gjelder læremidler, antall lærere og fjernundervisningen.

Per-Kristian Foss

RIKSREVISOR: Per-Kristian Foss presenterte tirsdag temaene selskapskontroll, integrering gjennom arbeid og opplæring i og på samisk.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Rapporten er krass og tydelig på at det er flere store mangler ved det samiske opplæringstilbudet.

Det mangler samisklærere og det finnes heller ikke nok samiske læremidler.

Ansvarlige myndigheter burde fulgt bedre med i timene, mener riksrevisor Per-Kristian Foss.

– Man har ikke brukt virkemidler for å få utdannet flere samisklærere, i forhold til at antallet elever har økt, sier Foss.

Han påpeker også at virkemidlene som brukes er mange og små, spredt på mange aktører. I tillegg er ikke opplæring i samisk godt nok kjent utenfor samiske kjerneområder.

  • Undersøkelsen ble lagt frem klokken 13 i tirsdag. Se fremleggelsen her:
I dag offentliggjør Riksrevisjonen den årlige selskapskontrollen, en undersøkelse om integrering gjennom arbeid og en om opplæring i og på samisk.

I dag offentliggjør Riksrevisjonen den årlige selskapskontrollen, en undersøkelse om integrering gjennom arbeid og en om opplæring i og på samisk.

– Må følge opp tilbudet bedre

Opplæringsloven gir rett til opplæring i faget samisk over hele landet.

I samiske distrikt har alle barn i grunnskolealder rett til opplæring i og på samisk. Begrepet «på samisk» betyr at all undervisningen foregår på samisk.

I videregående opplæring har de også rett til opplæring i samisk.

– Det finnes få læremidler på videregående nivå. Det mangler læremidler på lule- og sørsamisk i flere fag, både i grunnskolen og videregående skole, sier Foss til NTB.

Riksrevisjonen med Per-Kritian Foss lengst bak i bildet

RIKSREVISJONEN: Per-Kristian Foss (lengst bak) mener det er en skremmende utvikling, spesielt for det samiske sør- og lulesamiske språket.

Foto: Anders Boine Verstad / NRK

– Knapphet på samisklærere

Antallet elever som får opplæring i samisk i Norge, har økt for alle tre språkene de siste årene.

Samtidig har antall samisklærere gått ned, viser undersøkelsen. Skoler med få samiske elever, sliter med å få lærere til deltidsstillinger.

Dette gjelder særlig i sør- og lulesamisk område. Skoleeierne må derfor velge alternative former for opplæring, framfor stedlig undervisning.

– Mangel på samisklærere gjør det også utfordrende å lage læremidler. Alt dette svekker tilbudet elevene får, sier Foss.

Riksrevisoren har dermed klar beskjed til regjeringen:

– Kunnskapsdepartementet må følge opp opplæringen i samisk bedre, sier Foss.

– Må forenkle organiseringen

Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR) er glad for at rapporten så tydelig påpeker disse manglene.

– Sametinget har i flere år tatt opp dette med regjeringen. Hver høst blir vi kontaktet av foreldre som fortviler over at undervisningen i samisk starter flere uker og måneder etter skolestart, sier han.

Mikkel Eskil Mikkelsen

SAMETINGET: Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR) ønsker rapporten fra Riksrevisjonen velkommen.

Foto: Tor Egil Rasmussen / NRK

Flere henvendelser går også på mangler ved tilbudet i fjernundervisningen.

Mikkelsen mener det må gjøres noe med måten undervisningen organiseres på.

– Altfor mange må i dag involveres for at én samisk elev skal få undervisning i samisk. Det er kommunen, rektor, samisklærer og fylkesmannen. I tillegg kommer nesten en tilsvarende rekke med personer i den kommunen som tilbyr undervisningen, sier han.

Skoleåret 2017/2018 under lupen

Alle skoler og skoleeiere i Norge som i skoleåret 2017/2018 hadde tilbud om opplæring i samisk, har deltatt i undersøkelsen.

De har måttet forklare hvordan de sikrer at samiske barn og unge får den samiskundervisningen de har krav på.

Korte nyheter

  • Vandring i samiske landskap med artisten Katarina Barruk

    Lulesamisk kirkeliv i Den norske kirke inviterer mandag 17. juni til vandring i Hamarøys samiske landskap.

    Vandringen går til helleren Lappkjerka ved Kaldvågen.

    Underveis i vandringen blir det rom for både stillhet og samtale, og ved bålplassen blir det servert gáhkko og kaffe, skriver Facebooksiden Julevsáme girkkoiellem om arrangementet.

    Det blir også musikk av den umesamiske artisten Katarina Barruk og musikeren Arnljot Nordvik.

    Arrangementet inngår i Bodø 2024s delprosjekt European Cabins of Culture, der de sammen med Den Norske Turistforening og Nordlandsruta presenterer turisthytter og turdestinasjoner i Nordland, som forvandles til bittesmå kulturhus der kunstnere og artister får skape et kulturelt program ute i Nordlandsnaturen.

    Lappkjerka i Hamarøy
    Foto: Johnny Andersen / NRK
  • Sametinget besøker pitesamisk område

    Tirsdag 6. og onsdag 7. mai skal Sametinget reise rundt i pitesamisk område i Nordland og ha dialogmøter med pitesamiske institusjoner for å høre mer om hvilke utfordringer de har.

    Sametingsråd Maja Kristine Jåma skal sammen med politisk rådgiver Nils Ante Eira besøke Dållågádden Villmarkscamp i Tollådalen i Beiarn, Adde Zetterquist Kunstgalleri og Nordland nasjonalparksenter på Storjord i Saltdal og bedriften til Margareth og Lennart Ranbergs fra Moen, og ha dialogmøter med Torill og Knut Sivertsen og styret i Salto Bihtesamiid Searvi/Salten Pitesamiske Forening.

    De skal også ha møter med pitesamisk senter Duoddara ráfe, Saltfjell reinprodukter, ordfører i Fauske Marlen Rendall Berg (Sp), foreningen Pitesamisk Museum, Duokta reinbeitedistrikt og Ballvatn reinbeitedistrikt.

    Pitesamiske bygninger ved Nordland nasjonalparksenter
    Foto: Sander Andersen / NRK
  • Dielddanuoris ođđa sátnejođiheaddji

    Vuosaárgga váljejuvvui sápmelaš Dielddanuori sátnejođiheaddjin njealjji mánnui, Dielddanuoris Mátta-Romssas, go sátne­jođiheaddjii ii sáhte doaibmat sátnejođiheaddjin go seammás lea fága­ovddas­vástideaddjiin el-fidnodagas.

    Dielddanuori sátne­jođiheaddji Robin Ridderseth lea miesse­mánu 6. beaivves gitta čakčamánu 4. beaivve rádjai sátne­jođiheaddji ámmáha virgelobis. Duogáš dása lea go El bearrái­geahčču ii dohkket ahte son ollesáigge bárggus sátne­jođiheaddji, seammás go son lea fága ovddas­vástideaddji elektrihkkár­fitnodagas.

    Ridderseth lohká iežaset dál ohcat earáid fága­ovddas­vástideaddji bargui, muhto lohká váttisin gávdnat olbmuid dákkár bargui.

    Gielddaid oktasašlihttu, KS lea maid geahčadeamen rihkku go El-bearráigeahčču mearrádus olbmoš­vuoigat­vuođaid go Ridderseth ii beasa doaibmat sátne­jođiheaddjiin.

    Máŋŋebárgga rájes doaibmá Odd-Are Hansen sátne­jođiheaddjin. Son ii loga politihkka rievdat, muhto son áigu atnit erenomážit sámi áššiid čálmmis.

    Robin Ridderseth, Odd-Are Hansen
    Foto: Mathis Eira / NRK