Hopp til innhold

Får erstattet 10 prosent av rovdyrdrepte rein

En oversikt fra Fylkesmannen i Finnmark viser at de 30 reineiere, som i driftsåret 2014/2015, hadde det høyeste antall rovdyrdrepte rein, får erstattet 10% av de innmeldte tapene.

jerv

Reineiere får erstattet 10% av rovdyrskadene som de søker erstattet.

Foto: Jørn Nordli / NRK

Totalt hadde reineierne i Finnmark innmeldt nærmere 58 000 rein tatt av rovdyr i driftsåret 2014/2015. Av oversikten fra Fylkesmannen i Finnmark, kan man se at reineierne i Finnmark får erstattet 9 922 rein, som tilsvarer 17% av omsøkt antall rein.

Selv om der fortsatt mangler reintellinger i ett reinbeitedistrikt, viser oversikten at reineiere som hadde meldt inn de største tapene i gjennomsnitt får erstattet ti prosent av de innmeldte tap.

De 4 reineiere i Øst-og Vest-Finnmark, som hadde meldt inn de laveste tapstallene, har fått innvilget 100% erstatning.

Totalt erstattet i Finnmark

Totalt erstatningsutbetaling Finnmark

Område

Omsøkt

Dokumentert

Erstattet

Utbetales

Vest-Finnmark

32720

171

4201

9756528

Øst-Finnmark

24659

194

5721

14771014

Sum Totalt:

57379

365

9922

24527542

Antgall rein det er søkt erstatning for, antall dokumenterte rovdyrdrepte rein og total erstatningsutbetaling til reineiere i Finnmark.

Avslag på erstatning

Av 58 000 innmeldte rovdyrdrepte rein, blir 9 922 rein erstattet, melder Fylkesmannen i Finnmark.

Oversikten viser også at reineiere i Finnmark med de største tapstallene, hadde meldt inn tap på opptil 700 rein, mens de med de laveste tapstallene hadde meldt inn tap av opptil 8 rein. 8 reineiere i Finnmark, som hadde søkt erstatning for 1 687 rein, har fått avslag av Fylkesmannen.

– Dette etter en vurdering vi har gjort etter dokumentasjon, rovdyr i området og reinens kondisjon, sier Stine Nøding Hansen, hos Fylkesmannen i Finnmark.

Avslag på erstaning

Avslag på erstatning

Reineier fra distrikt

Område

Antall omsøkte rein (stk)

Antall dokumen-terte rein (stk)

Antall rein ersattet (Stk)

Sum utbetalt i erstatning (Kr)

16

Øst

107

0

0

0

16

Øst

146

0

0

0

23

Vest

120

0

0

0

23

Vest

230

0

0

0

36

Vest

20

0

0

0

40

Vest

326

0

0

0

41

Vst

727

0

0

0

14A

Øst

11

0

0

0

Ekspander/minimer faktaboks

8 reineiere har fått avslag på sine søknader om rovdyrerstatning for 1687 rein.

Uakseptabel ordning

Ellinor Marita Jåma

Leder i Norske Reindriftsamer Landsfornund, Elinor marita Jåma mener dagens erstatningordning er helt uakseptabel.

Foto: Skjermdump / NRK

Leder i Norske Rerindriftsamers Landsforbund (NRL), Ellinor Maria Jåma, kaller dagens erstatningsordning uakseptabel.

Hun begrunner dette med de lave andelen som reineierne får erstattet. Jåma sier at NRL ikke har verken makt eller myndighet til å gjøre noe i denne saken.

– Vi fikk informajon om at staten arbeider med en ny erstatningsordning, og at NRL skulle dras med i det arbeidet. Hvor saken står i dag, kan ikke svare på, sier Ellinor Marita Jåma.

Risikobasert erstatningsordning

Regjeringen har i budsjettet for 2016 varslet at den planlegger å innføre en ny risikobasert erstatningsordning for tamrein tatt av rovvilt.

Siktemålet har vært å innføre ordningen fra reindriftsåret 2016/2017. Dette opplyser Gunhild Santos-Nedrelid, kommunikasjonsrådgiver i Klima- og miljødepartementet i en mail til NRK.

Hun skriver videre at arbeidet har blitt forsinket og utkast til forskrift skal etter planen på høring i løpet av våren 2016.

Korte nyheter

  • – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK