Hopp til innhold

Får ikke skyte bjørn i reinflokken: – Dette er rett og slett undertrykkelse

Stortinget har som mål å doble antall bjørn i regionen, men reineier Lemet Aslat Eira vil at bjørnen i Karasjok skal skytes vekk.

Reindriftsutøver Lemet Aslat Eira fortviler over statens rovviltforvaltning.

FORTVILET: Reineier Lemet Aslat Eira mener at staten prøver å presse reindrifta ut av området gjennom rovviltforvaltningen.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Jeg anbefaler å skyte alle bjørnene i nærheten av oss, det finnes ingen annen løsning, sier reineieren.

Reinkalvinga ble et mareritt for Lemet Aslat Eira i Karasjok.

Reindriftsutøver Lemet Aslat Eira har funnet bjørneavføring i flokkens beiteområder.

AVFØRING: Reineier Lemet Aslat Eira har funnet bjørneavføring i flokkens beiteområder.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Han forteller at han finner bjørneavføring nesten daglig hos reinflokken.

– Vi ser bjørn oftere enn før. Det virker som politikken går ut på å øke bjørnebestanden i området. Det er veldig frustrerende, sier han.

Flere reinkalvkadavre drept av bjørn i Karasjok kommune.

KADAVRE: Eira har funnet flere kadavre som han har levert til SNO, men tror at bjørnen har tatt flere kalver.

Foto: Lemet Aslat Eira / PRivat

Så langt i år har han levert 26 kadavre til Statens naturoppsyn (SNO). Åtte av disse er dokumentert drepte av bjørn.

– Jeg vet ikke hvor mange rein den må drepe før vi får lov til å skyte den, sier Eira.

Får ikke skyte bjørnen

Lemet Aslat har søkt om tillatelse, men får ikke skyte bjørnen ved flokken hans.

Statsforvalteren forteller at de avslo søknaden da videomaterialet viste at det var en binne med unger ved flokken.

Reineier Lemet Aslat Eira i Karasjok overvåker reinflokken sin døgnet rundt, og har filmet bjørn ved reinflokken gjennom kikkerten.

Reineier Lemet Aslat Eira i Karasjok overvåker reinflokken sin døgnet rundt, og har filmet bjørn ved reinflokken gjennom kikkerten. I denne saken henviser Statsforvalteren til annet videomateriale.

Ved en eventuell fellingstillatelse kan vi risikere å skyte binna eller en av ungene. Vi vil kunne vurdere saken på nytt om det skulle vise seg at det også er en enslig bjørn i området, svarer direktør for miljøavdelingen hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark, Lisa Bjørnsdatter Helgason.

Lisa Bjørnsdatter Helgason, direktør for miljøavdelingen hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark.

TILBUDT AKUTTE MIDLER: Direktør for miljøavdelingen hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark forteller at de har tilbudt akutte midler da de ikke kan gi fellingstillatelse i saken.

Foto: Lars Åke Andersen / Statsforvalteren i Troms og Finnmark

Statsforvalteren har tilbudt Lemet Aslat akutte midler slik at han skal kunne passe mer på flokken.

Reineieren forteller at 28 000 kroner ikke var nok, og at han opplever at staten prøver å presse reindrifta ut av området.

– Det er skremmende, dette er rett og slett undertrykkelse, mener Eira.

Statsforvalteren svarer at de ikke kan utbetale mer da det er rovviltnemnda som har fastsatt satsene for tiltaket.

Trekker seg fra rovviltverv

Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) vedtok under sitt landsmøte denne helgen at de ikke lenger aksepterer statens rovviltforvaltning.

Inge Even Danielsen

IKKE TIL Å LEVE MED: Leder i NRL Inge Even Danielsen forteller at de vil holde seg unna inntil de oppnår en rovviltforvaltning som reindrifta kan leve med.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Nå oppfordrer de alle reineiere knyttet til statens rovdyrforvaltning om å trekke seg fra sine verv umiddelbart.

– Nå har vi jobbet og stanget hodet i veggen i 20–25 år uten å komme av flekken, og ting har på mange måter bare blitt verre og verre. Vi har nådd et tapsnivå som ikke kan aksepteres på noen måte, sier leder i NRL, Inge Even Danielsen.

– Beklagelig

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide sier at belastningen på både reindrifta og annen beitenæring skal være lavest mulig, men at det i enkelte tilfeller kan være krevende.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide på besøk i Hammerfest

REDUSERE BESTANDSMÅL: Klima- og miljøminister Espen Barth Eide opplyser om at regjeringen har bedt Miljødirektoratet om å utrede konsekvensene av et redusert bestandsmål.

Foto: Sunniva Hadland Bøthun / NRK

Han synes det er beklagelig dersom reindrifta ikke lenger ønsker å bidra med sin kunnskap, og vil ta et initiativ til et møte med NRL rundt dette.

Jeg forstår at reineierne opplever situasjonen som krevende når de opplever tap, og terskelen for å tillate skadefelling skal derfor være lav i beiteprioriterte områder. Gis det tillatelse til skadefelling, er jeg innstilt på at Statens naturoppsyn kan bistå i fellingen om det lokale fellingslaget ønsker det, sier Eide.

Regjeringen har bedt Miljødirektoratet om å se på konsekvensene av å redusere Stortingets mål om antall bjørn. De vil motta utredningen i september, ifølge Barth Eide.

Skal doble antallet bjørn

Stortingets mål er å øke bjørnebestanden i regionen Troms og Finnmark fra tre familiegrupper av bjørn til seks.

Seniorrådgiver i Miljødirektoratet, Susanne Kristin Hanssen, forteller at de vurderer alternative tiltak i hver enkelt situasjon slik at bestanden fortsatt skal øke og for å forhindre skade.

Susanne Hanssen, seniorrådgiver, viltseksjonen Miljødirektoratet

TILTAK: Seniorrådgiver i Miljødirektoratet forteller at det vil vurderes alternative tiltak til skadefelling som for eksempel å skremme bjørnen bort fra området.

Foto: NRK

– Vi har hatt noen situasjoner i Troms og Finnmark hvor vi har fått søknader om skadefelling nå tidlig på våren. Det har vært et par situasjoner hvor man har klart å avverge ytterligere skade, men det at det kan oppstå sånne situasjoner med akutte skader, det er både vanskelig å forutse og det kan jo dukke opp plutselig, sier Hanssen.

Krisemøte i kommunen

Deler av Karasjok kommune er definert som bjørneområde, mens Karasjok sentrum og områdene der Eira har rein er områder som er prioriterte for beitedyr.

Forrige uke skapte en nærgående bjørn uro i Karasjok, da den rotet i søppel på en gårdsplass nært sentrum.

Les også Nærgående bjørn skaper uro i Karasjok: Fikk besøk av en bjørneunge på trappa

uredd bjørn i Karasjok

Ordføreren i kommunen, Svein Atle Somby, har tidligere varslet om problemstillingen og har hatt et krisemøte med Statsforvalteren i Troms og Finnmark om den voksende bjørnestammen.

Svein Atle Somby

KRISEMØTE: Karasjok kommune hadde krisemøte om bjørnestammen i Karasjok med Statsforvalteren i Troms og Finnmark onsdag 14. juni.

Foto: Siri Vålberg Saugstad / NRK

– Vi har et stort problem med bjørn her i Karasjok, men Statsforvalteren ser ikke på det som like problematisk som vi gjør, og det er synd, forteller Somby til NRK etter møtet.

Direktør for miljøavdelingen hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark Lisa Bjørnsdatter Helgason påpeker at også Statsforvalteren ser på det som problematisk at det er en større dokumentert konflikt mellom reindrift og bjørn enn tidligere i Karasjok, og bekrefter at de har dokumenterte tap til bjørn.

I møtet med kommunen ble de enige om at Statsforvalteren og Miljødirektoratet skal gi en oversikt om hvilke tiltak som kan iverksettes og handlingsrommet i saken.

Korte nyheter

  • Háliidit priváhta dearvvašvuođafálaldaga Áltái

    Álttá Bargiidbellodat, Guovddášbellodat ja Gurutbellodat lea bargagoahtán oččodit priváhta dearvvašvuođafálaldaga, Aleris bokte.

    Dát ii soabat ráđđehusa strategiijain. Ráđđehus áiggošii uhcit priváhta dearvvašvuođabálvalusaid.

    – Buot buoremus livčče dieđusge jos mis livčče almmolaš dearvvašvuođafálaldat mii nagoda buohkaid dikšut, muhto nu ii leat. Álbmoga bálvalusat leat buot deháleamos, ja mun sávan dat duohtandahkko, dadjá Álttá Bargiidbellodaga Ole Steinar Østlyngen, ja čujuha priváhta dearvvašvuođafálaldahkii.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    Ráđđehusas eai ge doarjjo dán barggu.

    – Geavahit resurssaid hukset priváhta fálaldaga, ii atte buoret dikšofálaldaga álbmogii. Dušše sidjiide geain lea ráđđi máksit iežas lupmas, čállá Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta stáhtačálli Karl Kristian Bekeng e-poasttas NRK:i.

    Kantar iskos čájeha ahte gávccis logi olbmos háliidit priváhta ja almmolaš buohcciviesuide eanet ovttasbarggu, čoavdin dihtii dearvvašvuođabálvalusa hástalusaid, muitala Anita Tunold, Aleris hálddašeaddji direktevra.

    Ii ge leat vuos mearriduvvon ahte Aleris ásahuvvo Álttá gildii.

    – Jus mii áigot ásahit fálaldaga ođđa báikái, de fertet mii ásahit fálaldaga mas lea buorre dássi, ja ahte dat lea ekonomalaččat gánnáhahtti. Dat leat min prinsihpat, beroškeahttá gosa mii galgat, dadjá Tunold.

  • Oppdrettsselskap bidrar til åpning av vei

    Båtsfjord kommune melder på sin nettside at de i år har, som tidligere år, fått et betydelig økonomisk bidrag fra oppdrettsselskapet SalMar til åpning av Syltefjordveien.

    – Dette muliggjør åpning av veien tidligere enn hva som ellers ville vært mulig.

    Kommunen skriver at på dagtid i ukedager, mellom klokken 07.00 til klokken 15.00, vil veien fra bommen være å betrakte som anleggsområde. Det er dermed forbudt for publikum å ferdes langs veien på grunn av sikkerhet.

    – Etter hvert som veien åpnes, vil snøscooterløypene som går langs veien stenges.

    Uteetaten har begynt arbeidet og har som mål å åpne veien så snart forholdene tilsier at det er mulig.

  • Rykket ut etter melding om en bilbrann

    110 Finnmark melder på sosiale medier at brannvesenet i Kautokeino har rykket ut.

    Årsaken til utrykningen er en melding om en bilbrann.

    Bilen skal ha begynt å brenne utenfor Kautokeino. Det er ingen personer som er skadet, og 110-sentralen opplyser at alt er under kontroll.