Hopp til innhold

Endring av rovdyrerstatning

I begynnelsen av uken møtte Sametinget et ekspertutvalg som skal fremme et forslag om hvordan rovdyrerstatning skal endres.

Gaupe i Namskogan Familiepark
Foto: Håvard Zeiner / NRK

Brita Oskal Eira

Brita Oskal Eira.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

Sametinget krever at fungerende rovdyrerstatningsordning må endres, fordi reineiere får ikke erstattet halvparten av reinene som blir tatt av rovdyr.

I fjor søkte reineiere rovdyrerstatning for 47 500 rein, men fikk bare erstatning for 10 000 rein. Noe som tilsvarer 28 millioner kroner.

– Dagens erstatningsordning har vært vanskelig på mange måter, fordi man hele tiden setter vurdering til grunn. Hvem som skal ha erstatning og hvor stor den skal være, sier seniorrådgiver Brita Oskal Eira ved Sametinget.

Forskjellige erstatningsordninger i Norden

I Norge må reineiere dokumentere så mange kadavre som mulig. Hvis de klarer å dokumentere all reintap, så vil de få hele erstatningssummen de søker. Hvis de ikke klarer å dokumentere hele reintapet, så vil den endelige erstatningssummen bli beregnet etter skjønn.

I Sverige ble rovdyrerstatning endret i år 1995. Den nye modellen medførte fordobling av utbetalt rovdyrerstatning. Grunnen til det var automatisk erstatning for 200 rein, hvis det befant seg et jerv hi eller gaupe yngler i området.

Men også svenske reineier må dokumentere rovdyr i samme område som reinflokken deres, for å få den automatiske erstatningen.

Ny modell eller utbedring

Knut Morten Vangen

Knut Morten Vangen.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

Miljøvern departementet har satt i gang et ekspertutvalg som skal utarbeide et forslag om endring før 1.April i år.

Seniorrådgiver Knut Morten Vangen ved Direktoratet for naturvern er begeistret over den svenske rovdyrerstatningsmodellen, og vurderer å tilpasse samme erstatningsordning for Norge.

Men han ser også mulighetene for å utbedre den fungerende modellen.

– Vår mandat er å undersøke risikobasert erstatningsordning. Det betyr en ordning som er mer basert på rovdyrforekomsten som indikator på tap. Da skal de få erstatning rett ut i fra risiko for rovdyrskade. Det er en modell, i tillegg vil også vurdere å se på en utbedring av dagens ordning, sier Vangen

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK