Sametinget krever at fungerende rovdyrerstatningsordning må endres, fordi reineiere får ikke erstattet halvparten av reinene som blir tatt av rovdyr.
I fjor søkte reineiere rovdyrerstatning for 47 500 rein, men fikk bare erstatning for 10 000 rein. Noe som tilsvarer 28 millioner kroner.
– Dagens erstatningsordning har vært vanskelig på mange måter, fordi man hele tiden setter vurdering til grunn. Hvem som skal ha erstatning og hvor stor den skal være, sier seniorrådgiver Brita Oskal Eira ved Sametinget.
Forskjellige erstatningsordninger i Norden
I Norge må reineiere dokumentere så mange kadavre som mulig. Hvis de klarer å dokumentere all reintap, så vil de få hele erstatningssummen de søker. Hvis de ikke klarer å dokumentere hele reintapet, så vil den endelige erstatningssummen bli beregnet etter skjønn.
I Sverige ble rovdyrerstatning endret i år 1995. Den nye modellen medførte fordobling av utbetalt rovdyrerstatning. Grunnen til det var automatisk erstatning for 200 rein, hvis det befant seg et jerv hi eller gaupe yngler i området.
Men også svenske reineier må dokumentere rovdyr i samme område som reinflokken deres, for å få den automatiske erstatningen.
Ny modell eller utbedring
Miljøvern departementet har satt i gang et ekspertutvalg som skal utarbeide et forslag om endring før 1.April i år.
Seniorrådgiver Knut Morten Vangen ved Direktoratet for naturvern er begeistret over den svenske rovdyrerstatningsmodellen, og vurderer å tilpasse samme erstatningsordning for Norge.
Men han ser også mulighetene for å utbedre den fungerende modellen.
– Vår mandat er å undersøke risikobasert erstatningsordning. Det betyr en ordning som er mer basert på rovdyrforekomsten som indikator på tap. Da skal de få erstatning rett ut i fra risiko for rovdyrskade. Det er en modell, i tillegg vil også vurdere å se på en utbedring av dagens ordning, sier Vangen