Hopp til innhold

– Det står om sekunder, da må man ha enkle norske navn

Manndaling Hermund Dalvik frykter samiske veinavn kan bli livsfarlige, og ambulansen i Nord-Troms tror samiske navn vil skape problemer.

Skilt til Manndalen og Kjerringdalen

Disse skiltene kan bli til de samiske navnene Áhkárvákkibálggis og Olmmáivákkibálggis.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

Kommunestyret i Kåfjord ønsker å gi mange av veiene og gatene samiske navn. Det faller ikke i god jord hos alle.

– Forslaget til veinavn gjør det jo så veldig vanskelig for redningsmannskaper, og i sær utrykningskjøretøy å finne fram, sier Hermund Dalvik fra Manndalen.

– Står om sekunder

Han tror det kan stå om liv dersom mange av veiene i Kåfjord får samiske navn.

Hermund Dalvik i stua si

Hermund Dalvik fra Kåfjord er bekymret for at ambulansene ikke skal finne fram dersom veiene får samiske navn.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

– Dersom noen får hjerteinfarkt står det om sekunder. Da må ambulansen finne ut hvor de skal så fort som mulig.

Verre mener han om det blir vanskelige navn.

– Med vanskelige navn får de et kjempeproblem, han trekker fram noen eksempeler, to av dem er veiene opp til Kjerringdalen og Manndalen.

– De skal hete Áhkárvákkibálggis og Olmmáivákkibálggis.

Han mener man bør ha enkle norske navn for at det skal bli lett å finne fram, og tar eksempel i en situasjon som oppstod da en dame ringte AMK i Karasjok for noen år siden. Da ble det vanskelig å forklare veinavnet til AMK.

Ambulansen ser problematisk på samiske veinavn

Assisterende seksjonsleder ved ambulansen i Nord-Troms, Trond Are Pedersen, er langt på vei enig med Dalvik. De har sendt eget høringsnotat til kommunen.

– Problemet for oss i nødetatene er å finne fram til rett adresse, hvis det blir lange vanskelige navn. De fleste av oss kan ikke samisk, og er heller ikke kjent med samiske spesialtegn og uttale, sier han.

Pedersen mener navnene som er foreslått er for lange:

– Det bør kanskje tilstrebes å få til samiske navn, som er korte konsise navn som beskriver stedet.

Både Dalvik og Pedersen presiserer at de ikke har noe i mot samiske stedsnavn, men at samiske veinavn kan skape problemer.

Mener AMK-sentralene må lære samiske navn

Sametingsråd Henrik Olsen (NSR) fra Kåfjord mener å sitte på løsningen, for Sametinget ønsker at samiske veinavn skal taes i bruk.

– Dette er ikke holdbart. Akkurat det med å bruke samiske er jo en kjent problemstilling også fra andre kommuner.

Han presiserer at mange steder i Kåfjord så er det nettopp de samiske navnene som brukes, og at disse navnene representerer historie og kunnskap.

Henrik Olsen på kontoret sitt

Sametingsråd Henrik Olsen mener det er naturlig å ha samiske veinavn i Kåfjord.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

– Det er først og fremst viktig at AMK-sentralene skoleres opp i å bruke de samiske navnene, slik at man forstår og kan videreformidle de navnene, som blir sagt.

De fleste steder som fjell og vann har allerede samiske navn, og da mener han at da må AMK-sentralene kunne og vite om disse.

Pedersen fra ambulansen i Nord-Norge sier at det ikke er et problem for de lokale ambulansene å lære de samiske navnene.

– Problemene kan oppstå når det kommer ambulanser fra andre steder.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK