Hopp til innhold

Mener det er for mye rovdyr

Stortingsrepresentant mener det er for stor rovdyrbelastning i Nord-Trøndelag.

BJÖRN

I Nord-Trøndelag er det mye rovdyr, blant annet bjørn. Dette vil stortingsrepresentant Elin Agdestein gjøre noe med. (Illustrasjonsbilde.)

Foto: CHRISTIAN CHARISIUS / Reuters Creative

– Nord-Trøndelag Høyre har hatt et stort trykk på rovdyrpolitikken, og vi inviterte derfor statssekretær Lars A. Lunde til et møte på Snåsa i sommer. Som et resultat av det møtet ble Rovviltnemnda innkalt til Oslo og til Lunde. Jeg vil nesten kalle det å bli kalt inn på teppet, sier stortingsrepresentant Elin Agdestein (H) til Namdalsavisa.

Hun sier videre at Nord-Trøndelag har fått for mye av rovdyrtrykket i rovvilt region 6. Rovvilt region 6 er Midt-Norge, med de tre fylkene Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, og Møre og Romsdal.

– En katastrofe

Agdestein, mener, ifølge Namdalsavisa, at det er sammensettingen av rovviltnemnda i regionen som er skyld i at rovdyrtrykket er størst i Nord-Trøndelag. Lederen for nemnda er fra Sør-Trøndelag, mens nestlederen er fra Møre og Romsdal.

– Det er nemnda som velger ut de områdene der rovdyr skal ha prioritet. Såkalte yngleområder. Store deler av Nord-Trøndelag er yngleområde for et eller annet rovdyr, og for beitenæringa er det en katastrofe, sier hun til avisa.

Elin Agdestein

Høyres stortingsrepresentant Elin Agdestein mener Nord-Trøndelag har fått for stor del av rovviltbestanden i region 6. (Bildet er fra en tidligere anledning.)

Foto: Vegard Woll / NRK

– 200 år før det kommer ei binne

Det er ikke relevant hvor medlemmene kommer fra, mener leder for rovviltnemnda, Arne Braut.

– Vi kan politisk bestemme at vi skal ha et yngleområde for bjørn på Møre. Men det har ingen betydning. Det vil sikkert ta 200 år før det bosetter seg ei binne der. Vi må innrette politikken etter hvor rovdyrene faktisk er, sier han til Namdalsavisa.

At de er kalt inn på teppet vil han heller ikke vedgå.

– Vi hadde et godt og konstruktivt møte med Lunde, og jeg tror begge parter lærte mye, sier Braut.

Det er Lars A. Lunde enig i.

– Det var tett og godt, og et møte der vi fikk luftet synspunkter og meninger fra begge sider, sier Lunde.

Store utfordringer for reindrifta

Det er store utfordringer for rovviltforvaltningen i Nord-Trøndelag, for store deler av fylket er kalvingsområde for rein. I tillegg har flere sauebønder gitt seg på grunn av rovdyrene.

– Det er nå startet en prosess som vi håper skal gjøre det mulig å drive med reindrift i Nord-Trøndelag i årene som kommer, sier Elin Agdestein.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK