Hopp til innhold

– For mange rein i Nord-Trøndelag

Antallet rein i Nord-Trøndelag er for høyt i forhold til beitegrunnlaget om vinteren. Det nytter ikke å skylde på rovdyr alene, ifølge ny forsking.

Bilde

SOM I FINNMARK: Det er for mye rein i Nord-Trøndelag, ifølge en ny rapport som mener dette bidrar tli stadig større tap av dyr (illustrasjonsbilde).

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Antallet rein i Nord-Trøndelag er for høyt i forhold til beitegrunnlaget om vinteren. Det bidrar til stadig økende tap av dyr, ifølge forsking utført ved Norsk institutt for naturforsking (NINA).

Torkild Tveraa

FORSKER: Torkild Tveraa.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Ifølge forskingen har reindrifta i Nord-Trøndelag fått de samme problemer med beiteresusser som i Finnmark.

Økning i reintallet

– Et hovedfunn er at tap av rein til rovdyr i Nord-Trøndelag henger sammen med økning i reintallet generelt, sier seniorforsker Torkild Tveraa til Nationen.

Tveraa har forsket på rein i Nord- og Sør-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. I mars neste år utkommer resultatene i en ny rapport. Forskingen er igangsatt på bakgrunn av rovdyrkonflikten.

Konklusjonen er i strid med næringens oppfatning at tap av rein alene skyldes rovvilt i reindistriktene, skriver avisa.

— Det er viktig å merke seg at Nord-Trøndelag mangler vinterbeiter. Det er for mye rein i forhold til arealet. Men sannsynligvis er det et overskudd på sommerbeite, sier han.

Bestrider konklusjonene

Leder i Nord-Trøndelag reinsamelag, Mattias Jåma, stoler ikke Torkild Tveraa og Norsk institutt for naturforskings (NINA) konklusjoner om at tallet på rein i fylket er for høyt og driver tapstallene opp.

– Vi mener at det ikke finnes godt nok grunnlag til å si det. Reindriften i Nord-Trøndelag er samkjørt i å mene at økningen i rovvilt er årsaken til nedgangen i produksjon, også slaktevekter, sier han til Nationen.

Fylkesmann Inge Ryan leder reindriftsstyret som har godkjent reintallet i Nord-Trøndelag.

— Vi mener reintallet er fastsatt basert på analyser av beitegrunnlaget. Vi mener det er for mye rovdyr i Nord-Trøndelag, og at det må tas ut mer dyr, sier han til Nationen.

Korte nyheter

  • Stor interesse for å bygge ut fornybar kraft i Finnmark

    Da NVEs frist gikk ut mandag denne uken var det meldt inn 26 kraftprosjekter i Finnmark. Det er langt flere enn det vil være kapasitet til, selv ved en kraftig oppgradering av strømnettet i fylket.

    NVE vil prioritere mellom prosjektene før sommeren.

    – Det ville være feil bruk av tid og kapasitet både for NVE og andre parter å ta alle de 26 prosjektene til behandling. I dialog med kommunene vil vi nå gjøre en prioritering av de innsendte meldingene. I midten av juni vil NVE legge fram en oversikt over hvilke prosjekter som blir med videre i prosessen, sier Kjetil Lund.  

    Før fristen 22.april ble det sendt inn 21 nye vindkraftmeldinger, og 1 prosjektbeskrivelse om utvidelse av et vannkraftanlegg. I tillegg er det tidligere sendt inn 3 vindkraftmeldinger og 1 vindkraftsøknad.

    Totalt er det meldt inn 26 prosjekter fordelt på følgende ti kommuner: Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Lebesby, Nordkapp, Porsanger og Vadsø. Noen av prosjektene berører to kommuner.

    Fullstendig liste med beskrivelse av prosjektene finner du på NVEs nettsider.

    NVE arrangerer et digitalt infomøte om arbeidet i Finnmark klokken 09.00 i dag, torsdag 25.april. Møtet er åpent for alle. Her kan du melde deg på møtet.

    Den nye 420 kv-linjen fra Balsfjord til Skaidi nærmer seg ferdig. Her kan man se linjen på Sennalandet.
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan unnán čáhci

    Ii goassige ovdal leat leamaš ná unnán čáhci Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan go dál, nu dieđiha Europower. Elfápmoanalytihkkár Olav Botnen dadjá sivvan dása lea dat goike ja gálbma dálvi.

    – Leamaš uhccán muohta ja nu lea čáhcemagasiinnain uhccán čáhci dál, dadjá Botnen.

  • Girdijohtolat Lulli-Norggas lea bissehuvvon

    Avinor dieđiha ahte Lulli-Norggas lea buot girdijohtolat bissehuvvon duorastat iđida go Oslo dárkkistanguovddážis lea teknihkalaš boasttuvuohta.

    – Mátkkošteaddjit fertejit ráhkkanit guhkes maŋŋonemiide. Dál eat vuos dieđe man guhká fertet vuordit ovdal johtolat fas rahpasa. Mii bivdit buot mátkkošteddjiid čuovvut dieđuid maid ožžot iežaset girdifitnodagain, čállá Avinor.

    Avinora preassagoziheaddji dieđiha iFinnmarkui ahte dat guoská maiddái guhkes mátkki girdiide Álttás ja Romssas.