Hopp til innhold

Kystopprøret var i Lakselv

Lørdag formiddag var kystopprøret i Lakselv. SV-politiker og fisker sier at han har har ventet lenge på dette.

Kystopprøret i Lakselv

Kystopprøret var lørdag formiddag i Lakselv. En del folk hadde møtt opp for å vise sin støtte.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

SV-politiker og fisker Johnny Ingebrigtsen fra Gjesvær sier at han ventet lenge på fiskeopprøret og at han blir glad når det kommer støtteerklæringer fra Indre Finnmark.

– Jeg har ventet lenge på dette, det hjelper ikke at vi politikere i ettertid kommer og sier at dette er noe vi må gjøre med, og at vi har gjort feil og at dette er fremtiden. Folket må reise seg, det er det som er viktig. Jeg er så glad for at folket reiser seg. Og nå hører vi at det kommer støtteerklæringer fra Kautokeino og Karasjok. Jeg er så glad for dette, nå har vi sjansen og dette er veldig viktig, sier han.

Kystopprøret i Lakselv

Johnny Ingebrigtsen holder tale i Lakselv sentrum.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

Regner du med at man kan nå langt med dette, og virkelig snu trenden med at fisken blir sendt ut fra Nord-Norge?

– Se på det som skjer i Europa, når folket reiser seg i lag og lager store demonstrasjoner og virkelig reiser nevene i lag mot myndighetene, da skjer det endringer. Og det er som holder på å skje nå. Folket reiser seg og nå tror jeg at dette kan skje, vi har demokrati i Norge og de ledende politikere må høre på folket, sier Ingebrigtsen.

Flere arbeidsplasser

Ingebrigtsen mener at hvis dette går mot den positive retningen, så vil det bety at det blir flere arbeidsplasser..

– Det vil bety at vi får langt flere arbeidsplasser, det blir langt flere familier som tør å satse her og som tør å bygge hus og bosette seg her. Da tenker de at her er det trygt å bo fordi vi har et næringsliv og arbeidsplasser, sier han.

Sametinget støtter aksjonen

Sametingets rådsmedlem, Silje Karine Muotka var også i Lakselv. Og hun tror at sametinget vil nå langt med denne saken innenfor sametinget.

– Sametinget er enig om at de historiske fiskerettighetene skal anerkjennes. Det som er saken her er at man har kvotesystem og så har man latt store aktører få kvote veldig subsidiert. Og så vil ikke de ikke overholde sine samfunnsforpliktelser og levere fisk langs kysten. Dermed så blir kystsamfunnene liggende brakk, og det kan vi ikke akseptere. Det er her vi bor og her skal vi bo fremover, så derfor må vi sikre at vi har både rettighetene og at fisken landes i Finnmark, sier hun.

Kystopprøret i Lakselv

Silje Karine Muotka og Beaska Niillas.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

Dere støtter denne aksjonen, hva kan sametinget gjøre i forbindelse med dette?

– Vi jobber hele tiden for å realisere kystutvalgets innstillinger, fordi det var et enstemmig ekspertutvalg. Og rettigheten til å fiske mener vi tilhører til folk som bor langs kysten, sier Muotka.

Muotka sier at sametinget støtter 100% aksjonens krav om lande fisken i Finnmark.

– For det første så er denne aksjonen et krav om at de som har fått subsidierte kvoter skal lande fisken i Finnmark, og det støtter sametinget 100 %, sier hun.

Gjelder hele Finnmarks befolkning

Bernt Wilhelmsen fra Kistrand forteller at rent personlig så har ikke aksjonen så stor betydning, men at det handler til syvende og sist om hvem som skal ha rettigheten til ressursene på yttersiden av Finnmarks kysten. Så sånn sett gjelder det jo hele Finnmarks befolkning.

Masse folk har møtt opp, gjør det ikke noe med deg når du ser at folk støtter om denne aksjonen som nå pågår her i Nord-Norge?

– Jo det er helt klart at det gjør det, jeg er jo selv fisker. Jeg var med og jobbet da vi holdt på med kystfiskeutvalgets innstilling. Jeg skjønner utmerket godt hva det her går utpå, sier Wilhelmsen.

Wilhelmsen håper at man kan nå langt med dette og at man klarer å stoppe at fisken blir sendt bort fra Finnmark.

– Jeg håper det. Jeg håper at det kan skje, men jeg er litt skeptisk likevel fordi at i fjor så snakket de om å ta leveringsplikten fra Røkke. Så kom Lisbeth Berg Hansen og sa at man ikke kunne gjøre det på grunn av markedssituasjonen.

– Jeg håper at denne aksjonen blir såpass stor at folket har så mye makt at de virkelig får stoppet Røkke og hans ran på yttersiden av Finnmarkskysten, sier han.

Kystopprøret i Lakselv

Folket hadde møtt opp for å vise sin støtte.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

– Fantastisk å få utrykke det vi føler i sang

Torgeir Samuelsen fra Honningsvåg sang under kystopprøret, og han sang sangen som han hadde skrevet i forbindelse med fiskereguleringen på 90-tallet.

– Det er fantastisk fint å få lov til å utrykke det vi føler i sang også, og den sangen jeg sang skrev jeg da man begynte å regulere fisket på 1990-tallet. Og den er jo fortsatt aktuell. Det berører hele mitt hjerte, faren min var fisker og han fisket hele sitt liv. Så det går helt inn i margen, sier han.

Nå bør folket virkelig synge så at hele landet hører?

– Ja, det håper jeg at de gjør, sier Torgeir Samuelsen.

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby