Hopp til innhold

Kan bli steinrik på røde rubiner

Malvin Nilsen (71) satser store penger på en gigantisk rubingruve på Grønland.

Malvin Nilsen i LNS

Grønlandske rubiner kan bli lønnsomt for Malvin Nilsen i Risøyhamn.

Fra knøttlille Risøyhamn (Strandlandet) styres en global virksomhet med nær to milliarder i omsetning; I Chile, Antarktis, Hongkong, Bouvetøya, Jan Mayen; Bjørnøya, Island med flere – og selvfølgelig Norge.

Malvin Nilsen er gründer i det familieeide entreprenørselskapet Leonhard Nilsen & Sønner (LNS), og har vært gjennom litt av hvert i et lang liv med tunneler, gruver og steiner.

Akkurat nå er imidlertid Nilsen aller mest spent på en nær forestående oppstart av en gigantisk rubingruve på Grønland.

– 3-5 karat per tonn regnes som lønnsomt. Jeg orker ikke å si hva vi har. Det er eventyrlig, sier Nilsen til nord24.no.

400 millioner karat rubiner

Det antas at gruven Aappaluttoq, som ligger i nærheten av Fiskenæsset på Grønland, inneholder 400 millioner karat rubiner, ifølge opplysninger fra den kanadiske hovedeieren, børsnoterte True North Gems.

– Da vi skulle starte opp hadde vi 300 meter med rubiner. Nå er det kartlagt over 70 kilometer. Hvis alt ble tatt ut på èn gang ville vi oversvømt markedet, sier Nilsen.

Dette skal være den største kjente forekomsten av rubiner i fast fjell, men ligger i ingenmannsland, med to-tre mil til nærmeste landsby.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Gruvedrift på Grønland

True North Gems fikk i mars en utnyttelsestillatelse som varer i 30 år.

Foto: Pressebilde / True North Gems

Foreløpig er det påvist rubiner og safirer for drift i ni år, men LNS tror det er rubiner nok til å drifte gruven i hele 30 år.

– Vi satser på en drift på 40.00 tonn i året, opplyser Nilsen.

Med andre ord: rubingruven kan bli en «gullgruve» for familieselskapet, så fremt driften går som planlagt.

Fikk lån til rubingruve

Gruveselskapet True North Gems sikret i vår finansiering til oppstart av en gruve ved Qeqertarsuatsiaat på Grønland. Det bevilgede lånet fra Grønlandsbanken er på èn million danske kroner.

Ferdigslipt rubin

Ferdigslipt rubin.

Foto: Leonard Nilsen og Sønner

Pengene skal brukes til å starte opp en rubingruve i Aappaluttoq, som ligger i nærheten av Qeqertarsuatsiaat, skrev den grønlandske avisen Sermitsiaq i slutten av mai i år.

Grønlandsbanken håper at flere investorer vil støtte prosjektet.

Selskapet satte igang med sine geologiske undersøkelser i området i 2004.

Det er forventet at rundt 40-50 personer blir ansatt i anleggsfasen, og tallet forventes å stige til 80 når produksjonen settes i gang.

– Andre ble vettskremt

Leonhard Nilsen & Sønner ble valgt som partner der andre bråsnudde.

– Andre blir vettskremt når de kommer til Grønland. Det er kaldt og ingen infrastruktur. For oss er det hverdagen, sier Nilsen til nord24.no.

Det skal bygges to oppredningsverk, et i hovedstaden Nuuk og et ved gruven. LNS har fått en andel på 20 prosent av rubingruven samt en uendelig driftskontrakt:

– Med en slik eierandel vil vi ha et incitament til mest mulig lønnsom drift.

Og driften har vært god også andre steder.

Grønlendere mister sin inntekt

Den danske avisa Information skrev i 2007 om at grønlendere i november det året for første gang i historien ble forhindret i å samle inn rubiner på Det Røde Fjeld, hvor grønlandske urfolk har funnet stenene i generasjoner.

Grunnen til det var det canadiske gruveselskapet True North Gems sine lovende resultater med rubin-leting på Grønland.

Stedet for funnet var Qeqertarsuatsiaat (Fiskenæsset), nærmere betegnet Aappaluttoq - Det Røde Fjeld i nærheten av bygda Qeqertarsuatsiaat, syd for Nuuk.

Her har folk i flere århundrer ernært seg som fiskere og med å samle den røde stene - rubinene. Men heretter har fiskerne vært borte fra stedet i flere årtier, mens de harde røde rubinene stadig brukes til kunsthåndverk.



Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK