Senter for samisk helseforskning ved Universitetet i Tromsø har undersøkt helse og livsstil i befolkningen i ti utvalgte kommuner Nord-Norge. Totalt 6000 personer har deltatt i dette forskningsprogrammet.
I denne omgangen har de undersøkt kosthold, diabetes, hjerte-karsykdommer, miljøgifter, tannhelse og søvn. Studien er en oppfølger til en tilsvarende helse- og levekårsundersøkelse fra 2003.
Som en del av dette arbeidet er det utarbeidet rapporter til alle kommuner som var inkludert. De har allerede kommet med rapport til , og .
Ann Ragnhild Broderstad er forskningsleder for SAMINOR Helse- og levekårsundersøkelsen
Foto: Eilif Aslaksen / NRKOvervektige menn
På et folkemøte i Kautokeino i går presenterte forskerne de sentrale resultatene fra undersøkelsen for Kautokeino kommune i Indre-Finnmark
Resultatene fra samekommunen viser at det er en stor grad av overvekt og fedme blant menn i Kautokeino i alle aldersgrupper. Kun 15 prosent klassifiseres som normalvektige. Det er en høyere andel med fedme enn hele Helse- og livsstilsundersøkelsen sett under ett.
Det er også en betydelig høyere andel kvinner med fedme i Kautokeino enn i alle kommuner samlet. Dette gjelder for alle aldersgrupper.
Overvekt og fedme øker med stigende alder i Kautokeino, og økningen er større enn i alle kommuner sett under ett.
Til tross for dette er det en lavere andel som har forhøyet diastolisk blodtrykk i Kautokeino sammenlignet med alle ti kommuner under ett. De fleste hadde også blodprosent helt innenfor normalområdet, som er en god indikator på et godt kosthold med godt nok jerninntak.
– Mange i faresonen for diabetes 2
Veldig mange i Kautokeino har diabetes type 2. Undersøkelsen påviste over dobbelt så mange menn i Kautokeino med diagnosen type 2 diabetes med blodprøvemåling av langtidsblodsukker sammenlignet med medisintakk fra Folkehelseinstituttet. Dette er betydelige funn.
Forskningsleder, Ann Ragnhild Broderstad, forteller at forskere nå vurderer om det er hensiktsmessig å bruke kroppsmasseindeksen, BMI, på samer.
Foto: Ellen Berit Dalbakk / UiT Norges arktsiske universitet– Nesten ti prosent har diabetes type 2, og slike tall har vi ikke sett før. Kommunehelsetjenesten har en jobb å gjøre i forhold til dette, slik at folk blir bedre opplyst om diabetes, sier Ann Ragnhild Broderstad, som er forskningsleder for SAMINOR Helse- og levekårsundersøkelsen.
Det er også mange som er i faresonen for å utvikle diabetes.
– Jeg ser at det er for mye diabetes type 2 i alle kommunene vi ha undersøkt. Vi vet ikke om det kommer bare av livsstil, eller hvordan arv spiller inn.
Færre røykere
Undersøkelsen viser også at det stadig blir færre røykere i Kautokeino.
– Daglig røyking er ikke lenger så vanlig som før, den er på rundt 20 prosent, og det er på samme nivå som i resten av Norge, forteller Broderstad.
Sammenlignet med alle ti kommuner under ett, er det litt større andel menn i Kautokeino som røyker eller har røyket tidligere.
– BMI passer kanskje ikke for samer
Men forskerne har funnet ut at kroppsmasseindeksen ikke er bra å bruke blant samer. Kroppsmasseindeks (BMI) beregnes ut fra en persons høyde og vekt, og gir for de fleste et godt mål for mengden kroppsfett. Den indikerer om en person er over- eller undervektig eller har normal vekt.
– Vi må se på om vi i det hele tatt kan bruke kroppsmasseindeks. Den er tilpasset lengre mennesker, ikke for samer som ikke er så veldig lange. Vi må kanskje tenke annerledes, men vi vet ikke hvordan foreløpig. Kanskje må vi finne en annen indikator som passer oss bedre. Det må vi finne ut av, sier Broderstad.
Det var mange som hadde kommet på folkemøtet i Kautokeino for å høre resultatene fra helse- og livsstilsundersøkelsen.
Foto: Berit Solveig Gaup/NRKStort engasjement
Kautokeino vant konkurransen om best deltakelse i undersøkelsen.
– Folk i Kautokeino har vært spesielt flinke til å møte opp på undersøkelsen, spesielt kvinner. Over 70 prosent av kvinnene som var invitert møtte opp, og det er ikke vanlig. Vi er veldig takknemlige over det.
Det var også veldig mange som hadde møtt opp på folkemøtet.
– Det var veldig fint. Jeg tror ikke det har møtt opp så mange på de andre folkemøtene vi har hatt. Det var veldig mange spørsmål og mye entusiasme, sier Broderstad.
– Man gjør seg mange tanker
Marit Karlsen er lege og kommunestyrerepresentant i Kautokeino. Hun deltok på folkemøtet i Kautokeino.
– Å få presentert resultater fra en stor, flott og grundig helseundersøkelse, gjør at man gjør seg mange tanker. Dette kan vi bruke til noe veldig positivt, et startskudd for det viktige arbeidet videre. Både den rent medisinske jobben, at vi må være på lavterskelsiden også der, men også ute i kommunen i forhold til å klare i felleskap med andre aktører å lage et tilbud for folk flest som ønsker å gjøre noe med sin livsstil.
På folkemøtet kom det også fram at noen syntes det var vanskelig å ta kontakt med legekontoret.
– Det er en beskjed som jeg skal ta med meg videre. Det skal vi se på grundigere, det skal ikke være vanskelig å ta kontakt med helsevesenet.
– Viktig med riktig mat og trening
Johan Mathis Hætta mener det er viktig at ungdom i Kautokeino blir klar over hvor viktig det er å trene.
Foto: Elen Karen Kaino/NRK SápmiJohan Mathis Hætta fra Kautokeino var en av de som deltok i helseundersøkelsen. Han hadde møtt opp på folkemøtet som ble arrangert i Kautokeino fordi han ville høre resultatene fra undersøkelsen.
– Forskerne sier at vi i Kautokeino er feite. Når man er feit, så er man i risikogruppen for å få sykdommer som diabetes, hjertesykdommer og kreft. Det er ikke så vanskelig å komme vekk fra risikogruppen, ved å tenke over hva man spiser og røre på seg mer, sier Hætta.
Han synes det er viktig å opplyse ungdom om viktigheten av trening.
– Det kan være vanskelig å begynne å trene når man har nådd en viss alder. Jeg har selv alltid trent, og jeg tror at det er viktig å gjøre ungdom oppmerksomme på hvor viktig det er å røre på seg og spise riktig. Vi må begynne med ungdommen, mener han.
– Må motivere folk til å gå
Marit Th. Gaup deltok på helseundersøkelsen, og fulgte også folkemøtet. Hun er en ivrig turgåer.
– Jeg går hver dag. Det er veldig bra å røre på seg.
Hun forteller at det som motiverer henne til å røre på seg er en bok som er lagt ut på Ginalvárri. Der kan man kan skrive navnet sitt når man har gått opp, og man er med i trekningen av premier.
– Det er morsomt å gå når man får skrive navnet sitt i boka. Det eneste som er dårlig er at noen driver og ødelegger og stjeler denne boka. Det er rart at folk gjør sånt.
Flere folkemøter
Gaup vil gjerne ha flere sånne bøker, også ved andre populære utfartssteder.
– Det trenger ikke være langt å gå dit. Tre eller fem kilometer er nok. Poenget er at man motiverer folk til å komme seg ut for å gå, sier hun.
Senter for samisk helseforskning ved Universitetet i Tromsø skal snart også ha folkemøter i Porsanger og Karasjok. De er i Porsanger 10. november og Karasjok 11. november. Neste vår drar de til Lyngen, Storfjord, Nesseby og Tana.
