– Mannfolkene i nord blir feitere

Kjøring med snøskuter og firehjulinger er noe av årsaken til at nordnorske menn blir tykkere. Mens kvinnene går ned i vekt og er mer opptatt av helse enn menn.

Ann Ragnhild Broderstad

Prosjektleder Ann Ragnhild Broderstad.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Vi ser av foranalysene av resultatene fra kommunene vi har besøkt at menn i alle aldersgrupper øker i størrelse. Dem blir feitere, sier prosjektleder Ann Ragnhild Broderstad i helse- og livsstilsundersøkelsen i Nord-Norge.

Undersøkelsen er en omfattende befolkningsundersøkelse i distriktskommuner i nord. Den går i regi av Senter for samisk helseforskning ved Norges Arktiske Universitet i Tromsø, Institutt for samfunnsmedisin.

– Jeg tror utviklingen blant mennene skyldes mer bruk av bil, snøskuter og firehjulinger. Dette fører igjen til mindre fysisk aktivitet, sier Broderstad til NRK.

Barmarkskjøring i Finnmark

Mer kjøring mindre mosjon gir økt vekt.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Kvinnene blir slankere

På en lignende undersøkelse for ti år siden så forskerne at kvinnene i nord slet betydelig med overvekt uavhengig av etnisk bakgrunn.

– Dette var et stort og omfattende problem, sier Broderstad.

Nå viser dem foreløpige resultatene en endring.

– Kvinner i alle aldersgrupper har stabilisert seg, og går faktisk også ned i vekt. Dette er veldig bra, sier prosjektlederen.

Folkehelseopplysning og fokus på sunn mat og mosjon er trolige årsaker til denne utviklingen.

– Det er kvinnene som er mest åpen om dette, og så kommer mennene etter, sier Broderstad til NRK.

Yngre får diabetes

– De største utfordringene i nord som i ellers av landet og verden, er diabetes og hjertekarsykdommene. Dette er folkesykdommer som øker på og sprer seg også i de yngre aldersgruppene. Tidligere fant vi nesten ikke slike sykdommer hos 30-40 åringer, sier hun.

Målet med helse- og livsstilsundersøkelsen i Nord-Norge er å få et bedre bilde av folkehelsen.

Snøskuter

Snøskutertur.

Foto: Sigve Nedredal / NRK

– Det er spesielt i kommunene hvor det er flere etniske grupper. Vi har i utgangspunktet lite kunnskap fra kommuner med både norsk, kvensk og samisk bosetning, sier Broderstad.

Undersøkelsen startet høsten 2012 i Skånland og Evenes, og har siden vært i Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Kåfjord og Storfjord kommune hvor tilsammen over 4000 personer har deltatt.

Denne uka kom undersøkelsen til Tana og Nesseby. I Nesseby var det start mandag, og varer fram til 25. februar. I Tana skjer det mellom 27. februar og 3. april.

2000 tana- og nessebyværinger for tur

Alle innbyggere - omlag 2000 - i alderen 40-79 år i disse kommunene inviteres til å delta.

– Forespørsel med timeinnkalling og spørreskjema er på forhånd sendt i posten. Undersøkelsen innebærer å svare på spørreskjema, måle høyde, vekt, BMI, hofte- og livvidde, blodtrykk og puls, samt å ta en blodprøve. Den enkelte deltager vil på stedet, få tilbakemelding på målinger og et utvalg av egne blodprøvesvar (HB, HbA1C), forteller prosjektkoordinator Solrunn Hansen til NRK.

Hovedfokuset i studien er relatert til noen sentrale folkesykdommer som diabetes type 2 og hjerte-karsykdommer.

Korte nyheter

  • – Grenser til et ulovlig møte

    – Representanten har krav på å bli forstått i et kommunestyre. Det betyr at meningen til vedkommende representant skal komme frem i et kommunestyre, slik at alle kan ta del i det. Og vi har en utfordring. Dette grenser til et ulovlig møte, fordi samisk og norsk er likestilte språk, uttalte Filip Mikkelsen (H) i kommunestyremøtet i Hamarøy kommune på onsdag.

    Årsaken til denne uttalelsen var at representanten Heidi Andersen (Sp) holdte et innlegg på samisk uten at dette innlegget ble tolket. Andersen kom med kommentar under behandling av budsjettet.

    – Det som forunderer meg er at dette blir imøtegått i stillhet. Jeg mener at ordføreren kunne ha beklaget seg, kommenterte representant i kommunestyret Miriam Paulsen (V).

    –Det ville ikke ha vært riktig av ordfører å be representanten selv å tolke seg selv når hun velger å ikke gjør det, svarte ordfører Britt Kristoffersen (Sp).

    Samuel Gælok informerer i et Facebookinlegg om at han har sendt en klage til Statsforvalteren i Nordland om brudd på Samelovens paragraf 3-11. Gælok mener kommunen bryter Samelovens språkregel, da inlegget ikke ble tolket til norsk. – Ordføreren verken beklaget, eller kommenterte hendelsen fra talerstol, skriver Gælok i klagen.

    Kommunestyremøte Hábmera suohkan - Hamarøy kommune 30. november 2021
    Foto: skjermdump 03.12.21
  • Dá heŋgejit bohccooivviid museai

    Dán vahku lea sámi dáidda boahtán sadjái Norgga ođđa Nationálamuseai. Sámi dáidda ii galgga čihkosis, baicca leat dat vuosttaš man oaidná go lávke sisa. Pile O Sápmi Supreme lea Máret Ánne Sara dáidda, ja dat 400 bohccooaivvi galget govvidit bággonjuovvamiid váikkuhusaid. – Máret Anne Saras lea nanu jietna dáiddabirrasis, sihke nationála dásis, muhto maiddái internationála dásis, lohka kurator Randi Godø. Geahča olles video dás.

    Dán vahku lea sámi dáidda boahtán sadjái Norgga ođđa Nationálamuseai. Sámi dáidda ii galgga čihkosis, baicca leat dat vuosttaš man oaidná go lávke sisa. Pile O Sápmi Supreme lea Máret Ánne Sara dáidda, ja dat 400 bohccooaivvi galget govvidit bággonjuovvamiid váikkuhusaid.  
  • Vil ikke ta ansvar ved evt nedleggelse

    – Kommunedirektøren har gjennomgått notatet fra stiftelsen Árran som er eier av selskapet Vuonak Mánájåroj AS, og har med bakgrunn i dette funnet at saken i det hele dreier seg om en feilslått investering som ikke kan forsvares verken på kort eller lengre sikt. Det skriver kommunedirektør i Hamarøy kommune, Odd Børge Pedersen, i en saksutredning vedrørende kommunens involvering i drift av den samiske barnehagen. Vuonak mánájåroj AS åpnet i nytt bygg i 2020, og tilbyr 36 plasser. Per nå er det 12 barn der. Etter vel ett års drift har Árran, som eier Vuonak mánájåroj, henvendt seg til kommunen for hjelp til å komme seg ut av den økonomiske situasjonen. Kommunedirektøren har utredet kommunens muligheter, men utelukker å overta bygningsmasse, aksjeposter eller videreføring av et AS. – Ved en eventuell nedleggelse vil kommunen måtte styrke det kommunale barnehagetilbudet til de rammede barna. Og her er det snakk om to muligheter: Sette barna i den kommunale barnehagen, eller å ta i bruk legeboligen på Drag som barnehage, heter det i saksutredningen.

    Vuonak mánájåroj
    Foto: Sander Andersen / NRK