Hopp til innhold

– Mannfolkene i nord blir feitere

Kjøring med snøskuter og firehjulinger er noe av årsaken til at nordnorske menn blir tykkere. Mens kvinnene går ned i vekt og er mer opptatt av helse enn menn.

Ann Ragnhild Broderstad

Prosjektleder Ann Ragnhild Broderstad.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Vi ser av foranalysene av resultatene fra kommunene vi har besøkt at menn i alle aldersgrupper øker i størrelse. Dem blir feitere, sier prosjektleder Ann Ragnhild Broderstad i helse- og livsstilsundersøkelsen i Nord-Norge.

Undersøkelsen er en omfattende befolkningsundersøkelse i distriktskommuner i nord. Den går i regi av Senter for samisk helseforskning ved Norges Arktiske Universitet i Tromsø, Institutt for samfunnsmedisin.

– Jeg tror utviklingen blant mennene skyldes mer bruk av bil, snøskuter og firehjulinger. Dette fører igjen til mindre fysisk aktivitet, sier Broderstad til NRK.

Barmarkskjøring i Finnmark

Mer kjøring mindre mosjon gir økt vekt.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Kvinnene blir slankere

På en lignende undersøkelse for ti år siden så forskerne at kvinnene i nord slet betydelig med overvekt uavhengig av etnisk bakgrunn.

– Dette var et stort og omfattende problem, sier Broderstad.

Nå viser dem foreløpige resultatene en endring.

– Kvinner i alle aldersgrupper har stabilisert seg, og går faktisk også ned i vekt. Dette er veldig bra, sier prosjektlederen.

Folkehelseopplysning og fokus på sunn mat og mosjon er trolige årsaker til denne utviklingen.

– Det er kvinnene som er mest åpen om dette, og så kommer mennene etter, sier Broderstad til NRK.

Yngre får diabetes

– De største utfordringene i nord som i ellers av landet og verden, er diabetes og hjertekarsykdommene. Dette er folkesykdommer som øker på og sprer seg også i de yngre aldersgruppene. Tidligere fant vi nesten ikke slike sykdommer hos 30-40 åringer, sier hun.

Målet med helse- og livsstilsundersøkelsen i Nord-Norge er å få et bedre bilde av folkehelsen.

Snøskuter

Snøskutertur.

Foto: Sigve Nedredal / NRK

– Det er spesielt i kommunene hvor det er flere etniske grupper. Vi har i utgangspunktet lite kunnskap fra kommuner med både norsk, kvensk og samisk bosetning, sier Broderstad.

Undersøkelsen startet høsten 2012 i Skånland og Evenes, og har siden vært i Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Kåfjord og Storfjord kommune hvor tilsammen over 4000 personer har deltatt.

Denne uka kom undersøkelsen til Tana og Nesseby. I Nesseby var det start mandag, og varer fram til 25. februar. I Tana skjer det mellom 27. februar og 3. april.

2000 tana- og nessebyværinger for tur

Alle innbyggere - omlag 2000 - i alderen 40-79 år i disse kommunene inviteres til å delta.

– Forespørsel med timeinnkalling og spørreskjema er på forhånd sendt i posten. Undersøkelsen innebærer å svare på spørreskjema, måle høyde, vekt, BMI, hofte- og livvidde, blodtrykk og puls, samt å ta en blodprøve. Den enkelte deltager vil på stedet, få tilbakemelding på målinger og et utvalg av egne blodprøvesvar (HB, HbA1C), forteller prosjektkoordinator Solrunn Hansen til NRK.

Hovedfokuset i studien er relatert til noen sentrale folkesykdommer som diabetes type 2 og hjerte-karsykdommer.

Korte nyheter

  • To samiske forfattere stemt frem til topps om prisen Årets bok i Sverige

    Årets bok i Sverige, stemt frem av bokklubbmedlemmer, ble samiske Tina Harnesks debutroman «Folk som sår i snö».

    Boka var en av 12 nominerte titler som medlemmene i Bonniers bokklubber kunne velge mellom.

    På andreplass med boken «Straff» kom Ann-Helén Laestadius, som tidligere er kjent for titler som «Stjålet».

    – Både vinneren Tina Harnesk og Ann-Helén Laestadius, som havnet på andre plass, er samiske forfattere så det virker som om samiske erfaringer tiltaler leserne litt ekstra akkurat nå, sier Petra Nuhma, markedssjef på Bonniers Bokklubbar.

    (NTB)

    2ubONgott_A
    Foto: NTB kultur
  • Starter opp nybegynnerkurs i lulesamisk

    Mandag 2. oktober starter Nord Universitet opp med sitt nybegynnerkurs i lulesamisk på Árran lulesamiske senter. Det melder Árran selv på sine nettsider.

    25 studenter har meldt seg på. Denne studiesamlingen er den første av totalt 3 studiesamlinger i høst, hvorav ytterligere 5 samlinger er planlagt gjennomført i løpet av vårsemesteret.

    Kurset skal også fungere som et «springbrett» for videre studier i lulesamisk.

    Det lulesamiske senteret Árran
    Foto: Helge Lyngmoe / NRK
  • Álgadimkursav julevsábmáj Árranin

    Gålgådismánno 2.b. álggá Nuortta universitiehtta álgadimkursav julevsábmáj Árranin. 25 studenta l vuordedum boahtte vahkko.

    Dát la vuostasj oahppotjåhkanibme dán tjavtjan ja gålmmå tjoahkkáj, duohtten la 5 tjåhkanime gárvedum dálvvegidáj.

    Kurssa vaddá vejulasjvuodav joarkket sámegielav låhkåt åvdebut.

    Det lulesamiske senteret Árran
    Foto: Helge Lyngmoe / NRK