– Mannfolkene i nord blir feitere

Kjøring med snøskuter og firehjulinger er noe av årsaken til at nordnorske menn blir tykkere. Mens kvinnene går ned i vekt og er mer opptatt av helse enn menn.

Ann Ragnhild Broderstad

Prosjektleder Ann Ragnhild Broderstad.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Vi ser av foranalysene av resultatene fra kommunene vi har besøkt at menn i alle aldersgrupper øker i størrelse. Dem blir feitere, sier prosjektleder Ann Ragnhild Broderstad i helse- og livsstilsundersøkelsen i Nord-Norge.

Undersøkelsen er en omfattende befolkningsundersøkelse i distriktskommuner i nord. Den går i regi av Senter for samisk helseforskning ved Norges Arktiske Universitet i Tromsø, Institutt for samfunnsmedisin.

– Jeg tror utviklingen blant mennene skyldes mer bruk av bil, snøskuter og firehjulinger. Dette fører igjen til mindre fysisk aktivitet, sier Broderstad til NRK.

Barmarkskjøring i Finnmark

Mer kjøring mindre mosjon gir økt vekt.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Kvinnene blir slankere

På en lignende undersøkelse for ti år siden så forskerne at kvinnene i nord slet betydelig med overvekt uavhengig av etnisk bakgrunn.

– Dette var et stort og omfattende problem, sier Broderstad.

Nå viser dem foreløpige resultatene en endring.

– Kvinner i alle aldersgrupper har stabilisert seg, og går faktisk også ned i vekt. Dette er veldig bra, sier prosjektlederen.

Folkehelseopplysning og fokus på sunn mat og mosjon er trolige årsaker til denne utviklingen.

– Det er kvinnene som er mest åpen om dette, og så kommer mennene etter, sier Broderstad til NRK.

Yngre får diabetes

– De største utfordringene i nord som i ellers av landet og verden, er diabetes og hjertekarsykdommene. Dette er folkesykdommer som øker på og sprer seg også i de yngre aldersgruppene. Tidligere fant vi nesten ikke slike sykdommer hos 30-40 åringer, sier hun.

Målet med helse- og livsstilsundersøkelsen i Nord-Norge er å få et bedre bilde av folkehelsen.

Snøskuter

Snøskutertur.

Foto: Sigve Nedredal / NRK

– Det er spesielt i kommunene hvor det er flere etniske grupper. Vi har i utgangspunktet lite kunnskap fra kommuner med både norsk, kvensk og samisk bosetning, sier Broderstad.

Undersøkelsen startet høsten 2012 i Skånland og Evenes, og har siden vært i Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Kåfjord og Storfjord kommune hvor tilsammen over 4000 personer har deltatt.

Denne uka kom undersøkelsen til Tana og Nesseby. I Nesseby var det start mandag, og varer fram til 25. februar. I Tana skjer det mellom 27. februar og 3. april.

2000 tana- og nessebyværinger for tur

Alle innbyggere - omlag 2000 - i alderen 40-79 år i disse kommunene inviteres til å delta.

– Forespørsel med timeinnkalling og spørreskjema er på forhånd sendt i posten. Undersøkelsen innebærer å svare på spørreskjema, måle høyde, vekt, BMI, hofte- og livvidde, blodtrykk og puls, samt å ta en blodprøve. Den enkelte deltager vil på stedet, få tilbakemelding på målinger og et utvalg av egne blodprøvesvar (HB, HbA1C), forteller prosjektkoordinator Solrunn Hansen til NRK.

Hovedfokuset i studien er relatert til noen sentrale folkesykdommer som diabetes type 2 og hjerte-karsykdommer.