Helsesjekk populært i Kautokeino

Det er stor interesse i Kautokeino for helse- og livsstilsundersøkelsen som pågår nå.

Samisk helseundersøkelse

Lars Ailo Gaino og Aslak Ante Eira sammen med sykepleier Mikkel Johan Gaup Grønmo.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Helse- og livsstilsundersøkelsen er et forskningsprosjekt i regi av Universitetet i Tromsø. Undersøkelsen er en del av et større forskningsprosjekt (SAMINOR) ved Senter for samisk helseforskning, Institutt for samfunnsmedisin.

Vil forebygge hjerteproblemer

I Kautokeino vil folk gjerne hvite hva slags sykdommer de bærer på, og de vil forebygge hjerteproblemer. En av dem som tok turen fra den lille grenda Láhpoluoppal for å bli undersøkt, var Lars Ailo Gaino (63).

– Folk får ofte hjertefeil og dør av det, og jeg tror derfor folk er mer forsiktige nå og tar ansvar for egen helse, sier Gaino.

Ánne Márjá Gaup Eira

Anne Marie Gaup Eira fra Máze fyller ut skjema.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

I denne undersøkelsen får man undersøkt blant annet hjertet, diabetes og blodtrykk. Man blir også bedt om å fylle ut et skjema der man skal oppgi hva man spiser og drikker og hvordan man tar vare på tennene sine.

Også Anne Marie Gaup Eira fra Masi er fornøyd med undersøkelsen.

– Her er alt lagt til rette, og man får resultatet med en gang, og så er jo undersøkelsen gratis, sier Gaup Eira.

Mange setter pris på at man blir sendt rett til fastlegen hvis det er fare på ferde. Uten denne undersøkelsen hadde man kanskje ikke oppdaget livstruende sykdommer i en tidlig fase.

Dårlig frammøte i Karasjok

Samisk helseundersøkelse

Sykepleierne Inga Britt Elen Siri og Kristine Gaup Grønmo.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Hittit ser det ut til at folk i Kautokeino er mye flinkere til å møte opp enn det som var tilfellet i nabobygda Karasjok da undersøkelsen foregikk der.

Leder for Senter for Samisk helseforskning avdeling Karasjok Kristine Grønmo etterlyste de samiske mennene i Karasjok. Størsteparten av de som deltok i undersøkelsen i Karasjok var kvinner.

– Det er flest kvinner som har deltatt. Og det er selvfølgelig bare bra at kvinnene kommer til undersøkelsen. Men det er viktig at mennene tar ansvar og kommer for å få undersøkelse, mener Grønmo.

Skånland og Evenes var første kommuner ut, deretter gikk turen videre til Karasjok, og nå Kautokeino. Undersøkelsen avsluttes med Porsanger kommune.

Helse- og livsstilsundersøkelsen i Kautokeino holder åpent mandag-fredag fra kl. 10:00 på LES-bygget (Loankogiella) i Kautokeino. Det er åpent fram til kl. 16:30, bortsett fra tirsdag da det holdes åpent helt til kl. 18. Alle mellom 40 og 79 år oppfordres til å møte opp!

Hør saken her (på samisk):

Korte nyheter

  • – Grenser til et ulovlig møte

    – Representanten har krav på å bli forstått i et kommunestyre. Det betyr at meningen til vedkommende representant skal komme frem i et kommunestyre, slik at alle kan ta del i det. Og vi har en utfordring. Dette grenser til et ulovlig møte, fordi samisk og norsk er likestilte språk, uttalte Filip Mikkelsen (H) i kommunestyremøtet i Hamarøy kommune på onsdag.

    Årsaken til denne uttalelsen var at representanten Heidi Andersen (Sp) holdte et innlegg på samisk uten at dette innlegget ble tolket. Andersen kom med kommentar under behandling av budsjettet.

    – Det som forunderer meg er at dette blir imøtegått i stillhet. Jeg mener at ordføreren kunne ha beklaget seg, kommenterte representant i kommunestyret Miriam Paulsen (V).

    –Det ville ikke ha vært riktig av ordfører å be representanten selv å tolke seg selv når hun velger å ikke gjør det, svarte ordfører Britt Kristoffersen (Sp).

    Samuel Gælok informerer i et Facebookinlegg om at han har sendt en klage til Statsforvalteren i Nordland om brudd på Samelovens paragraf 3-11. Gælok mener kommunen bryter Samelovens språkregel, da inlegget ikke ble tolket til norsk. – Ordføreren verken beklaget, eller kommenterte hendelsen fra talerstol, skriver Gælok i klagen.

    Kommunestyremøte Hábmera suohkan - Hamarøy kommune 30. november 2021
    Foto: skjermdump 03.12.21
  • Dá heŋgejit bohccooivviid museai

    Dán vahku lea sámi dáidda boahtán sadjái Norgga ođđa Nationálamuseai. Sámi dáidda ii galgga čihkosis, baicca leat dat vuosttaš man oaidná go lávke sisa. Pile O Sápmi Supreme lea Máret Ánne Sara dáidda, ja dat 400 bohccooaivvi galget govvidit bággonjuovvamiid váikkuhusaid. – Máret Anne Saras lea nanu jietna dáiddabirrasis, sihke nationála dásis, muhto maiddái internationála dásis, lohka kurator Randi Godø. Geahča olles video dás.

    Dán vahku lea sámi dáidda boahtán sadjái Norgga ođđa Nationálamuseai. Sámi dáidda ii galgga čihkosis, baicca leat dat vuosttaš man oaidná go lávke sisa. Pile O Sápmi Supreme lea Máret Ánne Sara dáidda, ja dat 400 bohccooaivvi galget govvidit bággonjuovvamiid váikkuhusaid.  
  • Vil ikke ta ansvar ved evt nedleggelse

    – Kommunedirektøren har gjennomgått notatet fra stiftelsen Árran som er eier av selskapet Vuonak Mánájåroj AS, og har med bakgrunn i dette funnet at saken i det hele dreier seg om en feilslått investering som ikke kan forsvares verken på kort eller lengre sikt. Det skriver kommunedirektør i Hamarøy kommune, Odd Børge Pedersen, i en saksutredning vedrørende kommunens involvering i drift av den samiske barnehagen. Vuonak mánájåroj AS åpnet i nytt bygg i 2020, og tilbyr 36 plasser. Per nå er det 12 barn der. Etter vel ett års drift har Árran, som eier Vuonak mánájåroj, henvendt seg til kommunen for hjelp til å komme seg ut av den økonomiske situasjonen. Kommunedirektøren har utredet kommunens muligheter, men utelukker å overta bygningsmasse, aksjeposter eller videreføring av et AS. – Ved en eventuell nedleggelse vil kommunen måtte styrke det kommunale barnehagetilbudet til de rammede barna. Og her er det snakk om to muligheter: Sette barna i den kommunale barnehagen, eller å ta i bruk legeboligen på Drag som barnehage, heter det i saksutredningen.

    Vuonak mánájåroj
    Foto: Sander Andersen / NRK