Hopp til innhold

Her er folk klare til å bruke sivil ulydighet for å stoppe verdens største oppdrettsselskap

Lederen i Kvænangen fiskarlag lover rabalder den dagen Marine Harvest kommer for å plassere sine lakseanlegg utenfor Spildra.

Intervju med Roy Isaksen og Sigrid Iversen.

SE VIDEO: Roy Isaksen er forretningsmann og leder i Kvænangen fiskarlag. Han sier han er klar til å gjøre alt som står i hans makt for å stoppe Marine Harvest sine planer på Spildra.

– Det kommer aldri hit. Marine Harvest vil slite tungt med å få myndighetene til å godta planene deres. Hvis det mot all formodning skulle gå så langt at myndighetene sier ja, og de begynner å sette ut anleggene der, så er vi mange nok som er klare å «kvesse knivene» våre og da går vi til sivil ulydighet. Vi er villige til å havne i fengsel for å stoppe dette. Så vi kan godt sone litt. Mange pensjonister sier at det kan bli artig, de har jo aldri vært på «ferie» før, sier Roy Isaksen.

52-åringen driver Spildras eneste butikk, en turistbedrift, et overnattingssted og en liten pub. I tillegg er han leder i Kvænangen fiskarlag.

Spildra landhandel

Spildra landhandel er skiltet både på norsk og russisk.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Blant annet Kvænangen fiskarlag, Sametinget og Spildra grendelag har levert en klage på et kommunestyrevedtak som ble gjort i november 2015. I vedtaket gis Marine Harvest dispensasjon fra kystsoneplanen om å anlegge akvakulturanlegg på østsiden av Spildra.

Da kommunestyret onsdag behandlet klagen, ble den nedstemt med 9 mot 6 stemmer.

Fisk på museum

Isaksen beskriver det lille samfunnet i den ytre delen av Kvænangsfjorden som en fin plass å bo.

– Alle kjenner alle her og barna har trygge omgivelser å vokse opp i. Vi har ingen trafikk å passe opp for og folk stiller opp for hverandre her, sier han og smiler.

Men han ser ikke særlig blid ut når samtalen vris over til oppvekstgiganten Marine Harvest sine planer i farvannene ved øya.

Han frykter nemlig at hvis planene realiseres så vil dette føre til at folk i fremtiden må gå på museum for å kunne se fisk på Spildra.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Tørkede fiskehoder utstilt på Spildra

Disse tørkede fiskehodene er utstilt like ved kaia i Spildra.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Lakseoppdrett er en fare både for fiskeriene og for gytefeltene for torsk som ligger i det området Marine Harvest ønsker å ta fra oss. Det vil føre til stor forurensning av havbunnen her og lakselusen vil også være en stor trussel, påpeker Isaksen.

For å understreke hva han mener nevner han flere eksempler på steder i Kvænangen der fisken forsvant etter at det ble lakseoppdrett der. Det gjelder blant annet Jøkelfjorden og Rakkenes.

– Tvinges til å flytte

Samboerparet Sigrid Iversen og Trond Isaksen bor også på Spildra, der de driver med fiske og videreforedling til boknafisk, som de selger til restauranter i Alta og Tromsø.

Trond Isaksen er også leder av Spildra grendelag.

Paret er iferd med å trekke dagens torskegarn opp fra sjøen, da NRKs TV-team ankommer det området Marine Harvest akter å bruke til lakseoppdrett.

– Vi fiskere er ikke særlig glade i disse planene. Dette er en stor trussel for det vi driver med, advarer Iversen.

Fiskebåt ved Spildra

Sigrid Iversen og Trond Isaksen kan drive sitt firma nettopp fordi fiskefeltet ligger så nært der de bor og driver med produksjon.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Hun frykter at både hun, familien og flere andre vil bli tvunget til å flytte hvis oppdrettsanleggene kommer.

– Her er det ikke bare snakk om det lille området som Marine Harvest vil ha. Oppdretterne sier at fjorden må kunne deles, men vi fiskere blir bare mer og mer fortrengt. Vi har en liten båt og på grunn av driften av firmaet, har vi heller ikke tid til å gå lenger ut på havet for å fiske. Vi må kunne fiske nært der vi bor, og hvis vi ikke kan det så er vi tvunget til å flytte, sukker Sigrid Iversen.

Hun er ikke i tvil om at fisken vil forsvinne hvis oppdrettsanleggene kommer til Spildra.

– Laksen er jo en predator for torskeyngelen og torsken har jo ikke lyst til å legge eggene sine foran nesen på laksen. Han vet jo ikke at laksen er buret inn. Jeg er veldig redd for at det ikke vil komme inn fisk i fjorden i det hele tatt.

– Ikke særlig mange arbeidsplasser

Marine Harvest vil ha Spildra Øst fordi dette området etter deres vurdering passer perfekt for lakseoppdrett. Strømforholdene er særdeles bra.

Da Marine Harvest overtok anleggene i 2012, så de et stort behov for å endre driften. Ved å etablere et anlegg ved Spildra Øst, vil risikoen for fiskesykdommer og lakselus reduseres, og vil i tillegg sikre en jevnere tilførsel av fisk til slakteriet.

Are Moe, Marine Harvest

Are Moe, Marine Harvest.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Det er et svært lite område ved Spildra Øst, som skal tilsidesettes for akvakultur. Samtidig har vi troen på sameksistens. Det viser seg flere andre landsdeler hvor vi har fiskeri og oppdrett at sameksistens er mulig, sier Are Moe i Marine Harvest.

På et folkemøte i Sørstraumen tirsdag kveld om Spildra opplyste miljø- og myndighetskoordinator Are Moe i Marine Harvest, at de ville fase ut tre anlegg lengere inn i fjorden hvis de fikk tillatelse til å etablere seg i Spildra Øst.

Han var veldig fornøyd med onsdagens beslutning i Kvænangen kommunestyre.

– Det betyr at vi kan fortsette, og vi ønsker selvsagt å fortsette vår satsning i Kvænangen, uttalte Moe til NRK.

Roy Isaksen er ikke imponert hverken av Are Moes kommentar eller kommunestyrets vedtak.

– Det er rart at flertallet i kommunestyret ikke vil ta innover seg den massive dokumentasjonen som er imot etableringen av lakseoppdrett utenfor Spildra. Jeg har heller ikke særlig tro på at dette vil føre til flere arbeidsplasser. Heller tvert om. Mekanisering og automatisering gjør at det vil bli færre arbeidsplasser, mener Isaksen.

Kaia på Spildra

Spildra ser ut som et bilde fra et postkort, vakkert beliggende og omkranset av spisse fjelltopper. Her ser vi kaia i den lille grenda.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK