Hopp til innhold

Elle Sáve lærer følgerne lage mat på nordsamisk

Elle Sáve Gaup arbeider som kokk på en oljeplattform, men hun slutter ikke å arbeide når hun har turnusfri. Da deler hun i stedet maten sin på Instagram.

elle Save Njalggat

INSTAGRAMKOKK: Elle Sáve bak kulissene på en instagrampost. 

Foto: Privat

Elle Sáve Gaup er 26 år og kommer fra Mázi, utenfor Kautokeino i Finnmark.

Selv er hun matinteressert og følger mange andre matkontoer på Instagram både på norsk og engelsk, men ingen på samisk.

Tok saken i egne hender

Elle Sáve følger selv mange samiske instagramkontoer som inspirerer henne.

Det er sløyd- og språkkontoer og mye blandet fra hverdagen, men ingen kontoer som handler om mat.

Da bestemte hun seg for å ta saken i egne hender.

Hun opprettet en samisk matkonto.

Her frister Elle Sáve med både tradisjonell og moderne samisk mat. Hun synes det er ekstra viktig å bruke lokale råvarer.


– Jeg vil inspirere folk til å bruke mer av de fantastiske sunne råvarer vi har i den samiske naturen, slik som bær, fisk og kjøtt. Jeg vil også modernisere det samiske kjøkkenet, slik at unge blir mer interessert i å bruke samiske tradisjoner i matlagingen sin, sier instagramkokken.

njalggat nuddler

INSTAGRAM SOM KOKEBOK: Her har Elle Sáve laget nuddler med reinskav.

Foto: Nelly Anna Karolina Engström / NRK

På videregående gikk hun restaurant- og matfag i Alta og nå, når hun ikke instagrammer, jobber hun som kokk på en oljeplattform.


– Det kom egentlig ganske tidlig frem at jeg ville jobbe turnus. Slik får jeg tid til å være hjemme, jobbe med reindrift og min samiske kultur som språk og duodji. Men så har jeg jo instagramkontoen også, som er veldig gøy, sier Elle Sáve.

Elle Sáve Gaup behind the scenes på hennes instagram

INSPIRERER UNGE: Elle vil inspirere unge samer ved å lage mat på nordsamisk.

Foto: Privat

Drømte om å lage kokebok

Hun vil legge ut videoer og bilder fordi det snakker mer til særlig unge samer. Elle Sáve ønsker å fremme språket og kulturen på plattformer de bruker.

Jeg har hadde en liten drøm om å lage en kokebok, men det ikke blitt noe av. Da tenkte jeg at nå som vi lever i et moderne liv der vi har internett og sosiale medier, er kanskje Instagram bedre.

Elles reinsdyrpasta

REINSDYRPASTA: Resultatet fra en av Elle Sáves Instagram posts.

Foto: Elle Sáve Gaup

Samisk mat – selvfølgelig

Elaine Asp er også en samisk kokk og driver restauranten «Hävvi Elaine» i Oviksfjällen, på den svenske siden av Sápmi.

I 2009 grunnla hun og hennes daværende ektemann Thomas Johansson den sørsamiske restauranten «Hävvi i Glen». Den ble senere omtalt i White Guide.

Den sørsamiske kokken har også gitt ut kokeboken «Hävvi». Den ble kåret til Sveriges beste kokebok i Gourmand Awards.

Hävvi av Elaine Asp

SELVFØLGELIG: Elaine Asps kokebok Hävvi som er inspirert av sørsamisk matkultur.


Elaine er også veldig opptatt av at råvarene hun bruker skal være lokale og tradisjonelt forankret i det samiske kjøkkenet. Hun tror at folk er interessert i både hvordan samisk mat lages, og hvordan den tilberedes fra «scratch».


Her er Elaine med i NRK TVs program «Kokkeliv»:

Elaine mener at Elle Sáves Instagram er viktig

Elaine Asp holder hardt på samiske mattradisoner men mener likevel at Instagrammen til Elle Sáve er viktig:

elaine asp

VIKTIG FØR UNGE: Elaine Asp mener at det er viktig at samiske mattradisjoner bevares.

Foto: Nelly Anna Karolina Engström / NRK

NRK spør om Elaine har noen tips til Elle Sáve hvis hun ombestemmer seg, og vil lage en kokebok. Da sier den sørsamiske kokken:

– Mitt råd er å lage din egen matlagingsstil og gjøre deg kjent med den før du skriver en bok. Snakk med gamle mennesker, lær og lag din egen vei, sier Elaine.

Elaine Asp rensker kvann-blader. Fra NRK-programmet Kokkeliv.

SAMISK MAT: Her renser Elaine kvanne som er en urt som brukes mye i samisk mattradisjon.

Foto: Jon Anton Brekne / NRK

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK