Hopp til innhold

Barn i Colombia tørster ihjel

I det nordlige Colombia har det ikke regnet på to år. Hittil i år har 15 barn fra urfolkssamfunn dødd på grunn av den ekstreme tørken.

Ekstrem tørke i Colombia fører til barnedød

Det har vært ekstrem tørke lengst nord i Colombia i lang tid. Flere barn har dødd som følge av mangel på drikkevann. Dette barnet tilhørende Wayuu-folket henter vann fra en av tankene som ennå ikke er tom.

Foto: STR / Epa

Minst 15 barn fra urfolkssamfunn har dødd i delstaten La Guajira nordøst i Colombia i Sør-Amerika på grunn av ekstrem tørke, melder avisa Colombia Reports.

Jorge Armando Otálora Gómez, ombudsmann i Colombia (Defensoría del Pueblo på spansk, red. anm.) besøkte for litt over en uke siden urfolksområdene lengst nord i landet som grenser til Venezuela.

Gómez rapporterer om en humanitær katastrofe der tusenvis av mennesker nå lider på grunn av tørken som herjer i området. Spesielt barn lider av underernæring og ulike sykdommer knyttet til uhygienske vannkilder og mangel på rent drikkevann.

– Gruvedrifta tar vannet

I tillegg til tørke som følge av værfenomenet El Niño , sier urfolkene i området at kullutvinningen sluker det meste av de vannressursene de har igjen, melder TV-nyhetsstasjonen teleSUR. Det som blir igjen er ubrukelig.

– Alt vannet vi har igjen er forurenset av gruveutslippene. Det er ikke egnet som drikkevann eller til matlaging, sier Luis Alberto Puchaina fra Wayuu-folket.

Den mektige elva Rancheria er nå bare en sanddynge.

– Jeg gråter hver gang jeg ser den tørrlagte elva som nå ser ut som en enorm sandvei. Den har vært tørr i 4-5 måneder, normalt ville den blitt fylt opp igjen etter bare kort tid, sier Maria Piaya, representant for Wayuu-folket i La Guajira.

Regjeringen i Colombia avviser at gruvenæringen har noe skyld i vannmangelen, og peker på El Niño som hovedårsak.

40.000 underernærte barn

Delstaten La Guajira er blant landets fattigste, der flesteparten av innbyggerne er urfolk. Minst 65 prosent av menneskene her bor i tørre ørkenlignende områder uten umiddelbar tilgang på rent drikkevann. Nærmere 40.000 barn i de største kommunene i delstaten er underernært på grunn av usikker mat- og vannsitusjon.

I en rapport fra 2011 fra IDEAM (Institute of Hydrology, Meteorology and Environmental studies) slås det fast at vannressursene i landet er svært ujevnt fordelt, der 80 prosent av befolkningen bor i områder uten tilgang til vann.

Frykter store mørketall

Ekstrem tørke i Colombia

Denne Wayuu-kvinnen i Uribia i La Guajira samler vann fra et lite vannhull. Ekstrem tørke har ført til at elver har tørket inn og brønnene er tomme.

Foto: STR / Epa

Tallet på antall døde barn i disse områdene kan være langt høyere enn de hittil rapportere 15, da urfolkssamfunnene ofte begraver sine barn uten å melde ifra om dødsfallet til myndighetene, uttaler helsemyndighetene til lokale medier.

Offisielle tall viser at det i løpet av de siste seks årene har dødd nærmere 300 barn i det nordlige Colombia på grunn av sult og underernæring.

Ombud Jorge Armando Otálora Gómez ber nå regjeringen om å bygge demninger og vannmagasiner for å trygge vannsituasjonen for urfolkene, samt styrke leveransen av mat og kosttilskudd til den nordlige delstaten.

Ekstrem tørke i to

Regjeringen har bygget flere hundre brønner i de nordligste urfolksområdene, men de fleste er nå tomme da det ikke har vært noe nedbør de siste to årene.

De brønnene som ennå har noe vann er uhygieniske og uegnet som drikkevann. Barn og eldre har blitt syke av å drikke det skitne vannet, og diaré og oppkast blir fort livsfarlig for de som allerede er underernært.

Lastebiler fullastet med vann har kjørt ut vannforsyninger til urfolksområdene, men da det er svært store avstander med dårlig veistandard, tar kjøreturen lang tid. Behovet er også så stort at lastebilene går tomme før de rekker å komme til de mest avsidesliggende områdene, melder ombudsmannen.

Ifølge offisielle tall har også urfolkssamfunnene mistet mer enn 7000 kveg de siste tre månedene som følge av tørken. Ombudsmannen kaller situasjonen for en humanitær krise og ber myndighetene ta grep med å bygge kanaler fra eksisterende vannkilder slik at de 15 urfolkskommunene lettere får tilgang på rent vann.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK