Hopp til innhold

Braksuksess med politisk teater

Latteren satt løst hos publikum under lørdagens premiere av «ČSV-republihkka».

ČSV-republihkka

Oula Guttorm, Siri Broch Johansen og Anders Rimpi hadde publikum med seg fra begynnelse til slutt.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg er et politisk menneske og derfor har jeg skrevet et politisk stykke. Jeg ønsker ikke å presentere et stykke for publikum der de skal le av meningsløst tull og tøys. Derfor har jeg ikke laget en tom og intetsigende komedie, men et stykke jeg tror har noe å fortelle til publikum

Det sier forfatteren av og skuespilleren i stykket «ČSV-republihkka» rett etter lørdagens premiere i Skiippagurra grendehus i Tana.

Publikum flirte og lo

Denne artikkelen er ikke ment som en anmeldelse eller en profesjonell vurdering av «ČSV-republihkka». Konklusjonen til artikkelens tittel «Braksuksess med politisk teater» er basert på observasjoner og publikumsreaksjoner før, under og etter premieren.

Siri Broch Johansen og Aage Solbakk

Siri Broch Johansen og Aage Solbakk.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

I artikkelen legger vi to parametere til grunn for vår konlusjon; latterkulene kom tett under hele stykket og publikum forlot ikke salen før de var ferdige med å diskutere stykket sammen med teatergjengen rett etter premieren.

– Dette var rett og slett fantastisk. Ting er virkelig tatt på kornet på en glimrende måte. Stykket kommer med treffende beskrivelser av forskjellige forhold i det samiske samfunnet og jeg tror at mange vil kjenne seg igjen. Jeg har ikke kost meg på teater slik jeg gjorde i kveld på flere år, sier historikeren Aage Solbakk (70).

Solbakk sier han husker godt da begrepet «ČSV» ble lansert under et seminar på 1970-tallet. Meningen med de tre samiske bokstavene var «Čájet sámi vuoiŋŋa» (vis samisk ånd). Noen mener at disse tre bokstavene er de tre mest brukte bokstavene i samiske ord og setninger.

Inger Johanne Mudenia

Inger Johanne Mudenia.

Foto: Dragan Čubrilo / NRK

Temaet i stykket er hvordan verden ville sett ut dersom det faktisk fantes en uavhengig samisk stat i Sápmi eller det mange ynder å kalle for Nordkalotten.

– Stykket har på en måte rørt ved hele mitt følelsesregister. Jeg kjenner sorg. Jeg blir veldig glad. Ofte må jeg tenke gjennom hva det og det betyr. Det setter igang tankevirksomheten min, sier Inger Johanne Mudenia.

Ikke bare enkelt med en samestat

«ČSV-republihkka» er en sirkelrund stat som er etablert for at samene skal kunne forvalte sin kultur, sine rikdommer og sosiale goder på en best mulig måte.

I denne selvstendige republikken regjerer Siri sammen med sine undersåtter Oula og Anders.

«ČSV-republihkka»

«ČSV-republihkka» er en sirkelrund stat, som skal ivareta samiske interesser.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Selv om intensjonene er aldri så gode, så er det absolutt ikke lett å få en slik stat til å fungere. Meningene er mange om hva som er til det beste for samene. Skal det være gruvedrift? Hva med reindrift? Hvordan ta vare på samiske tradisjoner samtidig som man tenker nytt?

I stykket blir det også en kamp mellom norske, finske svenske - og disse russiske - samene. Hvem er forresten same? I hvertfall ikke finnene.

Hva synes du selv om en egen samisk stat?

– Et veldig kjedelig spørsmål. Det er noe alle journalistene spør meg om, svarer Siri Broch Johansen og ler.

Hva pleier du da å svare?

– Det får du nok aldri vite, svarer hun og smiler lurt.

Ut på turnè

Det er Siri Broch Johansen som har skrevet stykket, og hun står også selv på scenen når fortellingen fortelles.

Hennes produksjonsselskap Siri Broch Johansen Ltd. står bak produksjonen og har et teknisk samarbeid med Beaivváš Sámi Nášunálateáhter.

Broch Johansen har samlet et lag med flere kjente samiske musikere og teaterfolk for å formidle denne historien.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

«ČSV-republihkka»

En scene fra teaterstykket «ČSV-republihkka».

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Blant disse er Anna Näkkäläjärvi-Länsman, som er frontfigur i sitt eget Annamáret ensemble. Klarinettisten og sangeren har skrevet musikken til stykket.

Multitaltentet Anders Rimpi arrangerer musikken og bidrar med sang og dans på scenen.

Gitaristen i bandet SomBy, Oula Guttorm, er gitarist og sanger. Sara Margrethe Oskal, kjent fra utallige teateroppsetninger og den eneste samen med doktorgrad i teater, regisserer ČSV-republihkka.

I neste uke reiser stykket på turnè.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK