Hopp til innhold

Ny ČSV-sang for samisk selvfølelse

Med en ny samisk kampsang ønsker samisk ungdom å være med på å gi unge samer en styrket samisk selvfølelse og større interesse for politikk.

ČSV-gávnnadeapmi

Ungdommene har denne helga jobbet både med teksten og melodien til den nye sangen.

Foto: Jon Isak Lyngman Gælok / NRK

En av de rundt 20 ungdommene som denne helga har vært samlet i Tverrelvdalen i Alta er Anna-Katri Helander (17).

Ungdommene deltok i Norske Samers Riksforbund Ungdoms (NSR-U) «ČSV-gávnnadeapmi». Den nye ČSV-sangen er en av de konkrete resultatene av helgas arbeid.

– Vi håper å vekke selvfølelsen til samisk ungdom og deres interesse for politikk, forklarer Helander.

– Lett å forstå

Viktor Inge Paulsen fra Tysfjord i Nordland var ned på å skrive sangen.

– Vi tenkte at sangen skulle være veldig ČSV, men uten at selve begrepet ČSV nevnes i sangen. Den skulle være lett å forstå slik at alle klarer å få med seg meningen med sangen, selv om de ikke kan så godt samisk, forklarer Paulsen.

Versene i sangen er på tre ulike samiske språk, to vers på nordsamisk og et vers hver på lule- og sørsamisk.

– Vi har to vers på nordsamisk. I utgangspunktet skulle alle versene være på nordsamisk, men da måtte jeg som lulesame trå til og si at jeg vil ha lule- og sørsamisk med. Da er det blitt sånn at ett vers går tre ganger på tre forskjellige samiske språk, opplyser Paulsen.

(Artikkelen fortsetter under lydfilen)

Musikeren Max Mackè (i bakgrunnen) ledet arbeidet med å lage den nye sangen. Innslaget er for det meste på nordsamisk.

Vil bli kjent med samisk historie

Det var NSR-U som hadde invitert ungdommen til samlingen denne helga. Først og fremst skulle ungdommen få muligheten til å bli kjent med hverandre og å knytte vennskapsbånd.

Tore Bongo

Tore Bongo.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Ungdommene selv ønsket også å bli mer kjent med samisk historie. Mange av dem mener de har lite kunnskaper på dette feltet.

Programmet var blitt tilrettelagt av ungdommene selv og det var de som inviterte foredragsholdere. Musikeren ledet arbeidet med å lage den nye sangen.

Tore Bongo fra Folkeaksjonen mot Alta-utbyggingen fortalte om sine ærfaringer fra samekampen på 1970- og 80-tallet.

John Trygve Solbakk var med på å innføre ČSV-begrepet på 1970-tallet og han foreleste om bakgrunnen for begrepet og hvordan han selv har viet sitt liv til å fremme det samiske i flere sammenhenger og arenaer.

John Trygve Solbakk

John Trygve Solbakk.

Foto: Mattis Hætta/NRK

Solbakk berømmet ungdommen for at de selv har tatt initiativ til å lære mer om samisk historie og kultur. Samtidig synes han det er svært beklagelig at det fortelles så lite om dette gjennom det norske skolesystemet.

– Interessen for samebevegelsen og for samiske saker ser ut til å leve i beste velgående blant samisk ungdom. Ungdommene som er samlet her vil jeg kalle for «etterkommere av den frie samebevegelsen». Det er jo stort sett NSR-ungdom som har deltatt i helgas samling, minner Solbakk om.

Korte nyheter

  • Kárášjoga eatnamiid diggeášši loahpahuvvon

    Meahcceduopmostuolu diggeášši Kárášjoga eatnamiid hárrái lea loahpahuvvon. Golbma vahkku leat lágastallan.

    15000 siiddu áššebáhpárat leat ovddiduvvon Meahcceduopmostullui ja olu vihtanat leat leamaš čilgemin dan golmma beali ovddas, geat leat ođđajagimánu ovccát beaivve rájes lágastallan.

    Justa goas Meahcceduopmostuollu buktá iežas cealkámuša dán diggeáššis ii leat vel sihkar, muhto dat ii šatta gal ovdal beassážiid, dadje dikkis go loahpahedje diggeášši.

    Finnmárkokommišuvnna eanetlohku almmuhii 2019;is ahte Kárášjohka gullá báikkálaš olbmuide ja dasa eai lean Finnmárkkuopmodat (FeFo) ovtta oaivilis. Nu manai ge ášši Meahcceduopmostullui gos dál leat golbma vahkku lágastallan.

    FeFo-direktør Jan Olli under rettssak om Karasjok
    Foto: Stian Strøm / NRK
  • Stáhta fállá 188 miljovnna boazodollui 

    Stáhta fállá 188 miljovnna boazodollui, ovdalgo 2023/2024 boazodoallošiehtadallamat leat álgán, čállá IFinnmark. Das lea 8 miljovnna lassáneapmi otnáš šiehtadusa ektui.

    Norgga boazosápmelaččaid riikkasearvvi (NBR) gáibádus boazodoallošiehtadussii bođii árabut dán mánu. Šiehtadusa sturrodat lea 260 miljovnna kruvnna, 80 miljovnna kruvnna eanet go dálá šiehtadus.

    Stáhta ja NBR šiehtadallaba juohke jagi ođđa boazodoallošiehtadusa.

    Šiehtadallamat gaskal stáhta ja NBR:a álget guovvamánu 7.beaivve ja loahpahuvvojit maŋimuštá njukčamánu 1.beaivve

    Inge Even Danielsen
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Bággosáhkohit Finnmárkoopmodaga

    Luonddudirektoráhta árvvoštallá bággosáhkohit Finnmárkkoopmodaga go eai leat čorgen boares fanasdivohaga Buođggáidnjárggas, Finnmárkkus.
    Nu čállá Mátta-Várjjat áviisa
    Luonddudirektoráhta oaivvilda ahte finnmárkkuopmodat guhte eaiggáduššá báikki dál, sis dat lea geatnegasvuohta čorget guovllu.
    FeFo ges čujuha ahte stáhtas dat lei eaiggátvuohta báikái, dalle go nuoskkiduvvui.

    FEFO vinter
    Foto: Mariam Eltervåg Cissé / NRK