ČSV-skolering

Norske Samers Riksforbund ungdomsuvalgsleder (NSR-U) Piera Heaika Muotka (20) utdyper: – Vi oppdaget det at på skolen så lærer vi egentlig ikke så veldig mye om det. Vi lærer de grove trekkene om hva som skjedde i Stilla for noen tiår siden, men vi lærer ikke så mye utover det.

Muotka sier at han gjerne beundrer det at de den gang klarte å få til noe. Han legger også til at uten den generasjonen hadde nok ikke det samiske stått så sterkt i dag.

– De tok fremtiden i sine egne hender.

– Ja-ja, de går vel kanskje med kofte i Alta?!

16 år gamle Ronja Larsen er tilreist fra Tysfjord for å delta på ČSV-seminaret. Hun sier at hun har opplevd dårlig med tilbud om å lære seg samisk og ei heller om den samiske kultur eller historie generellt under hennes skolegang.

Ronja vil ikke påstå at hun skjuler at hun er same, men hun medgir at det nok er et lite tabu der hun bor.

– Dette her var min sjanse, jeg tenkte at hvis jeg drar hit så tør jeg kanskje gjøre mer.

Hun fortsetter med å fortelle at det er en ensom tilværelse å være same på Nesna.

– Jeg kan å snakke samisk men jeg tør det ikke der jeg bor - det føles som om jeg er den eneste samen på Nesna.

Den samiske kofta er heller ikke akseptert i hjembygda til den unge jenta.

– Det er liksom ikke okei og folk ser rart på meg når jeg går med kofta. Jeg har bestandig syntes at det har vært veldig dumt. Så da forespørselen kom bestemte jeg meg med en gang for å dra.

Jeg fikk beskjed om å ta med kofta, og jeg nølte litt, men tenkte; «Ja-ja, de går vel kanskje med kofte i Alta?!»

Ronja ler, så forteller hun at da hun tok på seg kofta fikk hun lyst til å springe overalt og rope ut:

– Se, jeg er same!

Nå har hun lyst til å engasjere seg mer samepolitisk.

Forme fremtiden

Ungdommene har vært oppi Stilla og andre lokaliteter hvor det var aktivitet under demonstrasjonene mot utbyggelsen av Alta/Kautokeino-vassdraget.

Piera Heaika Muotka synes det er av verdi å se med egne øyne hvor det hele fant sted.

På spørsmål om ČSV-ånden er på fremmars svarer Muotka at det kommer an på hvordan man definerer ČSV.

Om man definerer det til å være stolt av sin samiske tilhørighet og vise den frem, så mener han at det er på fremfart. Han forteller at de har medlemmer som arrangerer koftedag på skoler, det er en måte å vise samiskhet på.

– Målet med seminaret er ikke er at man nødvendigvis skal ha blitt en 100 prosent ČSV-er etter helga men at man kanskje innser at bare man engasjerer seg og bare man har en mening så kan man forme framtida.