Hopp til innhold

Arctic Gold skuffet over gruve-nei i Kautokeino

I Arctic Gold er de skuffet og bekymret over at det nye flertallet i Kautokeino kommunestyre ikke ønsker en konsekvensutredning av fremtidig gruvedrift i Biedjovággi. Leder i Norske Samers Riksforbund jubler derimot.

Nestleder i Arctic Golds styre Hanne Markussen Eek

Nestleder i Arctic Golds styre Hanne Markussen Eek (innfelt) er skuffet over at det nye flertallet i Kautokeino kommunestyre ikke ønsker en konsekvensutredning av fremtidig gruvedrift i Biedjovággi.

Foto: Fotomontasje: NRK

Valglogo

Arbeiderpartiet og Kautokeino Flyttsameliste, som har en intensjon om å danne et flertallssamarbeid i Kautokeino, har kommet fram til at de ikke vil ha en konsekvensutredning av fremtidig gruvedrift i Biedjovággi i Kautokeino .

Nestleder i Arctic Golds styre, Hanne Markussen Eek, opplyser at de i Arctic Gold hadde håpet at det skulle komme på plass et samarbeid mellom Arbeiderpartiet og Fastboendes liste, samt Samefolkets Liste.

– Synd for de som har trodd på dette

– Men vi må bare registrere at de har funnet den beste løsningen i å samarbeide med Flyttsamelista. Det er sånn det er i et demokrati, man må ha respekt for det. Nå er det rent flertall i kommunestyret mot den kunnskapen om konsekvenser av en potensiell fremtidig gruvedrift, og det må vi ta til etterretning.

– Er dere skuffet?

– Ja, det er vi jo på mange måter. Vi har hatt et utrolig flott samarbeid med veldig mange i Kautokeino i disse årene. Det er mange som er for, særlig den kunnskapen som ligger i en konsekvensutredning, og det ligger også et stort potensiale for lokal verdiskapning under en slik utredning. Jeg synes det er synd for alle de menneskene som har trodd på dette og som vi har samarbeidet med, at Arbeiderpartiet har valgt å si nei til verdiskapning og de mulighetene som ligger i denne kunnskapsprosessen, det synes jeg er skuffende.

Ser på mulighetene videre

I dag sitter Eek og kommuniserer med resten av styret i Arctic Gold og Tord Cederlund, som er administrerende direktør.

– De er selvfølgelig veldig, veldig bekymret og skuffet nå. Vi må se på hvilke muligheter vi nå har. Det er nå sånn at det er Arctic Gold som har de rettighetene. Det kommer ingen andre inn så lenge vi sitter på de rettighetene.

Eek sier at siden Arctic Gold ennå sitter og fordøyer det som nå har skjedd, så vet de ennå ikke hva de vil gjøre videre i saken og hva slags muligheter som finnes. Hun er i dag på tur til Kautokeino i en annen anledning, og hun vil prøve å få et møte med Johan Vasara.

– Jeg har møte på høgskolen i morgen, men jeg håper jo å kunne ha en samtale også med Johan Vasara. Vi kan ikke sette helt kroken på døra. Jeg har ikke store forhåpninger, men vi må jo ha en dialog, sier Eek.

– Det er synd for bergindustrien, men jeg synes også det er utrolig trist for det lokalsamfunnet som Kautokeino har og for alle de menneskene som bor der og som faktisk ikke driver med rein og som ønsker en gruve og ny næringsutvikling. Jeg håper at Johan Vasara forstår at han også er ordfører for dem, og ikke bare motstanderne.

NSR-leder Beaska Niillas

Leder i Norske Samers Riksforbund Beaska Niillas

Foto: Åse Pulk/NRK

Jubler

Mens Arctic Gold er skuffet, så jubler Norske Samers Riksforbunds leder Beaska Niillas over det flertallet i Kautokeino har kommet fram til i forhold til gruvevirksomhet og en konsekvensutredning.

– Dette er veldig bra. At det nye flertallet, som ikke er ferdig med forhandlingene, allerede har funnet ut at de ikke vil ha konsekvensutredning eller gruvedrift i det hele tatt fordi rettighetssituasjonen er uavklart, fortjener skryt. Jeg må takke partene som har blitt enige om dette.

Beaska Niillas synes det er spesielt gledelig at Arbeiderpartiet også så klart sier nei til gruvedrift i Kautokeino.

– Arbeiderpartiet har på en måte fulgt etter NSR, og det er bra. Vi har et landsmøtevedtak som sier akkurat det at så lenge samenes rettighetene ikke er sikret i lovverket, så kan ikke vi godta gruvevirksomhet i Sápmi.

Han håper at Arbeiderpartiets standpunkt i Kautokeino også påvirker Arbeiderpartiets sametingsgruppe.

– De har vært veldig uklare på hva de egentlig mener. Det er bra for Sápmi at en slik avtale kommer på plass i Kautokeino, sier Beaska Niillas.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK