Hopp til innhold

– I Karasjok ventet et helvete

De norske fangevokterne var verst, skriver Eirik Veum om krigsfangeleiren i Karasjok i sin nye bok.

Hirden marsjerer

Også til den serbiske dødsleiren i Karasjok kom det hirdsoldater.

Foto: Norsk filminstitutt

Klærne fangene brukte, var de samme uansett vær og temperatur. Selv i 25 minusgrader gikk fangene rundt i sine filler. De var barhodete, ikke hadde de votter, hansker eller sko og led i kulden.

Eirik Veum, «Nådeløse nordmenn – Hirden 1933-1945»

I den nye boken «Nådeløse nordmenn – Hirden 1933-1945» skriver Eirik Veum at i juli 1942 var det opprinnelig 400 fanger som ble sendt med et skip nordover fra Bergen. Noen av dem ble drept underveis.

Han skriver videre:

«De 374 fangene som fortsatt var i live, ble sendt videre til fangeleiren i Karasjok. Der ventet et helvete. Kun et fåtall av dem skulle overleve frem til midten av desember, da de ble flyttet til en annen fangeleir.»

De serbiske fangene ble hentet til Karasjok for å arbeide med veianlegget mot den finske grensen. I boka kommer det frem at råskapen hos enkelte av de norske fangevokterne fikk selv erfarne tyske SS-soldater til å reagere.

Eirik Veum

Eirik Veum.

Foto: Fotograf Sturlason

Tyskerne mente nordmennene oppførte seg som ville dyr. Av og til kunne mishandlingen av fangene gå over i ren sadisme, og det var særlig de yngste som mistet kontakten med virkeligheten mens de tjenestegjorde i fangeleirene i Nord-Norge under krigen.

– Fangeleiren i Karasjok var særskilt grusom. Noe av forklaringen er de klimatiske forholdene. Her kunne det bli svært kaldt om vinteren. En annen årsak er jo også at regimet for denne leiren var særskillt brutal. Det vi ser er at fangene her ble behandlet ekstremt dårlig. Og de norske fangevokterne var enda verre enn sine tyske kolleger, forteller Veum.

Drap og henrettelser i Karasjok

Også i Karasjok-leiren begikk norske soldater drap, skriver Veum i sin bok.

Serbisk minnelund i Karasjok

Minnelund over falne serbere i Karasjok.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

«Det som skiller enkelte av disse drapene fra lignende handlinger i andre leirer, er at her skjer det i form av arrangerte og planlagte henrettelser. Fangene bindes til et tre eller en påle inne i leiren og skytes. Tolv nordmenn plukkes ut for å delta i forskjellige eksekusjonspeletonger, og de knyttes til hendelsene gjennom vitneforklaringer.»

Hirden var Nasjonal Samlings (NS) kampenhet og paramilitære organisasjon, opprettet i 1933. Veum skriver at denne organisasjonen tidligere har blitt omtalt som en nærmest ufarlig paradeavdeling med vekt på uniformer, oppmarsjer og seremonier, men at dette er en grov forenkling.

I boka navngis 962 nordmenn som ble dømt for landssvik. Dette er personer som utførte mishandling, vold eller drap under andre verdenskrig i Hirdens tjeneste. I Karasjok-leiren var metodene særdeles groteske.

– For eksempel kunne det være å pine ihjel fanger ved å plassere dem nakne ut i snøen. Det kunne være å drukne dem i deres egen avføring og denne type ting som er særskilt grotesk, forklarer Veum.

Døde av sykdommer, sult og kulde

Josef Moen var 15 år da de serbiske fangene kom til Karasjok. 86-åringen sier at han husker godt hvor dårlig de ble behandlet.

Hirden

Eirik Veums bok «Nådeløse nordmenn – Hirden 1933-1945» har fått mye oppmerksomhet i dag.

Foto: Kagge forlag

Dette var noe mange i den lille samebygda i Finnmark visste om på den tiden, men som ingen kunne gjøre noe med.

– De serbiske fangene ble mishandlet, banket opp og slått til blods. De fikk mye verre behandling enn de russiske fangene, som også befant seg i Karasjok, opplyser Moen.

Han synes det er bra at Eirik Veum med sin nye bok forteller om den rollen norske hirdsoldater hadde.

– Også i Karasjok så vi at de norske hirdene var verre torturister enn tyskerne, sier Moen.

Den 15 desember 1942 ble de fangene som fortsatt var i live hentet fra Karasjok. De drepte lå igjen i massegraver inne i det som fangene kaller for «Dødsskogen».

262 fanger var blitt drept siden august. En del av dem døde av sult, sykdommer og kulde. Et betydelig antall ble skutt eller drept på annet vis. Kun 111 var reiste borte fra Karasjok.

Eirik Veum opplyser at alle de norske fangevokterne, som man vet om i Karasjok, kom fra Sør-Norge. Dette bekreftes også av Josef Moen.

– Det var nok ingen hirder fra Karasjok, fastslår Moen.

Josef Moen

Josef Moen (86) viser det stedet der tyskernes fangeleir i Karasjok lå.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK