Krigsfangebesøk i Karasjok førte til hastevedtak om krigsminnesenter

Tidligere serbisk krigsfange har i disse dager besøkt Karasjok der han var i fangeleir under andre verdenskrig. På grunn av dette besøket har eierstyret i De Samiske Samlinger vedtatt å opprette et krigsminnesenter i Karasjok.

Thoralf Henriksen, Velimir Pavlovic og Moravka Pavlovic

Thoralf Henriksen, Velimir Pavlovic og Moravka Pavlovic ved grunnsteinen som markerer stedet der Mamma Karasjok senteret skal bygges.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Vi har nå startet arbeidet med å få etablert et samisk krigsminnesenter i tilknytning til museet i Karasjok, De samiske samlinger, sier Styreleder i eierstyret i De Samiske Samlinger, Thoralf Henriksen.

Dette vedtok styret mandag i forrige uke etter at de fikk høre at en av de som overlevde dødsleiren i Karasjok, som tyskerne opprettet under den andre verdenskrig, skulle komme på besøk.

Det var den samiske avisa Ávvir som først omtalte planene om etablering av «Mamma Karasjok Senter» på avisens nettside i går.

«Mamma Karasjok senter»

Krigsfangene som var i Karasjok ble blant annet tvunget til å bygge vei fra Karasjok til Finland. Mange innbyggere forsøkte å hjelpe fangene så godt de kunne ved å stikke litt ekstra mat til de. En av disse hjelperne var Kirsten Svineng, som etterpå er blitt mer kjent som «Mamma Karasjok».

Thoralf Henriksen

Thoralf Henriksen mener det er viktig å dokumentere samiske krigsminner. En del av dette arbeidet vil være bevaringen av Mamma Karasjok sitt hjem.

Foto: Mattis Sara Wilhelmsen / NRK

Det samiske krisgminnesenteret som eierstyret i De samiske samlinger ønsker å etablere i Karasjok skal bære nettopp hennes navn. Styret har også fått lovnader om å overta huset som «Mamma Karasjok» bodde i.

– Vi er blitt lovet av «Mamma Karasjok» sine etterkommere at De Samiske Samlinger kan få overta huset hennes som vi planlegger å flytte fra Spiinnegieddi, der huset står nå, til museets uteområde, sier Henriksen.

Det gjenstår en del avklaringer før huset kan flyttes, men den er viktig i arbeidet for å dokumentere historien om krigsfangenes lidelser i Karasjok, og om lokalbefolkningens innsats for fangene, forklarer Henriksen.

– Grunnsteinen er lagt

Velimir Pavlovic (92) fra Beograd var en av vel nærmere 400 krigsfanger som kom fra det tidligere Jugoslavia til Karasjok. De fleste av fangene var i likhet med Velimir serbiske. Nå lages det en dokumentarfilm om ham og det er i den forbindelse at han denne uken besøkte Karasjok.

Pavlovic ble invitert av eierstyret for De samiske samlinger til å være med på markeringen av at styret har vedtatt å opprette samisk krigsminnesenter, «Mamma Karasjok senter» i Karasjok.

– Vi har lagt ned grunnstein utenfor bygget til De Samiske Samlinger for å markere at samisk krigshistorie i framtiden også skal bli en del av museets arbeide, og at det skal bygges et krigsminnesenter i tilknytning til det eksisterende museet i Karasjok, sier Henriksen

Dette blir et langsiktig prosjekt som også skal inkludere krigshistorie fra andre steder i Sápmi, påpeker Henriksen. Det de først går løs på er arbeidet med å dokumentere krigsfangenes situasjon og lidelser i Karasjok.

To styremedlemmer bak vedtaket

Vedtaket om å starte dette krigsminnesenter-prosjektet måtte fattes raskt, da de fikk vite at en tidligere serbiske krigsfange skulle komme til Karasjok, forteller Henriksen.

– Det er et enstemmig vedtak fra eierstyret i De Samiske Samlinger om dette prosjektet, med to av de tre styremedlemmene til stedet. Det tredje styremedlemmet var på ferie, sier Henriksen

Ikke invitert

Museet De samiske Samlinger i Karasjok, er en del av en driftsstiftelse, som består av fire museumslokaliteter i fire kommuner i Vest-Finnmark. Den konsoliderte driftstiftelsen bærer navnet RiddoDuottarMuseat , som også har et eget styre, og stiftelsens hovedadministrasjon er lokalisert til museet i Karasjok.

Museumsleder for RiddoDuottarMuseat, Káren Elle Gaup, sier til avisa Ávvir at hun i denne saken reagerer på framgangsmåten til eierstyret for De Samiske Samlinger.

Anne Toril Eriksen Balto

Anne Toril Eriksen Balto.

Foto: Privat

– Jeg visste ingenting om eierstyrets planer om å legge ned grunnsteinen til krigsminnesenteret midt på utemuseumsområdet til De Samiske Samlinger, sier Gaup.

Hun synes det nærmest minner om et privat arrangement fra eierstyrets side, i og med at de ikke hadde invitere blant annet de som har ansvaret for å forvalte museet.

Heller ikke ordfører i Karasjok, Anne Toril Eriksen Balto, var invitert til grunnsteinnedleggelsen.

– Nei, jeg kan bekrefte at jeg som ordfører i kommunen ikke hadde fått noen formell invitasjon til denne grunnsteinnedleggelsen, sier Eriksen Balto til avisa Ávvir.

Tilbakeviser kritikken

Styreleder i eierstyret i De Samiske Samlinger, Thoralf Henriksen, tilbakeviser påstandene om at museumsleder for RiddoDuottarMuseat og Karasjok-ordfører ikke var invitert til grunnsteinnedleggelsen. Riktignok ble de først invitert muntlig dagen før denne seremonien, men det har sin forklaring, påpeker Henriksen.

Velimir Pavlovic

Velimir Pavlovic foretok fredag en symbolsk «velsignelse» av grunnsteinen med vann fra Kárášjohka (elva).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Både museumsleder og ordføreren fikk muntlig invitasjon til seremonien torsdag, dagen før seremonien. Dette skjedde under seminaret som museumsforeningen i Karasjok arrangerte på torsdag, i forbindelse med den tidligere krigsfangens besøk, sier Henriksen.

Ordføreren snakket han med to ganger den torsdagen og oppfordret henne til å komme på grunnsteinsnedleggelsen fredag. Torsdag kveld sendte han også skriftlig invitasjon på e-post til museumslederen.

– Grunnen til at denne seremonien ble bestemt på så kort varsel er at det var først på torsdag vi fikk vite at etterkommerne av Mamma Karasjok hadde skaffet en egnet grunnstein. Det var også på torsdag vi fikk endelig avklaring om at den serbiske krigsfangen, Velimir Pavlovic, ville få anledning til å delta i en slik grunnsteinsnedleggelse, sier Henriksen.

Hva angår plasseringen av grunnsteinen på De Samiske Samlingers utemuseumsområde, så viser han til at dette er De Samiske Samlingers eiendom, og det er det eierstyret som bestemmer bruken av.