SS-soldater måtte stanse brutale norske fangevoktere

Flere ganger måtte tyske SS-soldater stanse sine norske kollegaer fordi de var for brutale og hensynsløse, skriver forfatter Eirik Veum i bind 2 av sin bokserie «Nådeløse nordmenn».

Hirden

Hirden var Nasjonal Samlings politiske soldater, en kopi av det tyske SturmAbteilung (SA). De skulle være forbilde for resten av samfunnet.

Foto: Kagge forlag

Eirik Veum

NRK-journalist og forfatter Eirik Veum beskriver hvordan nordmenn var med på å torturere og drepe jugoslaviske fanger på norsk jord.

Foto: Fotograf Sturlason

I den nye boken «Hirden 1933-1945» kommer det frem at råskapen hos enkelte av de norske fangevokterne fikk selv erfarne tyske SS-soldater til å reagere.

Tyskerne mente nordmennene oppførte seg som ville dyr. Av og til kunne mishandlingen av fangene gå over i ren sadisme, og det var særlig de yngste som mistet kontakten med virkeligheten mens de tjenestegjorde i fangeleirene i Nord-Norge under krigen.

I boken beskrives overgrep begått av Hirdvaktbataljonens vaktsoldater, hvordan de utførte grov mishandling, tortur og begikk overlagte drap av jugoslaviske fanger.

Hirden var Nasjonal Samlings (NS) kampenhet og paramilitære organisasjon, opprettet i 1933. Veum skriver at denne organisasjonen tidligere har blitt omtalt som en nærmest ufarlig paradeavdeling med vekt på uniformer, oppmarsjer og seremonier, men at dette er en grov forenkling.

Hirden utdannet bevæpnede avdelinger som sammen med tyske soldater og norsk politi aksjonerte og drepte medlemmer av den norske motstandsbevegelsen, skriver han.

Glemt krigshistorie

Jugoslaviske fanger

De jugoslaviske fangene levde under enkle forhold i Nord-Norge.

Foto: Hans-Gunnar Eldorsens arkiv

Veum jobber til daglig som vaktsjef og journalist i NRK Nyheter. Han mener de grove krigsforbrytelsene, begått av nordmenn på norsk jord, er av et langt større omfang enn tidligere antatt.

– De som vervet seg til Hirdvaktbataljonen var stort sett medlemmer av Hirden. Deres historie, og det de drev med, har vært en skjult del av norsk krigshistorie. Det har blitt viet veldig lite oppmerksomhet, sier Veum.

I boken omtales tidsrommet fra juni 1942 til april 1943, da Hirdvaktbataljonen hadde ansvaret for vaktholdet ved fangeleirene i Nord-Norge. I løpet av dette tidsrommet ble en rekke norske fangevoktere drapsmenn og torturister. Den yngste var bare 15 år da han begikk flere drap.

Veum mener det som skjedde i fangeleirene i Nord-Norge mangler sidestykke i Norge.

– Vi snakker om krigsforbrytelser som var så grove at tyskerne måtte kaste ut nordmennene. I løpet av disse månedene utførte de sadistiske drap, tortur, mishandling og overgrep, også av seksuell karakter. Tyskerne måtte stoppe hele virksomheten, sier han.

Stokk med spiker

Beisfjordleiren

Beisfjordleiren lå halvannen mil sør for Narvik. I 1942 var leiren åsted for Beisfjordsmassakren, der 288 fanger ble drept.

Foto: Narviksenteret

Historiker og stipendiat Michael Stokke forsker på Hirdvaktbataljonens rolle under krigen.

Han forteller at tyskerne hentet fangene til Norge for å bygge veier, men planen var likevel at de skulle dø. Det var over 4000 jugoslaviske fanger, hovedsakelig serbere, i Norge fra juni 1942 til 1945. Av disse ble omtrent 2400 drept eller døde av sykdom og underernæring.

– I den første perioden da SS hadde ansvaret, døde 72 prosent av de jugoslaviske fangene i Norge. Men da fangene ble overført til Wehrmacht, de regulære tyske styrkene, døde 18 prosent av fangene, sier han.

Ifølge Stokke vervet omtrent 400 nordmenn seg som fangevoktere i Hirdvaktbataljonen. Han beskriver en brutal hverdag for de jugoslaviske fangene.

– I Osen-leiren lagde kommandanten seg en stokk med en stor spiker. Den gikk han rundt og slo fangene med. Massedrapene var det SS og det tyske vaktpolitiet som sto for, men det daglige arbeidet sto nordmennene for. De var av og til verre enn SS faktisk.

– Dessverre var det en del av nordmennene som utnyttet situasjonen til å bruke bajonetter på fangene, og til å skyte dem ned uten grunn, sier Stokke.

De fleste av vokterne ble dømt etter krigen, men kun et fåtall av dem ble dømt for drap. Stokke sier den ledende politietterforskeren mente at dobbelt så mange burde vært dømt for drap.

Ydmyket fangene

Hirdvaktbataljonen ble etablert i januar 1942. Initiativet til etablering kom fra Rikshirden. Etableringen ble gjort i samarbeid med, og etter ordre fra, tyskerne. Planen var at etableringen skulle være et ledd i arbeidet med å gjenreise en ny, norsk hær.

Slik gikk det ikke. Vaktsoldatene ble i stedet satt til å gjennomføre oppgaver som hirdsjef Oliver Cappelen Møystad omtalte som «rakkertjenester» for tyskerne.

Norske vaktsoldater slo i hjel fanger med stokker og geværkolber. Syke fanger ble bundet fast til trestokker for å fryse i hjel. Enkelte fanger ble henrettet av eksekusjonspelotonger, satt sammen av kun norske vaktsoldater. Andre ble druknet i sin egen diare eller tvunget til å spise levende mus.

Veum skriver at gjennom Hirdvaktbataljonens ugjerninger ble Norge dratt inn som deltager, og dermed medskyldig, i nasjonalsosialismens systematiske krigsforbrytelser og et av tidens groveste, organiserte massedrap.

Hirden

Hirden er den andre av tre bøker om nordmenn i tysk tjeneste under andre verdenskrig.

Foto: Kagge forlag
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger