Hopp til innhold

Lokker finlendere til norske vann

– Røye er godt. Helt enkelt godt. Og en vakker fisk. Men den er vanskelig å få tak i - i Finland. Derfor kommer vi hvert år hit til Finnmark for å fiske, forklarer Paavo Heinivuo (61) fra Sodankylä.

Røye

Røye tatt på Finnmarksvidda

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

Han forstår ikke hvorfor enkelte vil ha vidda for seg sjøl og forby finlendere å fiske her.

På tur til isfiske på Laksefjordvidda

Her har vi alt av utstyr som vi trenger til isfiske, gliser Paavo Heinivuo (t.h) og Jarmo Karetkoski fra Sodankylä.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Vi treffer ham i samebygda Sirbmá i Øst-Finnmark. Her er han er i ferd med å pakke skutersleder sammen med fem andre kamerater fra Sodankylä. I en hel uke skal de fiske på isen på fiskevannene på vidda noen mil ovenfor Sirbmá.

– Vi gleder oss, svarer Heinivuo.

Men ikke alle er like begeistret.

– Finlendere er i ferd med å okkupere fiskevannene. Nå kommer de i hopetall. Vi liker ikke denne utviklingen, forklarer utmarksutøver John Harald Johansen fra Tana.

Selv om vårsesongen ennå ikke er over, har han likevel tatt lavvoen ned. Og parkert skuteren.

– Jeg har fått nok. Det er ikke trivelig på fjellet mer, sier han.

Vidda er åpen for alle

Siden 2005 har utlendinger kunnet fiske også i fiskevann som ligger lenger unna enn fem kilometer fra riksgrensen. Det kunne de ikke gjøre tidligere.

John Harald Johansen, Tana

– Vidda er ikke lenger en like trivelig plass som før. Derfor er det like greit å la skuteren stå hjemme, sier John Harald Johansen.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Men 5 km-sonen ble opphevet da Stortinget vedtok Finnmarksloven i 2005. Siden da er det ikke lenger mulig å regulere innlandsfiske i forhold til geografisk avstand fra offentlig veg, forklarer utmarksforvalter Jørgen Eira Solbakke ved FeFo.

I dag kan reguleringa kun skje av hensyn til fiskebestanden. Også EØS-avtalen som Norge har undertegnet, mener Solbakke gjør det vanskelig å gjeninnføre 5 km-grensen slik John Harald Johansen og mange andre lokalfolk ønsker det.

– Hvis den skal gjeninnføres, må loven endres. Dette er noe som politikere bestemmer, svarer Solbakke.

– Dette høres rett og slett merkelig ut, svarer Harald Johansen, og legger til:

– Jeg har trodd at Finnmarksloven skulle beskytte lokalbefolkningens interesser. Men nå virker det som om det er utlendinger som blir prioritert.

Gleder seg til nye fiskevann

Paavo Heinivuo er glad for at fiskevannene nå ligger åpent for alle. I år er det tiende året at han fisker i Finnmark.

– Her er det fint. De fleste ganger har jeg vært på Iešjávri i Vest-Finnmark.

Men venner har tipset om at det er bedre fiskevann på Laksefjordvidda i Øst-Finnmark.

– Nå gleder vi oss å prøve nye fiskevann, sier han mens han pakker sleden.

Alt nødvendig utstyr med

Pakker sleder for isfiske

– Her ligger alt av nødvendig utstyr for én ukestur, forteller Elkki Antti og Teuvo Karetkoski.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

I sleden har de alt av utstyr som de trenger for en ukestur; mat, telt, soveposer, liggerunderlag, maskinisbor, ski, fjellpulker, gass, ved og fiskesaker.

Men også drikkevarer. Vi teller åtte ølkasser i en av sledene.

– Det er godt for tørsten mens vi pilker, ler Heinivuo.

Som åte vil de bruke små makk, såkalt maggot, i forskjellige farger.

– Fiskeutstyret er blitt desinfisert i Enare. Det har vi betalt fem euro for.

På parkeringsplassen hvor de pakker sledene, er det parkert femten andre finske biler – alle med tilhengere bak.

– Vi stusset over det da vi kom hit. Det virker som om det er mye finlendere som har dratt på fjellet, kommenterer Heinivuo.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Pakker sleder for isfisketur

Selv om kommunen har utvidet parkeringsplassen i Sirbmá, kan det enkelte ganger være trangt om plassen.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Men også finske sneskutere står parkert i rekke og rad, åtte skutere til sammen. Disse er forlatt av folk som nettopp har kommet ned fra fjellet.

Fiskekortsalget øker

Det er kun utlendinger og andre personer bosatt utenfor Finnmark som må kjøpe fiskekort for å fiske på Finnmarkseiendommen.

I fjor har totalt 5706 personer utløst fiskekort. Av disse ble 4432 kort solgt til utlendinger, mens det ble solgt 1274 kort til personer bosatt i Norge utenfor Finnmark.

Selv om totalsalget har økt i forhold til året før, er det likevel noe unna toppåret 2010.

– Det er vanskelig å vite hva som er årsaken til denne variasjonen, svarer Solbakke.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Finske sneskutere parkert i Sirbmá

Finske sneskutere parkert i Sirbmá.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Frem til 2010 har utlendinger alene stått for økning av fiskekortsalget. I henhold til tallene som FeFo vil presentere i sin årsmelding, kan det virke som om denne trenden har snudd noe.

Antall kort solgt til utlendinger de siste to årene har gått noe ned. Hvorfor, det har vi ingen god forklaring på. Dårlig vær kan kanskje være en årsak, svarer Jørgen Eira Solbakke.

– Tallene forteller ikke hele sannheten

Men John Harald Johansen har vanskeligheter med å tro på tallene.

– De siste årene har vi erfart at det kommer stadig flere finlendere til fiskevannene på Laksefjordvidda, mener Johansen.

– Det som irriterer mest er at de setter opp telt på isen der hvor det er gode pilkeplasser. Slik blir de beste fiskeplassene okkupert. En tradisjon som er fremmed for oss. Dette kan vi rett og slett ikke akseptere, forklarer Johansen.

Eira Solbakke har også hørt at det nå er stort trykk på fiskevannene i Øst-Finnmark av utlendinger.

– Men fordi statistikkene ikke registrerer hvor folk fisker, er det vanskelig å verifisere denne påstanden, svarer Solbakke.

Her er statistikken:

Antall personer med fiskekort

År:

Nordmenn:

Utlendinger:

Totalt

1991

671

3122

3793

1992

722

2690

3412

1993

?

?

?

1994

690

2111

2901

1995

725

1971

2696

1996

501

3426

3927

1997

777

2808

3585

1998

985

2810

3795

1999

865

2741

3606

2000

809

2864

3673

2001

655

2605

3260

2002

785

2775

3560

2003

834

3095

3929

2004

850

3308

4158

2005

1070

3223

4293

2006

1657

3560

5217

2007

1573

3975

5548

2008

1625

4067

5692

2009

1512

4291

5803

2010

1464

4563

6027

2011

1107

4481

5588

2012

1274

4432

5706

2013

1190

5270

6460

2014

1185

4818

6003

2015

1097

4842

5939

2016

1192

4962

6154

Ekspander/minimer faktaboks

Kilde: Finnmarkseiendommen (FeFo)

Korte nyheter

  • 39 duššan dulvái Brasilas

    Garra arvvit Lulli-Brasila Rio Grande do Sul guovllus lea dahkan ahte 39 olbmo leat duššan, ja vel 68 leat ain jávkosis.

    Nu čállá AP.

    Siviilasuodjalus Brasiilas dajai bearjadaga ahte arvvit duššadit gávpogiid ja leat bággen duháhiid vuolgit ruovttuineaset.

    Guovllus maid ásset eamiálbmogat, geaidda maid čuohcá garrasit, čállá AP.

    Dát lea njealját jápmadulvi Brasilas jagis, maŋŋil dulvadeami suoidnemánus, čakčamánus ja skábmamánus 2023 ja dat godttii oktiibuot 75 olbmo.

    Brasiila geologiijadoaimmahat muitala ahte dát lea vearrámus dulvi man sii leat registreren goassige.

    Muhtun gávpogiin lei čáhci alimus dásis dan rájes go registreremat álge measta 150 jagi dás ovdal, čállá lágádus.

    A highway is partially submerged by flood waters caused by heavy rains, in Porto Alegre, Rio Grande do Sul state, Brazil, Friday, May 3, 2024.
    Foto: Carlos Macedo / AP Photo
  • Over 130 skader etter Nato-øvelse i Norge

    28 skader på husdyr og to meldte skader på dyrket mark er blant de 130 skadene som er meldt inn etter Nato-øvelsen Nordic Response i mars.

    Over 20.000 soldater fra 13 land deltok i øvelsen Nordic Response fra 3. til 14. mars, som ble gjennomført i nordlige deler av Norge, Sverige og Finland.

    Totalt er det meldt inn 131 skader i Norge så langt som følge av øvelsen, skriver Nationen. Det er meldt inn flest skader på materiell, veier og husdyr, og det kommer fortsatt inn nye meldinger om skader, opplyser Bø.

    – Jeg syns det er en normal mengde. Når folk nå har fått summet seg litt, og snøen begynner å forsvinne, så vil det nok komme mer. Samtidig, når jeg tenker på hvor stor øvelse det var, er det nok litt mindre enn normalt, sier Marianne Rygh Bø, miljøvernoffiser i Forsvaret.

    Skadene på husdyr som er meldt inn, dreier seg hovedsakelig om reinsdyr, opplyser Bø.

    – Vi hadde blant annet en hendelse med et helikopter som fløy feil, fordi piloten misforsto hvor de kunne fly. Så flere av sakene gjelder en hendelse. Det er tilfeller der rein er blitt spredt, eller er blitt blandet sammen, sier Bø.

    (©NTB)

  • Samisk forsker fikk pris

    Lovisa Mienna Sjöberg har blitt tildelt Stiftelsens forskningspris for Sverige og kristen tro for oppgaven «Living in constant blessing. En studie av sivdnidit som religiøs praksis (2018)».

    Det skriver stiftelsen på sine nettsider.

    Prisen ble delt ut i Holy Trinity Church i Uppsala 3. mai 2024.

    Stiftelsen Sverige sier dette om prisvinneren:

    – Lovisa Mienna Sjöberg har i sin studie av «sivdnidit» fremhevet en nordsamisk religiøs praksis og overbevisende argumentert for at den kan ses som kontekstualisering av kristen tro i samisk kultur og natursyn.

    Lovisa Mienna Sjöberg er universitetslektor (førsteamanuensis) ved Samisk universitet/Sámi Allaskuvla i Kautokeino/Guovdageaidnu i Norge og har doktorgrad ved Det teologiske fakultet i Oslo. Hun har spesialisert seg på åndelige tradisjoner og praksiser i Sápmi og samisk historie og nåtid i forhold til tro og kirke.

    Førsteamanuensis Lovisa Mienna Sjöberg ved Samisk høgskole har blitt tildelt forskningspriset fra Stiftelsen Sverige och kristen tro.
    Foto: Samisk høgskole