Vil ha Finnmarksvidda for seg sjøl

– Dette vil vi ha for oss sjøl, sier Dag-Kåre Alme fra Kirkenes. Han liker ikke at stadig flere finlendere kommer til fiskevannene på Finnmarksvidda.

Dag-Kåre Alme, Kirkenes

Dag-Kåre Alme, Kirkenes på Bajimuš-Lavdnjus i Tana.

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

– Nei det gjør jeg ikke. Og jeg tror ikke jeg er den eneste som misliker utviklingen, sier Alme.

Dette lokker utlendinger til Finnmark , viser tall som NRK har innhentet.

Siden 1991 har aldri så mange utlendinger kjøpt fiskekort for fiske i innlandsvannene i Finnmark som i fjor.

Vi traff ham på Øverste-Lavdnjusvann (Bajimuš-Lavdnjus) i Tana i Øst-Finnmark sammen med to kamerater.

– Her har vi det fint, midt i smørøyet. Finere kan man ikke ha det. Her er det nydelig. Hit må jeg hvert år, både sommer og vinter. Dette er livet.

– Hvorfor unner du ikke at også utlendinger får nyte dette livet?

– Jo det gjør jeg. Men de behøver ikke å komme på de beste fiskevannene våres. Slik sett er vi kanskje litt egoistiske.

– Men hva frykter du?

– Jeg frykter for at de vil bruke de samme fiskemetoder som har ødelagt fiskevannene på finsk side i Tanadalen. Ikke alle er like ærlige fiskere.

Vil ha tilbake 5-kilometersonen

Nå vil han ha tilbake den såkalte 5-kilometersgrensen.

– Det var mye greiere før når utlendinger ikke fikk fiske i vann som ligger lenger unna enn fem kilometer fra riksveien. Nå er de overalt. Statistikken lyver ikke, forklarer han.

– I sommer traff jeg minst femti finlendere her, og kun én nordmann. Nei, jeg må si jeg lengter tilbake til den tidligere ordningen med 5-kilometersgrensen. Det var mye greiere.

Det samme mener også Magga Eriksen fra Båteng.

– Vi frykter for samme invasjon av finlendere på vidda som Tanaelva er blitt utsatt for. Noen fortrinn må lokalbefolkningen ha i sitt eget nærområde.

Også hun vil ha tilbake ordningen med 5-kilometergrensen.

Hun hadde håpet på at det ville komme lokalbefolkningen til gode når Finnmarkseiendommen overtok styringen av fiskevannene i Finnmark.

– Men utviklingen har skjedd motsatt vei. Den nye loven er i ferd med å ødelegge de lokale utmarkstradisjonene, mener Eriksen.

Innfører nye tradisjoner

– Ja det er det som er i ferd med å skje, svarer en annen ivrig utmarksutøver, Hansa Magga fra Álletnjárga i Tana.

– Mange finlendere bruker batteridrevne juksamaskiner på isen. Dette har vi aldri sett tidligere. Hvis dette får utvikle seg, kan lokalbefolkningen blir fortrengt bort fra sine tradisjonelle fiskeplasser, frykter Magga.

– Stille prosess

På vidda traff vi også en lokalpolitiker i Tana, Karen Inga Vars. Også hun frykter en finsk invasjon på Finnmarksvidda.

Karen Inga Vars, Sirma

Karen Inga Vars, Sirma

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

– Det hele har skjedd i en stille prosess. Plutselig var 5-kilometersgrensen bare borte. Dette kom veldig overraskende på oss, forklarer Vars.

Og legger til:

– Det verste med dette er at vi lokalbefolkningen ikke lenger har noen fortrinn i forhold til utlendinger ved ferdsel i utmarka. Dette kan vi ikke akseptere.

Også Vars vil ha tilbake 5-kilometersgrensen.

Men ikke alle er enige.

– Finlendere kultiverer vannene

Reindriftssame Frode Utsi fra Tana er av en helt annen oppfatning. Han ser ikke noe galt i at det nå er fritt fram for utlendinger på vidda.

– De bidrar til kultivering når de fisker bort overflødig fisk. I mange fiskevann er det nemlig altfor stor fisketetthet. Lite næring gjør at fiskevannene blir overbefolket av små fisk, forklarer Utsi.

Han mener at det derfor bare er fordel at flere slipper til fiskevannene.

– Jo flere småfisk som blir tatt, jo bedre. Det er garnfiskerne som fisker opp stamfisken som ødelegger fiskevannene, og ikke de som fisker med pilk, mener Utsi.

Uaktuelt å endre loven

Direktøren i Finnmarkseiendommen (FeFo), John Meløy, forstår hvis lokalbefolkningen reagerer når det nå er fritt frem for utlendinger på Finnmarksvidda.

– Men FeFo kan lite gjøre. Det er Stortinget som har opphevet 5-kilometersgrensen da de vedtok Finnmarksloven. FeFo kan ikke gjøre noe annet enn til enhver tid å forholde seg til dette vedtaket.

– Er det aktuelt å gjeninnføre 5-kilomentersgrensen?

– I så fall må dette skje ved politisk vedtak. FeFo kan ikke endre loven, svarer Meløy.

Korte nyheter

  • Evttohit heaittihit

    Norgga oaivegávpoga Sámi mánáidgárdi, sáhttá massit sámegielat pedagogalaš beaivválaš jođiheaddji, jus Grünerløkka gávpotoassi bušeahtta 2022 dohkkehuvvo. Váhnemat dáhttut dál jierpmálaš meannudeame. Geahča dán ášši dás.

    Norga oaivegávpot Sámi mánáidgárdi, sáhttá šaddá dahe bahát massit sámegielat pedagogalaš beaivválaš jođiheaddji, jus Gávpotráđi direktevra, Grünerløkka gávpotoassi bušeahtta 2022 dohkkehuvvo. Váhnemat dáhttut dál jierpmálaš meannudeame dan áššis.
  • Eai áiggošii giddet Oslo

    Oslos leat maŋemus jándora leamaš badjel 831 koronanjoammuma. Ja dat lea ođđa olahus. Dál lohka Oslo gávpotráđejođiheaddji Raymond Johansen ahte sii eai áiggošii giddet gávpoga, muhto atnet čalmmis mo dillii ovdána. – Lea olu maid eat dieđe omikron-virusa birra, ja eat dieđe movt dat leavvá ja doaibmago boahkku dasa, lohka son. Sii leat ovdalaččas ávžžuhan buohkaid geavahit njálbmesuoji go vánddardit dakkár báikkiin gos ii leat vejolaš gaska doallat. Árabut otne de bohte ođđa nationála korona ávžžuhusat.

  • Thor Martin bisseha buot biillaid

    Norgga boles bisseha dál buot biillaid, mat bohtet Suomas, go ođđa ráddjehusat gáibidit riikaboahtinalmmuhusa, dieđiha Yle Sápmi. Norga lea mannan vahkus fas čavgen rádjerasttildannjuolggadusaid. Riikaboahtinalmmuhus registeren lea bákkolaš ja dan galgá dahkat golbma jándora ovdal go áigu rasttildit rájá Suomas Norgii. Dan lassin gáibiduvvo juogo negatiivvalaš koronateastaboađus dahje koronapássa. Dárkkisteamit bohte fápmui mannan bearjadaga. Biillat bissehuvvojit dál viššalit. – Mii Norgga politiijas leat dál ožžon dieđu, ahte mii galgat dál kontrolleret biillaid, mat bohtet Suomas Norgii, ja juohke biila kontrollerejuvvo dan dihte go mii galgat oaidnit, ahte buohkat leat čađahan dan registerema, muitala boles Thor Martin Balto.

     Thor Martin Balto
    Foto: Sara Kelemeny / Yle / Yle