San Vitesse

FLOTELL: UDI har inngått rammeavtaler for leie av tjue skip og flytende hotell. Her er San Vitesse, som er et av flotellene som skal leies ved en eventuell ny flyktningstrøm.

Foto: UDI/Eide Marine Services

Flytende hotell til flyktninger

Flytende hotell, landsbybrakker og utendørs telt med plass til 2000 flyktninger. Slik skal Norge møte en ny asylstrøm.

– I fjor var vi noe uforberedt på den kraftige og raske tilstrømmingen til Norge. Nå forbereder vi oss på at det samme kan skje igjen, sier seksjonsleder Knut Berntsen i region- og mottaksavdelingen i Utlendingsdirektoratet (UDI).

Han jobber nå for fullt med å ferdigstille UDIs beredskapsplan, som Aftenposten var først ute med omtale, for en ny flyktningstrøm til Norge. Den tar høyde for at det kan komme 60.000 over grensa, men det kan også bli et helt ordinært år med 10.000 asylsøkere.

Knut Henrik Berntsen.

BEREDT: Knut Berntsen i UDI, jobber nå med en ny beredskapsplan. Der har de sett på flere alternative løsninger hvis årets sommer blir som i fjor.

Foto: Rushda Syed / NRK

– Søker etter tomter over hele landet

– Det vi opplevde i fjor var at det ordinære mottaksapparatet og tjenesteapparatet rundt ikke klarte å ta imot alle som kom, så vi måtte se etter andre måter å gi et verdig innkvarteringstilbud på. I stedet ble det skaffet en rekke eksisterende mottak som hotell og campingplasser, fra dag til dag, uten noe særlig tjenesteapparat rundt, sier Berntsen.

Den situasjonen vil ikke UDI havne i igjen.

– Hvis vi ender opp i en slik situasjon igjen, hvor vi plutselig får masseankomster til Norge, må vi selvsagt bruke noen av de samme virkemidlene. Men nå har vi forberedt bruken på forhånd og inngått flere rammeavtaler, slik at vi får levert tjenestene våre. På den måten har vi et langt ryddigere innkvarteringsforhold nå.

 Westcon-brakker til asylsøkere i Ølensvåg, Vindafjord

BRAKKER: Brakkelandsbyer er et annet av UDIs forslag til løsning ved en eventuell ny flyktningkrise. Her er brakker til asylsøkere i Vindafjord.

Foto: Thomas Halleland / NRK

Nå har UDI forberedt en rekke løsninger som skal begrense bruken av campingplasser og dyre hoteller.

– Telt er det første som blir utløst. Vi har skaffet et telt med plass til 500 personer. Det teltet kan utvides med ytterligere 1500 plasser hvis behovet plutselig melder seg. Vi kommer til å opprette teltplasser med plass til 500 i hvert telt.

Parallelt med oppretting av teltleire vil det også bli laget brakkelandsbyer.

– Det vil foregå på to måter. Den ene er at vi tar i bruk teltene parallelt med oppføring av brakkelandsbyer på tomter vi har forberedt på forhånd. Det andre er at teltleiren konverteres til en brakkelandsby hvis behovet for plasser strekker seg over flere måneder.

UDI har vært på jakt etter statlige tomtearealer over hele landet.

– Det gjelder alt fra tidligere militære områder, samt tomter og eiendommer Statsbygg sitter på. Vi holder nå på med en landsomfattende kartlegging.

Foreløpig er det ikke tatt noen beslutning på hvor brakkelandsbyene og teltplassene skal ligge.

– Vi har ikke begynt å utrede hver enkelt eiendom i detalj. Det vil vi først gjøre etter at vi har opprettet dialog med kommunene det gjelder.

Securitas Ankomstsenter Østfold

TELT: Ankomstsenteret i Råde bruker telt med plass til 20 personer. Samme type telt, men med plass til 500, vil bli tatt i bruk hvis det kommer mange asylsøkere til Norge.

Foto: Rune Fredriksen / NRK

Flytende asylhotell

I tillegg til telt og brakkelandsbyer har UDI skrevet en avtale om leie av 20 flytende asylhotell. Både skip og såkalte floteller.

– De er raske å mobilisere og har plass til mange. Derfor har vi skrevet en rammeavtale på at flotellene kan leveres raskt.

Aktørene som har fått rammeavtalene, har selv redegjort for hvilke havner de ser for seg at flotellene kan ligge til kai, og de har tatt kontakt med flere havner. Blant annet Moss, Oslo og Fredrikstad.

– Flotellene forutsetter at det er en havn som egner seg, så vi vil gå i dialog med kommunene og havnemyndighetene det gjelder. Her kan ting endre seg fort. Selv har vi tatt kontakt med alle kommuner som har havner og flere enn 7000 innbyggere. En mindre kommune vil slite med å levere kommunale tjenester til opptil 500 beboere på slike flytende løsninger.

Bell riva

PÅ VANN: Her er Bell riva, som UDI vil hanke inn i en eventuell ny krise.

Foto: UDI/MW Marine AS

Havnesjef i Moss havn, Øystein Høsteland Sundby, er en av dem som har blitt kontaktet.

For dem er det umulig å ta imot et flytende hotell.

– Moss havn har ikke anledning til å ta imot et slikt skip, fordi vi først og fremst er en containerhavn. Det er ikke forenlig å ha mennesker midt i en containerhavn, forklarer han.

De har nå gitt beskjed om deres havn ikke egner seg.

– Vi er en stor containerhavn og håndterer mange containere daglig. I tillegg skal Jernbaneverket bygge nye Moss stasjon og må legge to spor ut på havna i byggeperioden, som vil legge beslag på enda flere arealer. Da blir det ikke lett å få til et slikt tiltak.

Borg havn i Fredrikstad står også på listen over aktuelle havner, men foreløpig er ikke ordfører Jon-Ivar Nygård kontaktet, opplyser han til NRK.

Borg havn, Fredrikstad

MULIG: Flere norske havner er kontaktet for å ta imot flytende hotell. Fredrikstad og Moss er to av byene som er kontaktet. Her er bilde fra Borg havn.

Foto: Rainer Prang / NRK

– Svært positivt

– Noas er først og fremst veldig positivt innstilt til at man nå får på plass en beredskapsplan, slik at man i langt større grad kan møte asylankomster på kort tid, sier Jon Ole Martinsen, rådgiver i Norsk Organisasjon for Asylsøkere.

I fjor kom det tre ganger så mange asylsøkere til Norge som i 2014.

– Det var veldig mange ankomster på veldig kort tid. På to måneder var det ekstremt høye ankomster i forhold til ordinære år. Da er det veldig viktig at man tar lærdom av det man opplevde i fjor.

Jon Ole Martinsen

FORNØYD: Jon Ole Martinsen i Noas er fornøyd med at myndighetene nå har fått på plass en beredskapsplan.

Foto: Andrea Kluge / NRK

Den akutte fasen i fjor slo dårlig ut for både asylsøkere og UDI, mener Martinsen.

– Det ble til dels dårlige og dyre løsninger for UDI. Når man nå er i forkant av eventuelle større asylankomster, kan man gi bedre fasiliteter til asylsøkerne som er rimeligere for staten, forklarer han.

Han mener løsninger med telt, flytende hotell og brakker vil gi et bedre tilbud til mennesker på flukt.

– Det å bo på et mottak, uansett hvordan det ser ut, er en krevende situasjon. Det å være på flukt og i en ventefase, er vanskelig. Da mener vi at de forslagene man nå vurderer, er bedre enn mange av de akutte løsningene som ble etablert i fjor. Brakker, flotell og telt er bedre akutte midlertidige løsninger.

Flyktninger på Lesvos i Hellas

PÅ FLUKT: Hva som skjer rundt Hellas, vil påvirke flyktningstrømmen til Norge, sier Noas. Her er flyktninger på Lesvos i Hellas.

Foto: BULENT KILIC / Afp

En god beredskapsplan sikrer både økonomi og asylsøkere, slår han fast.

– I fjor ble det betalt svært mye for til dels lite tilfredsstillende akuttplasser, og mange kunne tjene mye penger.

Både UDI og Noas sier det er vanskelig å forutsi hvordan sommeren vil bli.

– Det som vil være det store spørsmålet, er hva som kommer til å skje rundt Hellas, og EU og Tyrkia-avtalen. Andre lands grensepolitikk er helt avgjørende for hvor mange som kommer til Norge.

Så langt i år er antallet lavt.

– Det var det også i fjor på denne tiden, men så kom de høye ankomstene på sensommeren. Foreløpig er det for tidlig å si hva man kan forvente av asylankomster. Jeg ble overrasket over at antallet ble så høyt i fjor, og foreløpig har også UDI nøytrale anslag. Det kan bli et ordinært år med 10.000, men det kan også bli som i fjor.

Flyktninger

KRISE: Europa opplever en flyktningkrise, og hva som skjer i Norge i sommer, avhenger i stor grad av andre lands grensekontroll.

Foto: Santi Palacios / Ap

Vanskeligere å sko seg

Uansett hvor mange som kommer, mener Berntsen i UDI at de er langt bedre rustet nå.

– Vi har inngått de nødvendige avtalene med det private næringslivet, og vi er helt annerledes forberedt nå enn sist.

Så langt har de ikke brukt mye penger på beredskapen. Det er først når en krise utløses at det vil koste penger, forklarer Berntsen.

– Vårt mål er å ha en stor beredskap, men lav kostnad. Når beredskapsplanene utløses, påløper også kostnadene. Da må vi investere i kloakksystemer, vannforsyning og sørge for tilstrekkelig kapasitet på strømanlegget. I tillegg må vi gjerde inn landsbyene, sørge for å få driftsorganisasjonene operative og sikre leveranser av mat også videre.

Målet er å være så raske som mulig, men at ingenting betales før det blir tatt i bruk.

Det skal heller ikke være så enkelt for private aktører å sko seg.

– Det er nettopp det vi nå kan planlegge. Vi tar høyde for at et ordinært mottak ikke har kapasitet. Hvis vi må ha plass til noen på dagen, kommer vi kanskje ikke utenom hotell i en kort periode. Men det er bare til brakkeriggene er levert.