Hopp til innhold
Teltleiren i det tidligere Smart Club-bygget
Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

Norsk flyktning- og asylpolitikk

Oppsummert

Regjeringen har bestemt at ukrainske flyktninger skal få kollektiv beskyttelse i Norge, noe som åpner for raskere saksbehandling og rett til arbeid og opphold i inntil tre år.

  • Fire stortingsparti krev asylbarn-granskning etter NRK-avsløring

    MDG, SV, Raudt og KrF står saman om eit ferskt representantforslag til Stortinget.

    Dei krev at regjeringa granskar korleis hundrevis av einslege mindreårige asylsøkarar har forsvunne sidan 2015 og sjeldan blir leita etter, slik NRK avslørte i desember.

    Partia peikar på at ulike FN-organ har kritisert Noreg for dette i fleire år, og at organisasjonar tett på asylbarn åtvarar om at dei er utsett for kriminalitet, prostitusjon og menneskehandel.

  • Samisk politisk flyktning skal ha fått asyl i Norge

    Andrei Danilov, som søkte asyl i Norge i fjor, skriver på sin egen Facebook-profil at han fått innvilget asyl i Norge.

    Danilov var svært kritisk til krigen i Ukraina, og uttalte seg til flere norske medier om det. Siden kom han til Norge for å søke asyl, siden han fryktet hva hans meninger kan medføre i hjemlandet.

    Han er også aktiv i det samiske samfunnet som strekker seg på tvers av landegrensene i Russland, Norge, Sverige og Finland.

    – Jeg har i dag en gladnyhet. Norges migrasjonstjeneste har tatt en endelig avgjørelse: å vurdere min sak om politisk asyl som et unntak, skriver Danilov.
    NRK skrev om Danilov da han søkte asyl.

  • EUs asylbyrå anbefaler at alle afghanske kvinner får asyl

    EUs asylbyrå EUAA kom i dag med en oppdatert vurdering av situasjonen i Afghanistan. Nå anbefaler byrået at det å være kvinne i Afghanistan uansett hva skal gi rett til asyl i EU-land.

    – Kvinner og jenter er utsatt for diskriminering og forfølgelse under Taliban-regimet, og derfor burde de få asyl i Europa, skriver byrået.

    Jon Ole Martinsen i Norsk organisasjon for flyktninger og asylsøkere (Noas) er glad for anbefalingen.

    – Denne anbefalingen vil også få betydning for norsk asylpraksis. Per nå gir Norge asyl til enslige afghanske kvinner uten nettverk. Men med denne anbefalingen vil UDI måtte åpne opp for å gi alle afghanske kvinner beskyttelse – også de som har familier som er igjen i Afghanistan.

    – Anbefalingen er positiv for alle de afghanske kvinnene som er i Europa som ikke får svar på søknadene sine. Dette blir en brekkstang for dem til å få fortgang i behandlingen og innvilget søknaden om beskyttelse, sier Martinsen til NRK.

    I desember endret Sverige praksis i dette spørsmålet og gir nå full beskyttelse til alle afghanske kvinner.

  • Regjeringen ruster seg for langt flere flyktninger i år

    Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) er forberedt på at det kan komme langt flere enn 35.000 flyktninger til Norge i år.

    Ukraina-krigen har ført til at flere enn noen gang søker beskyttelse i Norge.

    – Vi må forvente at prognosene om ankomster vil endre seg gjennom året. Vi er forberedt på å snu oss raskt rundt dersom situasjonen endrer seg, og har også planer for scenarioer med betydelig flere enn 35.000, sier Mjøs Persen til NTB.

    (NTB)

  • UDI: 40.750 søkte asyl i fjor

    Over 40.000 mennesker søkte beskyttelse i Norge i fjor. Det er nesten 10.000 flere enn i forrige toppår, 2015.

    – Foreløpige tall viser at UDI i fjor mottok 40.750 søknader om beskyttelse, sammenlignet med 31.150 søknader i 2015, heter det i en pressemelding fra Utlendingsdirektoratet.

    34.847 av søknadene i 2022 var fra ukrainere som ba om midlertidig kollektiv beskyttelse.

    (NTB)

Nyhetstips 03030

Er du der det skjer eller vet noe vi burde vite? Ta kontakt på 915 03030 eller 03030@nrk.no