– De svarte slår ring om Obama

Howard University har en helt spesiell plass hos mange svarte amerikanere.

Universitetet – som ligger på en høyde i hovedstaden Washington D.C. – ble grunnlagt i 1876, rett etter den amerikanske borgerkrigen var over. Sammen med Jackson State University i Mississippi, var Howard det eneste stedet hvor svarte kunne få høyere utdanning.

Howard var også et sentralt sted i kampen for de svartes borgerrettighetene. Begrepet Black Power ble kjent her og sit-in-strategien klekket ut.

Skuffet?

Seks ganger så mange afrikaneramerikanere møtte opp ved valgurnene i 2008, enn ved tidligere valg. De ville være med å sprenge det politiske glasstaket. Og de lyktes.

Glassbitene føk til himmels sammen med optimismen og løftene om håp og forandring.

Vi er på Howard for å finne ut om glansen er borte og håpet sluknet, nå fire år senere.

– Om mange er skuffet? Nei, jeg tror ikke det, sier professor Greg Carr som underviser ved Howard.

– Det vi så i 2008, vil vi vanskelig se igjen. Det er bare én første gang – og det å kunne være med og stemme frem den første presidenten av afrikansk-amerikansk opprinnelse var et stort øyeblikk i historien. Og folk forstod at de kunne være en del av denne historien.

– Men jeg tror like mange vil stemme i år. Det er riktig at det ikke er den samme graden av henrykthet, naturlig nok. Det å gjenvelge en president blir ikke det samme. Men støtten til Obama er fortsatt stor, sier Carr.

Han understreker at mange svarte føler en forpliktelse til å støtte presidenten.

– Så støtten og entusiasmen er ikke forsvunnet, den har bare tatt en annen form.

• Kommentar: Hver stemme teller ... i alle fall, telles

Trodde ikke en svart kunne bli president

Ved siden av Gregg Carr sitter Gavette Richardson (21) og Caleb Davis (21) og lytter.

Begge var akkurat noen måneder for unge til å stemme i 2008. Men de drev valgkamp og de sørget for at andre stemte.

– Men nå er det endelig min tur, og ja, det står Obama på valgseddelen, sier Gavette og ler.

– Jeg kommer fra Alabama, og mine foreldre er veldig bevisst historien og kampen for de svartes borgerrettigheter, hvor Alabama fikk en så stor plass. Så de har alltid betraktet retten til å stemme som en stor ære. Og det samme gjør jeg, sier Gavette.

Caleb, som kommer fra Texas, skal også avlegge stemme for første gang. Hans familie pleier ikke å delta ved valg.

– Jeg tror min far stemte for fire år siden, på grunn av Obama, men ingen andre. Verken min mor, min søster eller mine brødre. Jeg kommer fra en familie i Texas, som aldri har hatt noen tradisjon for å stemme. Vi tilhører det man kaller underklassen, og har alltid følt at det middelklassen og overklassen tok del i, som politikken, ikke angikk oss. Vi strevde like mye uansett.

• Les også: Må spare mer og shoppe mindre

– Men noe skjedde etter Obama og 2008. Vi hadde aldri trodd at en svart mann kunne bli president i USA. Nå skal jeg stemme og jeg har overtalt resten av familien også, det var forresten ikke så vanskelig, sier Caleb – og ler godt.

De fleste av deres venner og studiekamerater skal også til valgurnene.

– Håpet som fulgte med å velge den første svarte presidenten, var naturlig nok større da enn nå. Men, ja, jeg tror svarte velgere føler et veldig ansvar for at han skal gjenvelges, sier Gavette.

• Les: - Det handler om at Obama er svart

– Jeg for min del er beæret over at jeg får bruke min første stemme på en svart president. Hva det betyr for meg, min familie og samfunnet jeg kommer fra, er kanskje vanskelig å forstå for dere, som ikke har vokst opp med en slik virkelighet, sier studiekameraten.

• Les: «99 problems but Mitt ain't one»

Trodde han skulle være «mer svart»

Professor Carr legger ikke skjul på at det også er skuffelse over presidenten blant de svarte.

– Skuffelsen går på at presidenten ikke har vært klarere på rasespørsmålet. Samtidig tror jeg de fleste forstår at presidenten er president for hele USA og ikke bare de svarte.

– Men de hadde nok trodd at han skulle gjøre mer for at deres identitet og tradisjoner skulle bli like viktig, synlig og naturlig som de hvites. Det er godt mulig det var urealistisk, men håpet var nå der.

– Mange synes han også gjør for lite i fredsspørsmål, fred er viktig i den svarte ideologien. Så det skuffelse over at USA fortsatt bruker mye penger på krigføring i utlandet, i stedet for å kunne investere det her hjemme.

– Og så er det selvsagt det som resten av velgerne i USA er opptatt av, økonomi og arbeidsplasser.

– Arbeidsledigheten blant svarte, både menn og kvinner, er dobbelt så høy som den nasjonale ledigheten på 7,9 prosent. I tillegg er mange skuffet over den manglende prioritering av et godt offentlig skoletilbud. Mulighetene for utdanning og jobb går hånd i hånd for de svarte i USA. Uten det vil ikke mange nok løfte seg videre opp i samfunnet.

– Selv om regjeringen har varslet reformer, lener de seg mot private løsninger – som mange svarte fortsatt ikke har råd til, sier Carr.

På presidentens plusside lister professoren opp likelønnsloven og den nye helsereformen, som han beskriver som ikke perfekt, men en god begynnelse av et verdig tilbud for alle.

– Loven om likelønn mellom menn og kvinner og et mer rettferdig helsesystem, er de to tingene utenom utdanning, som betyr mest for meg personlig. Helsesystemet gir en sikkerhet som mange i vår nærhet ikke hadde før, sier Gavette.

Caleb mener presidenten – og andre – la lista vel høyt i 2008.

– Jeg forstod vel allerede da at det ville bli vanskelig å oppfylle løftene og håpene. Spesielt hos dem som var mest begeistret, sier han.

De to unge velgerne mener Obama har oppfylt deres forventninger – og ikke skuffet dem.

– Som ung afrikaneramerikaner så har Obama gjort det meste av det jeg trodde han skulle gjøre. Da han ble valgt i 2008, gav han mange av oss håp, ikke minst håp om forandring til det bedre – og jeg synes vi er på vei, sier Gavette.

Fortjener fire nye år

Studentene er skjønt enige om at Obama fortjener en periode til. Deres professor er derimot ikke fullt så begeistret for presidenten.

– Han er egentlig ikke min idealkandidat. Jeg hadde ønsket meg en som var tydeligere. Men, det er ikke noe bedre alternativ.

– Mitt Romney er en forretningsmann, og har solgt seg inn som det. Det er effektivt overfor dem som ikke tenker nøye over hva det betyr. Men jeg tror vi vil få en politikk som ikke vil gavne de nederst i samfunnet, hvor mange i vår gruppe fortsatt tilhører.

• Siste: Spår at Obama vinner valget
• Les: Slik pleier delstatene å stemme

– Obama på sin side burde fortalt amerikanerne langt tydeligere at de fleste av jobbene som har forsvunnet de siste årene under den økonomiske krisa, ikke kommer tilbake.

– Den amerikanske arbeidsstyrken trenger å bli reutdannet og studentene må lære seg andre og nye ting. Vi må bli mer konkurransedyktige, for å konkurrere med Kina, India og Vest-Europa – hvor de har fokus på jobber for fremtiden.

– Obama har innsett dette, det tror jeg Romney ikke har. Og får han til – under forutsetning at han blir gjenvalgt – denne reorienteringen, vil jobbspørsmålet løse seg selv.

Svarte må oppover i samfunnet

Samtidig, alle tre er enige om at politikken til Demokratene og Obama er bedre for deres gruppe enn et republikansk styre og en republikansk president.

– Jeg, som kommer fra en fattig familie, er avhengig av at det finnes offentlige tilbud, slik at jeg kan få den utdanningen som jeg ønsker meg. Jeg er den eneste i min familie som tar høyere utdanning. Obama har lagt en politikk som er viktig for meg og andre i samme situasjon, sier Caleb.

– Mye av det Mitt Romney vil foreslå, hvis han president, vil nok påvirke afrikaneramerikanere som gruppe, eksempelvis kutt i stipender, ulike velferdsprogrammer og tilgang til støtteordninger.

– Mange svarte har ikke den samme økonomiske muligheten som et stort flertall av de hvite, så hverdagen vil nok bli vanskeligere og fremtidsmulighetene mindre, mener Gavette.

– Vi forventer vel ikke at Mitt Romney skal ha en politikk som fører de svarte oppover i samfunnet. Heller ikke Barack Obama har pekt på afrikaneramerikanere som gruppe og sier ”dette er til dere”. Men han har en politikk som vi nyter godt av og som fører oss i riktig retning. Det er måten han hjelper oss – i vår bevissthet, sier Caleb.

Professor Carr trekker frem et moment til, domstolene.

– Det er store utskiftninger på gang, både i delstatsdomstolene og i høyesterett. Av hensyn til både kvinners rettigheter, som abort, og valgordningen, hvilke formelle krav du må oppfylle for å stemme, er det viktig at liberale dommere erstattes med liberale dommere.

– Lederen av høyesterett har en svært konservativ agenda og trenger en motvekt. Så jeg foretrekker at Obama foretar de neste utnevnelsene og ikke Mitt Romney, sier Carr.

Spent stemning og litt frykt

Både professoren og de to studentene er enige om at det vil være en stor nedtur hvis Obama ikke får fortsette.

– De svarte vil si det er et rasespørsmål. Andre vil si det var fordi han ikke gjorde nok for å rette opp igjen landet. Svaret vil avhenge av hvem du spør, mitt svar vil være ulikt en annen fra en annen gruppe, sier Gavette.

– Folk er ikke fornøyd med hvor landet er i dag, samtidig tror jeg mange forstår at det var store problemer å løse. Situasjonen ville vært den samme hvis det var John McCain som vant i 2008, fortsetter hun.

• Les: Obama avbrutt av abortmotstander

Caleb har bestemt seg for at han ikke vil se altfor mørkt på det – skulle Romney vinne.

– Jeg vil ikke være enig i retningen landet da går i, men jeg vil respektere ham og forvente at han gjør sitt beste. Men det vil være skuffelse, medgir han.

– En Mitt Romney-regjering vil fremstå som et så utdatert bilde av USA som folk ikke lenger tror på, mener professoren og er den hardeste dommeren over fremtiden som kan være rett rundt hjørnet.

Gavette sier det er stor spenning i miljøet om Obama vil klare å vinne nok delstater, til å sikre gjenvalget.

– Vi er både spente og ivrige. Jeg merker det på veldig mange. Og vi frykter litt hva som kommer.

Professoren derimot er mest spent på hva som venter etter valget, selv om Obama skulle bli gjenvalgt.

– Republikanerne har jobbet hardt for å begrense valgdeltakelsen via juridiske krumspring og formelle krav, noe som rammer minoritetene. Planen er tydelig å profittere på stemmefordelingen, som en mulig strategi til seier. Og der Karl Rove har investert pengene sine, lukter det trøbbel, sier Carr.

– Blir det en svært knapp seier til Obama, kan vi komme til å se både uthaling og søksmål i dagene og ukene som kommer, både når det gjelder opptellingen av stemmer og gyldigheten av valgsedler. Men jeg håper det ikke går slik.

Vil bli betraktet som en taper

Greg Carr er klar på at taper Obama gjenvalget, vil han på kort sikt bli stemplet som en politisk taper à la Jimmy Carter, som også kun fikk en periode.

– Han vil bli betraktet som en mislykket president – en som kalte på samhold, men som ikke klarte å gjøre noe med det.

– På lang sikt, tror jeg den politiske arven etter ham vil stå seg godt. Likelønnsloven og helsereformen vil stå som milepæler, lik arven som Harry Truman etterlot seg, og man vil si han var en viktig president, selv med kun fire år.

– Men inntil demografien endrer seg om en del år, vil han av mange bli betraktet som den siste sjansen USA hadde til å velge annerledes på lang lang tid. Og skuffelsen kommer til å være enorm.

– Klarer han gjenvalget, vil det sende et signal om at USA har endret seg for alltid. Og jeg tror han vil bli sammenlignet mer med Ronald Reagan enn Bill Clinton og Theodore Roosevelt.

– Reagan var også en splittende politisk figur, men han fikk æren for å ha ”gjenskapt et sterkere Amerika”. Det samme tror jeg Obama kommer til å få, avslutter Carr.